Studiets oppbygging

Litt om innholdet i studiet

• En generell innføring i fagbevegelsens historie og samfunnsrolle.
• Det politiske og ideologiske grunnlaget for fagbevegelsen.
• Hvordan arbeidslivet og organisasjonene har forandret seg fra tida rundt 1850 og fram til våre dager.
• Hva fagbevegelsen har hatt å si for utviklingen av demokratiet og velferden.

Temaer

Strukturen er lagt opp slik at du som student må nærme deg stoffet både tematisk og kronologisk.

Den tematiske tilnærminga er delt i tre:

• Arbeidsliv, organisering og avtaleverk,
• Demokrati og velferd,
• Økonomi og ideologi.

Et sentralt tema i studiet er hvordan mange av de rettigheter vi i dag ser på som selvsagte ble identifisert av fagbevegelsen og kjempet frem opp gjennom historien. I dag er flertallet av disse rettighetene lovfestet, men svært mange kom først inn i tariffavtalene som ble kjempet frem. Normalarbeidsdagen er bare ett av mange eksempler på dette.

Fagbevegelsens historie delt i fire epoker

Perioden fra 1850 til første verdenskrig tar for seg utviklinga fra de første forsøkene fram til en velorganisert fagbevegelse. Bondebevegelsen og de Venstre-inspirerte arbeiderforeningene tilhører forløperne til fagbevegelsen og oppsto i denne epoken. Det samme gjør thranitterbevegelsen med sine 30.000 medlemmer. Perioden fra 1914 til 1945 tar for seg klassekamp, konfliktdemping og okkupasjonstid. I denne perioden legges fundamentet for utviklingen av velferdsstaten. Fra 1945 til 1975 ligger fokus på "den sosialdemokratiske orden", utviklingen av velferdsstat, her diskuteres også spirene til en ny radikalisering på 1970-tallet, mens tida deretter handler om høyrebølgen, framveksten av fagforeninger utenfor LO-familien, avindustrialisering og globalisering.

Arbeidstakerorganisasjonenes roller

Fagbevegelsen har spilt – og spiller – en veldig viktig rolle som samfunnsaktør. Å skaffe seg kunnskap og forståelse om dette, kan være avgjørende. Fagbevegelsens ideologi og standpunkter har det stått kamp om siden starten, og med de nye utfordringene verden står overfor nå, vil arbeidstakerorganisasjonene opplagt spille en rolle i samfunnsutviklinga. Dette studietilbudet vil være et godt grunnlag for en bredere forståelse av hvordan dette kan skje.

Arbeidsformer og samlinger

Undervisningen er samlingsbasert og nettstøttet, i form av forelesninger, studentpresentasjoner, seminarer, diskusjoner og ekskursjoner.

Studiet har til sammen 6 samlinger, fordelt på 2 samlinger á fire dager og 4 samlinger á tre dager.
Samlingsdatoer - med forbehold om endring:

• 1. samling: 30. september - 3. oktober 2015 - Trondheim
• 2. samling: 25. november - 27. november 2015 - Trondheim
• 3. samling: 27. januar - 30. januar 2016 - Sørmarka
• 4. samling: 10. mars - 12. mars 2016 - Trondheim
• 5. samling: 20. april - 23. april 2016 - Sørmarka
• 6. samling: 6. oktober - 7. oktober 2016 - Trondheim

Eksamen er planlagt til 7. oktober 2016.

Vi benytter den digitale læringsplattformen it's:learning til kommunikasjon og samarbeid.

Obligatoriske arbeidskrav

• Studenten skal velge ut ca 200 sider selvvalgt pensum. Dette må være godkjent senest 14 dager etter første samling.
• I løpet av studiet skal studenten levere et sammensatt individuelt arbeid (bestående av foredrag og skriftlig innlevering) forankret i selvvalgt pensum.
• Tre arbeider løst i gruppe med tema fra fellespensum.

Vurderinger

• Obligatoriske arbeidskrav vurderes med godkjent/ikke godkjent.
• Skriftlig eksamen i faget gjennomføres i tredje semester.

Emnebeskrivelse

Fullstendig oversikt over dette studiets innhold, forventet læringsutbytte, arbeidskrav, vurdering og pensum finner du i emnebeskrivelsen. Studiet har emnekode LVUT8043. Emneansvarlig er førsteamanuensis i samfunnsfag Roar Madsen.

Vi tar forbehold om endringer.