Barnevern med kjærlighet

Thrana disputerte for doktorgraden sin nylig, med avhandlingen "Kjærlighet og sosialt arbeid. En studie av kjærlighetens betydning i barnevernets praksis."

Studien hennes utforsker forholdet mellom kjærlighet og sosialt arbeid. Hovedspørsmålet som stilles er: Hvilken betydning har kjærlighet i barnevernets praksis? HiST-førsteamanuensisen har intervjuet ungdommer og ansatte i barnevernstiltak. Foreldres erfaringer i møte med barnevernet er også inkludert i studien.

Kjærlighet som profesjonell kompetanse

– Barn og ungdommer i barnevernet trenger voksne som viser dem kjærlighet. De fleste flyttes rundt, og har mistet den naturlige kjærlighetsrelasjonen til sine foreldre. Derfor må profesjonelle forholde seg til de unges behov, sier Thrana. Hun definerer kjærlighet som mye større enn empati og nestekjærlighet. I tillegg er fysisk nærhet og å se og anerkjenne hver enkelt ungdom viktig. Hilde Marie Thrana vil ikke at kjærlighet skal defineres som en "metode". 

Holdt ut med meg – uansett!

– Kjærlighet er en dimensjon som inkluderer både utholdenhet og empati.  Å holde ut over tid, er en viktig suksessfaktor. Bare kjærligheten holder ut å stå i det som er vanskelig, sier Thrana. Hun har intervjuet ungdommer i barnevernstiltak og på sommerleir, og har sett og opplevd situasjoner på nært hold. 

En av "verstingene" roste en av de ansatte som han hadde fått et nært og godt forhold til: "Hun holdt ut med meg, uansett stygge ting jeg sa eller gjorde. Og hun vekte meg hver dag så jeg kom meg på skolen i tide."

– Hvordan har du det?

En annen "problemungdom" husket veldig godt da hun omsider ble sett av en lærer som spurte: "Hvordan har du det?" "Endelig. Det spørsmålet har jeg venta på lenge!" svarte jenta, som da var på full fart ut på skråplanet og ut av videregående. Men med en tett og god relasjon til en sosialarbeider – som bygget opp sjøltilliten innenfra over tid, ble hun et av de gode tallene i statistikken. Fra å være et utskudd som ingen hadde tro på gikk hun ut av videregående med topp-resultater.

Ikke akkurat teknisk etat ...

– Når barnevernet er organisert på samme måte som teknisk etat ... da er det ikke så enkelt. Disse ungene har behov som strekker seg utenfor åtte-til-fire mandag til fredag. De er ikke "ferdig" klokka 16. Vi trenger fleksibilitet i kontakten og systemet. Det må bli mer på de unges premisser. De trenger noen som bryr seg også på kvelder og helger, sier Thrana. Hun mener også at tiltakene vanligvis har altfor kort varighet: - For å få til en varig, indre endring må tiltakene gå over flere år.
– Det er vanskelig å endre systemet og byråkratiet, men helt sikkert ikke umulig!

Undervisning om kjærlighet

Studentene som studerer til barnevernspedagog ved Høgskolen i Sør-Trøndelag får nå nyte godt av Hilde Marie Thranas forskning og nye tanker:
– Ja, jeg jobber med et undervisningsopplegg for studentene på sosialfagene våre, i tillegg til forskningen, sier Thrana.

Hør NRK-intervju med Hilde Marie Thrana om kjærlighet i barnevernet.

• Les hele doktorgradsavhandlingen

Fakta om studien:

• Thrana har intervjuet 14 ungdommer og hatt fokusgruppeintervju med ansatte. Studien inkluderer også data fra forskningsprosjektet «Det nye barnevernet» (DNBV), som bygger på intervju av 388 foreldre som har vært i kontakt med barnevernet.
• Studien foreslår kjærlighet som en kjernekompetanse i relasjonsarbeid i sosialt arbeid og barnevern, der kjærlighet både inngår i sosialarbeiderens etiske kompetanse og kan anses som en form for anerkjennelse i arbeid med utsatte grupper i samfunnet.
• Hovedperspektivene er kjærlighet forstått som nestekjærlighet og kjærlighet som en form for anerkjennelse.

Vurderer du å studere til barnevernspedagog? HiST har også master i barnevern.