Til innhold
kontakt | utskrift | nettstedskart | søk:
 
| english

september 2003

Overvåking av strålefare fra sunket russisk ubåt
02.09.2003
Statens strålevern er sekretariat for og leder Kriseutvalget for atomulykker. Havforskningsinstituttet er faglig rådgiver i Kriseutvalget med spesielt ansvar knyttet til spørsmål om radioaktiv forurensning i det marine miljø og mulig påvirkning på fiskeressursene. I pressemelding 30. august vurderer Statens strålevern at det ikke er akutt strålefare fra ubåten som sank ved innløpet til Murmanskfjorden natt til sist lørdag. En eventuell forurensning på lengre sikt vil bli oppdaget gjennom de etablerte overvåkingsprogrammene som fortløpende måler radioaktivitet i blant annet Barentshavet.
Overvåking av strålefare fra sunket russisk ubåt
Forsøksanlegg for kunstig oppstrømning på plass i Lysefjorden
03.09.2003
21. august ble et forsøksanlegge for kunstig oppstrømning av næringsrikt dypvann ferdig montert utenfor Lysebotn i Lysefjorden i Rogaland. Formålet med forsøksanlegget er å undersøke muligheten for storskala dyrking av alger innenfor et begrenset fjordområdet.
Forsøksanlegg for kunstig oppstrømning  på plass i Lysefjorden
Kampen mot lus på oppdrettsfisk: Løsningen ligger i genene
08.09.2003
Over 500 ulike arter med parasittiske krepsdyr er funnet på fisk i Nord-Atlanteren. En av de best beskrevne av disse artene er lakselus ( Lepeophtheirus salmonis). Denne parasitten er kjent for alle som har befatning med laksefisk, enten ved fiske eller i sammenheng med oppdrett.
Kampen mot lus på oppdrettsfisk:  Løsningen ligger i genene
Velferd og trivsel hos oppdrettsfisk
08.09.2003
Havforskningsinstituttet har de siste årene bygd opp laboratorier og gjennomført prosjekter som omfatter atferd hos laks i merder, trivselsatferd og læring hos kveite, bedøvelse av fisk, vaksineskader, sansebiologi m.m.. Fra 2004 vil Havforskningsinstituttet få en egen forskningsgruppe for 'Fiskevelferd og oppdrettsmiljø'.
Velferd og trivsel hos oppdrettsfisk
Skjelettdeformasjoner
08.09.2003
Laks og ørret har i dag langt bedre vekst enn tidligere. I oppdrettsnæringens første fase var det viktigste å få fisken til å overleve og vokse. Effektive vaksiner gjør også at sykdomssituasjonen i hovedsak er under kontroll, og at antibiotikabruken er minimal. Som en følge av dette er oppmerksomheten i dag dreid mer over mot fiskevelferd, produksjonskvalitet og kvalitet på slaktefisk.
Skjelettdeformasjoner
Lokalisering av oppdrettsanlegg
08.09.2003
I forbindelse med havbruk innebærer begrepet lokalisering at vi må vurdere bæreevnen der vi vil plassere et oppdrettsanlegg, og tilpasse miljøpåvirkningene etter denne bæreevnen. Dette blir mer aktuelt ettersom anleggene blir større og det blir vanskeligere å finne nye områder for oppdrett.
Lokalisering av oppdrettsanlegg
Silde- og brislingundersøkelser i fjordene høsten 2002
09.09.2003
Høsten 2002 var 0-gruppe indeksene for brisling lave i alle fjordområdene. Dette var fjerde året på rad med generelt dårlige forekomster av 0-gruppe brisling på Vestlandet, også i det tradisjonelt viktige brislingområdet Hardangerfjorden/ Sunnhordland. Siden 1968 har Havforskningsinstituttet foretatt akustiske mengdemålinger i utvalgte fjorder langs kysten. I dag omfatter undersøkelsene kyststrekningen fra svenskegrensen til Varanger. Mengdeindeksene av brisling er grunnlaget for prognoser for neste års kyst-og fjordfiske.
Silde- og brislingundersøkelser i fjordene høsten 2002
Nytt økosystemtokt i Barentshavet
12.09.2003
I desse dagar føregår ein ny type tokt i regi av Havforskingsinstituttet, eit såkalla økosystemtokt. I løpet av to månader skal det dekke både hydrografi, plante- og dyreplankton, pelagisk fisk som lodde, sild og polartorsk, og botnfisk som torsk, hyse og blåkveite. I tillegg skal det gjerast observasjonar av sel, kval og sjøfugl.
Nytt økosystemtokt i Barentshavet
Telletokt eller integrerte tokt? - Ja takk, begge deler
15.09.2003
Overvåkning av sjøpattedyr er tradisjonelt blitt gjort på egne tokt der hovedhensikten er å beregne størrelsen på vågehvalbestanden. Såkalte integrerte tokt som nå innføres ved Havforskningsinstituttet, vil gi oss bedre innsikt i hvor sel og hval finner mat på ulike tider av året. Da vil vi også vite med større sikkerhet om vi er på riktig sted til riktig tid når vi skal foreta ordinære telletokt.
Telletokt eller integrerte tokt? - Ja takk, begge deler
Med 'Fridtjof Nansen' i Afrika
17.09.2003
Norske forskningsfartøy pløyer ikke bare norske farvann. FF Dr. Fridtjof Nansen som driftes av Havforskningsinstituttet og eies av NORAD, er et viktig hjelpemiddel i det fiskerifaglige bistandsamarbeidet mellom Norge og det sørlige Afrika.
Med 'Fridtjof Nansen' i Afrika
Hvordan står det til under havflaten?
18.09.2003
Med fokus på det marine miljøet kan du lørdag 20. september bl.a få innblikk i hvordan skjell fungerer som miljødetektiver. Da går Forskningsdagene 2003 av stabelen på Zackariasbryggen. Fra kl 1200 til 1600 kan du besøke Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Zacken og lære om hvordan blåskjell kan avsløre miljøsyndere, hvordan kamskjell kan fortelle oss om klimaet for åtte tusen år siden og hva som egentlig er forskjellen på en oppdrettslaks og en villaks.
Hvordan står det til under havflaten?
Forskning for store og små
23.09.2003
Havforskningsinstituttets forskningsstasjon var svært godt besøkt av både store og små da Forskningsdagene 2003 gikk av stabelen i Bergen i helgen. Gutter og jenter, damer og menn i alle aldre lot seg imponere og engasjere av gyrodactylus, lakselus, blåskjell og kamskjell og hva forskerne vet om disse.
Forskning for store og små

Havforskningsinstituttet
Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen
Tlf.: 55 23 85 00, Faks: 55 23 85 31
E-post: post@imr.no