På vei inn i fusjon

Økt kvalitet i tverrfaglig helse- og sosialutdanning

Fra 1. august 2015 vil Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for sykepleierutdanning være slått sammen til Fakultet for helse- og sosialvitenskap. I oppløpet til fusjon med NTNU, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund har mye arbeid blitt lagt ned i å få på plass den interne fusjonen først.

Utviklingen av det tverrfaglige har hatt en sentral plass, og dekan Solrun Valen mener det å jobbe med kvalitet internt gir et godt grunnlag for å gå inn i en større fusjonsprosess. Avdelingene har klare studieløp rettet inn mot konkrete yrkesgrupper som sykepleier, radiograf eller sosionom. Samtidig er det i arbeidslivet krav til samhandling yrkesgruppene imellom, og den samhandlingen mener dekanen det er viktig å danne grunnlaget for allerede i utdanningen.

- Så mange utfordringer i arbeidslivet krever at vi må jobbe på tvers. Vi har fortsatt en del å gå på før vi er der fullt ut innen forskning og utdanning, men det er her potensialet i fusjon ligger.

Det er mange svar dekanen mener det er viktig å få på plass nå. Hvordan blir vi nok fremtidsrettet? Greier vi å få på plass miljø som står seg over tid? For studentene er hun ikke i tvil om hva som er best.

- For studentene vil både den interne og den store fusjonen gi et mye mer sammenhengende utdanningsløp. Og de har muligheten til å bli kjent med de andre yrkesgruppene i sektoren allerede under utdanning. For framtida er det kanskje det viktigste vi må få til.

Med respekt for ulikhetene kan vi skape en god helhet i lærerutdanningen

På avdeling for lærer- og tolkeutdanning er man klar på hvor man vil. Drømmebildet er et eget utdanningsvitenskaplig fakultet hvor både 1-7 og 5-10 består som egne utdanninger med en tydelig profesjonsforankring og at tegnspråk og tolk knyttes enda nærmere lærerutdanningen.

- Vår avdeling er veldig omforent internt om hvor vi vil, både studentutvalget, avdelingsstyret og tillitsvalgte står sammen og det er en styrke, sier dekan Camilla Nereid.

Dekan Camilla Nereid er bevisst på at det er delte meninger om fusjonen. Hun er innstilt på å jobbe for å lykkes med det hun omtaler som et arrangert ekteskap.

- For noen er dette en ren «love-match». Vi på lærer ser det nok mer som et arrangert ekteskap. Jeg er tilhenger av arrangerte ekteskap så lenge alle er enig om at det er det det er og er innforstått med at det krever jobbing.

Det viktigste er å ha respekt for ulikhetene og anerkjenne at det er «rom for alle». Dekanen mener at utfordringene i stor grad ligger i frykten for å miste sine styrker på bekostning av noe annet, i stedet for å se hvordan ulikheter kan spille sammen og dra nytte av hverandre.

Nereid understreker at det er forskjell på å undervise på barne- og ungdomstrinnet og å undervise i videregående skole, og den ene tilnærmingen må ikke vike for den andre. Når ansvaret for lærer- og lektorutdanning legges til en og samme institusjon vil det være mulig å tenke et helhetlig løp for 1-13 tilpasset en heterogen skolehverdag som krever et mangfold av kompetanse og lærertyper.

- Sammen kan vi gi studentene en profesjonsutdanning hvor det beste fra disiplinfaglig og profesjonsfaglig forskning, kombinert med tette bånd til praksisfeltet, gjør dem rustet til å gå inn i et yrkesfelt med behov for og forventning om kontinuerlig utvikling. Sammen kan vi utdanne lærere som gir barn og unge kunnskap, selvtillit og fremtidsoptimisme. Sammen kan vi utgjøre en enda større forskjell, sier Nereid.

Ingen dårlige utfall for Handelshøyskolen i Trondheim

For dekan Espen Gressetvold ved Handelshøyskolen i Trondheim er fusjonen et velkomment skritt videre i en utvikling av økonomimiljøene som har pågått over flere år.

Kontakten mellom økonomimiljøene i Trondheim har lenge vært tett. I 2009 gjennomførte Næringsforeningen i Trondheimsregionen i samarbeid med HiST og NTNU en mulighetsstudie for å se på mulighetene til å forbedre og styrke utdanningstilbudet innen økonomi og ledelse i Trondheim. Espen Gressetvold opplever at fusjonen tar tak i mange av aspektene ved denne mulighetsstudien med fornyet kraft.

- Vi har mye mer potensiale i Trondheim innenfor økonomiutdanningene enn det vi frem til i dag har maktet å vise frem. Problemet er at vi har vært spredd på ulike lokasjoner og i ulike organisasjoner. Med fusjonen øyner jeg håp om at vi etter hvert kan sammenligne oss med anerkjente institusjoner i Norge og internasjonalt. Nå har vi Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik blitt med på laget, med til dels det samme studietilbudet som Handelshøyskolen, i tillegg til at Ålesund har en spesialisering innen International Business.

Gressetvold sier at de fem økonomimiljøene som inngår i fusjonen så langt har diskutert organisering, men først og fremst fag.

- For oss er det ingen dårlige utfall. Med fusjonen vil vi styrkes på alle våre tre hovedområder – vi utdanner jo i dag siviløkonomer, samfunnsøkonomer og sivilingeniører innenfor industriell økonomi.

En fremtid preget av teknologi

Dekan Einar Hjorthol ved Avdeling for teknologi har også ledet gruppen som har utarbeidet forslag til en felles plattform for fusjonen. Hjorthol er opptatt av at fusjonen skal være en prosess som skal bli så bra for samfunnet som mulig. Og han ser tydelige trekk for hvilken vei det bærer:

- I fremtidsforskningen er de utpregede vekstområdene helse, utdanning og teknologi. Dette vil prege utdanningssektoren fremover. Fokuset vi må ha er hvordan vi skal henge med på det racet som går stadig fortere.

Og samfunnet har behov for spisse høykompetente fagmiljø og kvalifiserte kandidater som kan gå rett ut i arbeidslivet og anvende den kompetansen de har tilegnet seg. Det å finne gode arenaer for å diskutere med næringslivet og å få frem arbeidslivets stemme blir en viktig oppgave i arbeidet som nå kommer med å forme den nye institusjonen. Dekanen mener det er avgjørende at man går inn med en positiv nysgjerrighet på hva fusjonen innebærer og hvilke muligheter gir det til den enkeltes fagmiljø.

Samfunnsmessige utfordringer som rent vann, sanitær, bolig, service er områder det vil være behov for kompetanse innen, også i fremtida, og selv om oljebransjen nedbemanner kraftig er det stadig nye prosjekter som sørger for lav arbeidsledighet innen bransjen. Ingeniørutdanning er og vil fortsatt være et smart utdanningsvalg, mener Hjorthol.

- Alt tyder på at fremtida vil være veldig teknologipreget. Min ambisjon er at vi etter fusjonen kommer til å sette den nasjonale agendaen teknologisk.

Informatikkmiljø som utfyller hverandre

På Avdeling for informatikk og e-læring er det er god stemning for fusjon med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og NTNU forteller dekan Per Borgesen.

Borgesen skisserer entusiastisk hvordan man kan snakke om fire områder i informatikkfaget; teknologi, anvendelse, informasjonsvitenskap og informasjonssikkerhet. Informasjonsteknologi (IT) handler om å utvikle maskinvare, programvare og nettverk. Når man snakker om informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) handler det som regel om anvendelsen av teknologien. Informasjonsvitenskap tar for seg samfunnsperspektivet på teknologien, og går vitenskapelig til verks på spørsmålet om hva informasjon er. Og så kommer sikkerhet inn som et vesentlig moment.

- IKT brukes jo overalt, og er en stor del av alle deler av samfunnet. Det er en stadig veksling mellom teknologiske nyvinninger og anvendelsen av dem. IKT har definitivt en endrende kraft, men det gjør oss også sårbare. Da blir sikkerhet et vesentlig aspekt.

Gjøvik har et nasjonalt ledende miljø innenfor informasjonssikkerhet. Ålesund har hovedvekten innenfor dataingeniørutdanning (teknologisk fokus), men Borgesen fremhever en del interessante koblinger mot andre fagområder, slik som maskin og automasjon som er relevante blant annet for skipsfart. HiSTs styrke ligger innenfor dette med anvendelse – bruken av IKT-understøttelse i organisasjon og ledelsesprosesser og bruk av IKT i læringsprosesser. NTNU har noe innenfor alle områdene, men er nok tyngst på IT-teknologi og informasjonsvitenskap, sier Borgesen.

- Det skjer en utvikling i anvendelsen av IKT innenfor stadig nye områder. E-helse, velferdsteknologi, eiendomsrett til informasjon, samhandling over geografiske avstander og læringsteknologi er bare et knippe av områder som allerede preger utviklingen innenfor informatikkfaget. Informatikk har evnen til å forandre verden. Det må vi ha med oss når vi utvikler informatikkfaget fremover, sier Borgesen.