Studiets oppbygging

Toårig profesjonsmasterprogram på 120 studiepoeng som utdanner lærere med solid kompetanse i matematikk og didaktikk som er relevant for barnetrinnet.
  • Campus Rotvoll idyll

Innhold og mål

Studentene vil utvikle gode kunnskaper om hvordan barn lærer matematikk, og om hvordan de som lærere skal kunne arbeide med elever på ulike måter slik at læring kan skje.

Et overordnet mål er at de skal bli sentrale ressurspersoner i matematikkfaget. Studiet er preget av en nær kobling til praksisfeltet, og det omfatter et selvstendig, praksisnært forskningsarbeid innenfor matematikkdidaktikk. Dette arbeidet presenteres i en masteroppgave.

Grunnskolelærerstudenter kan få vitnemål som grunnskolelærer etter det første året. Studenter som fullfører masterstudiet får omgjort en del av studielånet sitt (i 2013 50.000 kroner) til stipend (se lånekassens nettsider).

Studiet bygger på de tre første årene av fireårig grunnskolelærer eller allmennlærerutdanning eller annen lærerutdanning med minst tre års varighet, og som er slik at den oppfyller kravene til å kunne få bachelorvitnemål. For å bli tatt opp til masterstudiet kreves 60 studiepoeng i matematikk innenfor bachelorgraden, med bestemte karakterkrav. 

Organisering av studiet

Det første året skal gi studenten innføring i vitenskapelig tenkemåte, ulike perspektiv og fokus på matematikkfaget og forskningsbasert kunnskap om barns og unges matematiske utvikling. Andre studieår er organisert rundt studentens eget forskningsarbeid med skriving av mastergradsoppgave. 
I studiet vil det bli lagt opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer. Undervisningen vil for en stor del bli lagt i blokker. Mellom de undervisningsintensive periodene legges det opp til ulike former for egenaktivitet nært knyttet til praksisfeltet, og til arbeid i kollokviegrupper og nettklasserom.

En viktig arbeidsform vil være seminarer, der studentene får ansvar for å presentere stoff fra bøker eller artikler som utgangspunkt for drøftinger blant deltakerne på det aktuelle kurset. Skriftlig og muntlig dokumentasjon av kunnskapsutvikling i praksisfeltet og ellers i studiet vil være viktig, og her vil ulike sjangrer tas i bruk.To av emnene på det første året har eksamen etter første semester og to etter andre.

Du kan ta studiet på deltid, og tar da ett emne per semester. Metodeemnet ligger alltid på høsten i andre studieår, mens resten av andre studieår kan tas i et tempo tilpasset den enkeltes ønsker og behov for deltidsstudenter.

Masterveker master første år studieåret 2015-16

Samlingar haust 2015

  • Veke 34, tysdag til fredag (18.august-21.august)
  • Veke 36, måndag til torsdag (31.august-3.september)
  • Veke 39, måndag til torsdag (21.september-24.september)
  • Veke 42, måndag til torsdag (12.oktober-15.oktober)
  • Veke 44, måndag til torsdag (26.oktober-29.oktober)
  • Veke 48, måndag til torsdag (23.november-26.november)

Samlingar vår 2016 (enno ikkje heilt fastlagt)

  • Veke 3, måndag til torsdag
  • Veke 5, måndag til torsdag
  • Veke 7, fellesemnet og 5-10
  • Veke 9, fellesemnet og 5-10
  • Veke 11, skoleovertaking
  • Veke 13, 4 dagars samling for både 5-10 og 1-7
  • Veke 15, berre 1-7 og emnet Kreativitet og estetikk, 4 dagar
  • Veke 17, fellesemnet og 5-10
  • Veke 19, berre 1-7 og emnet Kreativitet og estetikk, 1 dag

 

Kontakt

For mer informasjon kontakt:

Utskrift
Del eller legg til som bokmerke