Havets nyttevekster – også som parasitter og snyltere
De mikroskopiske algene er havets nyttevekster. Vi forbinder dem med primærproduksjonen – med våroppblomsting, groe i sjøen – og naturligvis også med problemene rundt giftige blåskjell. Det finnes et vell av arter, med ulike vekstmønster og tilpasninger. Vi har studert en av de særeste . . . en parasitt! [31 Mar 2005 12:24] |  |
|
Hva gjør trålen med fisken?
I en årrekke har Havforskningsinstituttet jobbet med utvikling av seleksjonsredskaper som skal gjøre at uønsket fisk – enten feil sort eller for liten fisk – slippes løs. Men forskerne vet ennå ikke nok om hvordan det går med fisken som går gjennom seleksjonsinnretningene. [31 Mar 2005 08:58] |  |
|
Hvor driver eggene til kysttorsk og skrei etter gyting?
Selv om kysttorsk og skrei ansees som egne bestander vet vi at begge kan benytte samme gytefelt og også gyte til samme tid. Da skulle man også forvente at gyteproduktene (egg/larver) driver nordover til de samme oppvekstområdene. Tradisjonelt har det likevel vært antatt at mesteparten av skreiyngelen havner i Barentshavet, mens mesteparten av kysttorskyngelen havner i kystnære farvann. Hva kan forklare en slik separasjon og kan man utelukke blanding av gyteproduktene?
[29 Mar 2005 10:42] |  |
|
Hummeren er fremdeles fredet
1. mai 2005 trer det i kraft nye regler for fangst av hummer. De nye reglene er resultatet av en revisjon der målet har vært å forenkle regelverket og samtidig styrke vernet om hummeren som en truet art.
[17 Mar 2005 14:09] |  |
|
Et mysterium er løst
Den underlige røde ormen oppdaget av MAR-ECO forskere viser seg å tilhøre en helt ny familie. Det er ikke en orm eller mark som de trodde, men har mer til felles med virveldyr. I en artikkel i Nature i dag løses gåten. [17 Mar 2005 10:18] |  |
|
Vår i sjøen
Hvert år er det en våroppblomstring av planteplankton langs kysten vår dominert av en algegruppe som kalles kiselalger. De er uten flageller (svømmetråder), og kan derfor ikke svømme. Kiselalgenes våroppblomstring er naturlig, og et viktig næringsgrunnlag for det nye dyrelivet i havet hvert år. Vi vet at den kommer, men ikke nøyaktig når eller hvilke arter som vil dominere. [17 Mar 2005 10:46] |  |
|
Hva skjer med rømt oppdrettslaks?
Rømming av oppdrettslaks blir sett på som en av de største miljøutfordringene for norsk havbruksnæring. Sannsynligvis har rømming en negativ effekt på våre ville laksebestander, men ingen vet omfanget av problemet og heller ikke hvor den rømte oppdrettslaksen tar veien. Etablering av nasjonale laksefjorder i Norge er omdiskutert og forventet effekt er dårlig vitenskapelig underbygget. Vandrer rømt fisk raskt ut av fjordsystemene vil effekten av de nasjonale laksefjordene være marginal. Havforskningsinstituttet starter i sommer et større prosjekt som tar sikte på å undersøke overlevelse og vandringsmønster til rømt oppdrettslaks. [16 Mar 2005 09:46] |  |
|
Søker om prosjekt til 20 millionar
Havforskingsinstituttet har søkt på eit EU-prosjekt som kan gje instituttet 20 millionar kroner dersom det vert godkjent. Søknaden er sendt inn i eit samarbeid med andre europeiske forskingsinstitusjonar, og i mai vil ein få signal på om søknaden kjem til å bli godkjent. [11 Mar 2005 13:10] |  |
|
MONCOZE
Havforskningsinstituttet har, i samarbeid med Nansensenteret og Meteorologisk institutt, utviklet et av verdens mest avanserte operasjonelle system for å forbedre kapasiteten til rutinemessig overvåkning, varsling og forvaltningsrådgivning av kystens marine miljø og økosystem, kalt MONCOZE. [11 Mar 2005 09:34] |  |
|
Skattejakt – i MAR-ECO materialet
Materialet som ble samlet inn på sommerens MAR-ECO ekspedisjon, inneholder mange skjulte skatter. – Vi oppdager stadig noe nytt, avslører Odd Aksel Bergstad. Prosjektlederen forteller at preparering av materialet, besøk av gjesteforskere, seminarer og rekruttering av studenter har stått på agendaen. [08 Mar 2005 14:40] |  |
|
Genetikk-ekspressen
Hvordan skille kysttorsk fra skrei – hurtig og effektivt? Havforskningsinstituttet har utviklet en hurtigmetode for gentesting! Ved hjelp av én spesiell DNA analyse, såkalt PanI-analyser, kan vi i løpet av 24 timer få svar på hvilken type torsk man har fått i fangsten. Metoden prøves ut under årets skreitokt i Lofoten. [07 Mar 2005 09:55] |  |
|
|
