Underviser med grisetang og knokler
Hvert år besøker rundt 6000 skoleelever Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Mens kunnskapen befinner seg på innsiden av museumsdørene, er det ofte på utsiden at den formidles best.
![]() |
| Fem engasjerte elever. Ine Pedersen, Sara Strømeng. Tiril Alstad Øvernes og Ingeborg Liahjel Eriksen i samtale med lærer Jan Höper ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Alle foto: Cathrine Paus, Tromsø Museum - Universitetsmuseet |
– Hva er dette for slags tang? Jentegruppa på fem ved Tromsdalen videregående skole studerer nøye det de finner i fjæra. Hviner litt når tangloppa spretter og brennmaneten skyller inn mot fjæresteinene.
Jentene går første året på toppidrett med realfag og er på feltskole for forskerspirer ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet (TMU). De har fått i oppdrag av museets biolog Jan Höper å finne sauetang, grisetang, tanglopper og annet levende liv i fjæra. Det de finner skal studeres nøye i mikroskopet etterpå.
Ikke så langt unna, også på utsiden av TMU, forsker 3. klasse ved Prestvannet skole på steinalderen.
– Se jeg fant en fot, sier en stolt Kristin Skaarbø. De har gravd i jorda med samme utstyr som de profesjonelle arkeologene. Litt bortenfor lærer Marianne Giæver elevene å spikke med flintkniv.
Formidler forskning
Undervisningstjenesten til TMU tilbyr barn og ungdom nye måter å lære både gammel og nyere vitenskap på.
– Vårt mål er å formidle egen forskning her ved Universitetsmuseet til elevene. Alt fra biologi og zoologi til arkeologi og samisk etnografi. Vi følger skolenes læreplaner i alt vi gjør, sier museumslærer Marianne Giæver ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet.
Året rundt kan skoleelever få lære om vår kultur- og naturarv på en engasjerende måte gjennom besøk hos TMU. Sesongen er så vidt i gang og det venter mange lærerike opplevelser for skoleelevene både i og utenfor Tromsø.
![]() |
| – Se jeg fant et bein. Kristin Skaarbø ved Prestvannet skole i Tromsø kan muligens bli en av fremtidens arkeologer. |
«Et dykk i Darwins reisekiste» der kunnskap om evolusjonsteorien formidles, «Vikinger i nord» der elevene inviteres inn i vikingetida gjennom dramaturgi og vikingespill. Når de spektakulære kvalene kommer inn i fjordene i november blir det «Kvalfeber». Hva sier den nyeste forskningen og hvor store er knølhvaler i virkeligheten?
Midt i blinken
– Undervisningsopplegget treffer elevene godt, de liker å holde på med slike basale ting. Særlig i en tid der sløydsalene legges ned på skolene.– Dette er midt i blinken, sier lærer Grethe Salvesen ved Prestvannet skole i Tromsø.
Elevene får tilsendt materiale både før og etter besøket. Spesielt det populærvitenskapelige tidsskriftet «Ottar» som museet gir ut blir flittig brukt i undervisningen.
Nede i fjæra leter elevene ivrig etter flere arter. I følge Jan Höper er det tøft å overleve i fjæra. Elevene er ivrige og tar med tilbake mer enn de har fått beskjed om. Blant annet en flott sjørose som de vil se nærmere på under mikroskopet. Brennmaneten derimot må de la ligge. Lukta av den er det ingen som liker innendørs.


