Norske studenter er i snitt fornøyde med eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner. Gjennomgående er studentene minst fornøyde med individuell oppfølging og veiledning, mens arbeidslivsrelevans og læringsutbytte får best vurdering. Disse resultatene gjenspeiles også i HiST-studentenes svar.
Når det gjelder helhetlig tilfredshet er studentene våre i meget stor grad enige i at de går på det studieprogrammet de helst vil gå på (4,3 poeng). Totalt sett er studentene også forholdsvis fornøyde med studieprogrammet de går på (3,9 poeng). Resultatene ligger på cirka samme nivå som i fjor.
Flere av våre studieprogram skårer svært godt på helhetlig tilfredshet, og det er gledelig å se at Grunnskolelærer 1-7 med vekt på realfag befinner seg på Topp fem-listen over tilfredse grunnskolelærerstudenter i Norge.
Nytt i denne undersøkelsen er et sett spørsmål om praksis. Nasjonalt er studentene i stor grad positive til praksisopplæringen (3,9), mens de er minst tilfredse med kommunikasjonen mellom praksissted og høyskole/universitet (3,1). HiST sine resultater på dette området er henholdsvis 3,89 og 3,02.
Undersøkelsen viser at selve byen, faglig interesse samt forventet arbeid etter studiet er viktigst for studentene m.h.t. valg av studieprogram.
Studentene er mest tilfredse med hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff. 3,53 poeng indikerer imidlertid kun middels tilfredshet på dette området.
Undersøkelsen kartlegger høyest tilfredshet på områdene det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet (4,03 poeng) samt det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet (3,87 poeng).
Best ut kommer området det lokale studentdemokratiet med 3,72 poeng, noe som indikerer middels tilfredshet.
Studentene mener i stor grad at studieprogrammet evner å være faglig utfordrende (4,16 poeng).
Studentene er mest fornøyde på området praksisopplæring generelt samt de faglige utfordringene i praksisopplæringen (begge 3,89 poeng).
Aktuelt studieprogram vurderes som relevant for aktuelle yrkesområder (4,42 poeng), fremtidige jobbmuligheter (4,29 poeng). Aktuelt studieprogram gir også i stor grad kunnskap som er viktig i arbeidslivet (4,29 poeng) samt ferdigheter som er viktige i arbeidslivet (4,24 poeng).
Studentene mener i stor grad at eksamens- og innleveringsoppgavene krevde forståelse og resonnement (4,18 poeng) samt har handlet om sentrale deler av lærestoffet (4,01 poeng).
Studentene er mest fornøyde med områdene samarbeidsevne (4,02 poeng) samt evne til å jobbe selvstendig (3,94 poeng).
3 av 10 studenter har som mål å oppnå karakterer godt over gjennomsnittet. Om lag halvparten nevner sitt mål som noe over gjennomsnittet.
Studentene er forholdsvis motiverte for studieinnsats (3,9 poeng). Studentene opplever imidlertid egne karaktermål som forholdsvis krevende (3,86 poeng).
Studentene er i meget stor grad enige i at de går på det studieprogrammet de helst vil gå på (4,3 poeng). Totalt sett så er studentene forholdsvis fornøyde med studieprogrammet de går på (3,9 poeng).
Studentene er i liten grad enige i at studieprogrammet informerer godt om mulighetene for utveksling til utlandet (2,73 poeng) samt at studieprogrammet legger godt til rette for utveksling til utlandet (2,9 poeng).
Studentene benytter seg i størst grad av forelesning (4,63 poeng) samt skriftlig arbeid til innlevering (3,94 poeng) som undervisnings- og arbeidsform.
Undervisnings- og arbeidsformer som bidrar mest til læring er praksisperioder (3,96 poeng), forelesninger (3,95 poeng) samt skriftlig arbeid til innlevering (3,9 poeng).
”Gjennomsnittsstudenten” bruker om lag 33 timer pr. uke på faglig aktivitet, om lag 18 timer pr. uke på læringsaktiviteter organisert av institusjonen, drøye 15 timer på egenstudier, om lag 6 timer pr. uke på betalt arbeid, om lag 1,5 timer på ubetalt arbeid samt om lag 1,2 timer pr. uke på annet ubetalt arbeid.
Betalt arbeid, ubetalt arbeid samt annet ubetalt arbeid (ideelle organisasjoner eller liknende) vurderes alle som forholdsvis lite relevante for egen utdanning.