En ”levende skjærgård” forutsetter vern av biologiske verdier i sjøen
01.08.2002
På land har det de siste 30 årene foregått en utstrakt kartlegging og verdifastsetting av naturområder.
Tilsvarende systematisk kunnskap om hvor de verdifulle marine områdene er lokalisert langs kysten mangler vi.
Havforskningsinstituttet ønsker å bidra til å kartlegge og kartfeste viktige biologiske verdier i sjøen, dvs. kystnære
fiskeressurser, slik som gyteplasser og oppvekstområder for marine larver og yngel, vegetasjonsforhold og marine
naturtyper. Det skal i første omgang gjøres gjennom Tvedestrandsprosjektet, som ferdigstilles i januar 2003. |
|
Verdens største dypvannskorallrev oppdaget ved Røst
02.08.2002
Havforskningsinstituttet har funnet og kartlagt det som viser seg å være det største dypvannskorallrevet noensinne
av Lophelia-typen. Det ligger på en bratt og ulendt del av eggakanten utenfor Røst i Lofoten, nord for Trænadypet.
Det er 35 km langt og flere km bredt. Det ligger på mellom 300 og 400 meters dyp. |
|
Kysttorsk: Genetiske analyser påviser lokale bestander
03.08.2002
En ny genetisk studie av torsken langs Skagerrakkysten, fra Østfold til Vest-Agder, er gjennomført. Resultatene
viser store genetiske forskjeller mellom individuelle torsker, men også at torsker fra samme lokalitet er mer lik
hverandre genetisk. Dette tyder på at kysttorsken er delt inn i separate, lokale bestander som bare i begrenset
omfang blander seg med hverandre.
|
|
Ny sensor for nøyaktig måling av botnkontakt og tauetid
04.08.2002
Måling av nøyaktig tauetid eller tauedistanse er viktig for utrekning av sveipt areal eller avsilt volum i tokta for
mengdemåling av torsk og hyse med botntrål. Særleg har dette blitt meir aktuelt når dei statistiske analysane
av historiske data viser at ein oppnår ein klar gevinst i presisjon ved å nytta enda kortare tauetid enn dei 30
minutta vi nyttar i dag på kvar stasjon. |
|
Norsk-arktisk torsk: Eggmenga gir bra varsel om årsklassestyrke
05.08.2002
Rekrutteringa av norsk-arktisk torsk er svært variabel. Mange faktorar verkar inn på kor stor overlevinga blir
frå gyting til tre år gamal torsk. No vil Havforskingsinstituttet samle all kunnskapen til ein ny prognosemodell som
skal brukast i bestandsberekningane av norsk-arktisk torsk.
|
|
Kolossale følgjer av ein ekstra varmegrad
06.08.2002
Høg sjøtemperatur i Barentshavet og Norskehavet gir god rekruttering og høg vekst hos dei fleste fiskebestandar.
Dette skuldast eit innfløkt samspel mellom fleire fysiske og biologiske tilhøve. Ein fattig varmegrad ekstra kan
auke torsken sitt loddekonsum med heile ein million tonn lodde. Slikt blir det torskevekst av.
|
|
Kan vi dyrke fjordane våre?
07.08.2002
Kan vi auke produksjonen i fjordane våre ved å skape ei kunstig oppstrøyming av næringssalt frå djupare vasslag?
Inst i Lysefjorden i Rogaland skal dette no testast ut. Her vil det bli etablert eit ferskvassdrive blandingssystem
for å få det næringssaltrike vatnet opp, for dermed å få ein mykje større og meir stabil algeproduksjon i dei øvre
vasslaga. Lukkast vi med dette forsøket, kan det skape grunnlag for m.a. dyrking av skjel i elles næringsfattige norske
fjordar. |
|
|
Godt og rikt kystmiljø – ren mat
08.08.2002
Havforskningsinstituttet skal være en kunnskapsleverandør for ansvarlig bruk av mulighetene i kystsonen og har
opprettet et eget Senter for kystsone for bedre å kunne ivareta denne oppgaven. |
|
|
Slutt på bifangst av sei og torsk i sildetrål
11.08.2002
Fangstseksjonen ved Havforskingsinstituttet fekk god nytte av si lange røynsle med bruk av skiljerist i trål då dei
i løpet av to fiskesesongar greidde utvikla ei rist som i praksis sorterer ut all bifangst av stor sei. Det viser seg også
at tapet av sild er lik null. |
|
Notfanga torsk best til oppdrett?
12.08.2002
Ved å bruka not i staden for snurrevad, oppnår ein høg overleving av torsk og symjeblæra vert ikkje punktert.
Dermed kan ein unngå mellomlagring av torsk i flatbotna merdar. Torsken kan dermed lagrast på eller nær
fangstfeltet i vanlege seilagringsposar. Ved å fora slik torsk over sommaren, kan ein forsyna marknaden med fersk
torsk ut over hausten og vinteren.
|
|
Perspektiver for havbeite i Norge
13.08.2002
Hummerfisket i Norge er i dag på et minimum i forhold til
for ca. 60 år siden. Da utgjorde fangstene 30–40 % av det
totale uttaket i Europa. Fisket har derfor liten kommersiell
betydning, men i kystområdene er det stor interesse for
å bygge opp bestandene igjen.
|
|
Tapte garn er en internasjonal utfordring
14.08.2002
Garn og andre fiskeredskaper som
blir mistet på fiskefeltene, fører til
store økonomiske tap. På dypere
vann kan garn fiske over lang tid og undersøkelser viser at dette “spøkelsesfisket”
i de mest uheldige tilfellene kan vare i fem til syv år.
|
|
|
