Prestisjefylt «Marie Curie» - kandidat på K .G. Jebsen-senter for havrett
Claudia Cinelli ved K.G. Jebsen-senter for havrett (JCLOS) på Jurfak, er innreisende forsker med et prestisjefylt stipend: Marie Curie-stipendet fra EU.
| På Jurfak med prestisjefylt stipend: Claudia Cinelli. Foto: Trude Haugseth Moe |
Cinelli har mottatt stipendet for å gjennomføre et forskningsprosjekt om rollen til EU i Arktis, hvilke ulike næringsinteresser som fins, hvordan de opptrer og hvilket ansvar de har for miljøet.
– JCLOS i Tromsø er perfekt for det jeg vil forske på, sier Claudia Cinelli.
Mandag skal hun holde en workshop om resultatene fra sitt første år i prosjektet, som nå er halvveis. Ledende professorer fra Norge, Italia, Storbritannia, Italia og Nederland kommer for å delta. (Se faktaboks)
Arktis satsningsområde for EU
Hun forklarer at forskning på Arktis er et satsningsområde innenfor EU nå. Det blir sett på som et utfordrende område med mange motstridende interesser mellom økonomiske og miljømessige hensyn.
Det var i 2008 EU lanserte Arktis som interesseområde. EU ønsker å utvikle et regelverk for Arktis og man trenger mer forskning på området for å utvikle en strategi for bærekraftig utvikling.
– Så mitt prosjekt var veldig relevant for EU.
Hun forklarer at tre faktorer må være på plass for at man skal kunne konkurrere om Marie Curie-stipend:
Det ene er at du må ha en CV som viser at du har studert eller forsket i flere EU-land. (Cinelli har tatt master i jus i Italia, PhD-grad i Spania, samt hatt forskningsopphold i Nederland og i Norge tidligere)
K.G. Jebsen-senter for havrett har best ekspertise
![]() |
| Claudia Cinelli "i felten" ved isbreen Sarkofagen på Svalbard. Foto: Ui |
I tillegg må emnet være relevant for EUs satsningsområder, og ikke minst, må forskningstemaet og vertsinstitusjonen «matche» hverandre.
– Vertsinstitusjonen må selvsagt ha den beste ekspertisen på området og fagmiljøet må være prestisjefylt - og det er absolutt JCLOS, forklarer Claudia.
Hun forteller at også vertsinstitusjonen blir grundig evaluert av EU-kommisjonen før stipendet tildeles.
– Leder ved JCLOS, Tore (Henriksen) s CV var viktig, han har høy ekspertise og er «high profile» innen miljøet, forklarer Cinelli.
Fjær i hatten
– Man må komme gjennom et nåløye for å få slike engasjementer, så det er klart at det er en fjær i hatten at det blir plassert i Tromsø, sier Tore Henriksen, leder av JCLOS.
– Det å ha en «Marie Curie» ved senteret bidrar også til at vi knytter kontakter med hennes fagmiljøer rundt omkring i Europa, og vi etablerer kontakt med nye gode samarbeidspartnere. Hun skaper også aktivitet på senteret, ved å arrangere seminarer og lignende. Vi ser det som veldig positivt at Tromsø ble regnet som et egnet sted til dette stipendet, sier Henriksen.
På nettsidene til EU som omhandler forskning står det om Marie Curie-stipendet at det skal støtte «de beste, mest lovende forskerne fra hvor som helst i verden.» Det kan Forskningsrådet bekrefte:
Veid og funnet tunge nok
– Forskerne som blir vurdert til Marie Curie er veldig gode, de er i toppsjiktet. For institusjonene som får «Marie Curie-stemplet» er det viktigste at de har blitt evaluert av internasjonale evaluatorer. De har blitt veid og funnet tunge nok for bevilgning. De må være blant de 10 prosent beste i søkerbunken. Det er et kvalitetsstempel, sier Per Magnus Kommandantvold, i Forskningsrådet.
Han oppfordrerflere norske institusjoner til å søke om å både få og sende ut Marie Curie-forskere. Forskningsrådet opplever at alt for få norske institusjoner ser muligheten til å få gode forskere inn og ut av universitetene, sammenlignet med andre europeiske land.
Glad i Tromsø
Claudia har vært i Tromsø før. I 2009 var hadde hun et forskningsopphold her mens hun tok Phd-graden sin. Det var da hun planla å komme tilbake.
– I loved the place, utbryter Claudia med et smil.
I like stor grad som hun liker kvaliteten på forskningsmiljøet, setter hun pris på livet her.
– Jeg liker den familiære stemninga her; det er et lite samfunn, alle er vennlige, og jeg føler meg aldri alene, sier Cinelli.
- Været er selvsagt…vel, annerledes enn hjemme , smiler Claudia.
– Men det er nettopp derfor jeg liker det. Mørket, fjellene, landskapet….Dere nordmenn har et så nært forhold til naturen; det er lærdom jeg tar med meg, avslutter Marie Curie- stipendiaten.
|
Om Marie Curie-stipendet: se her. Om Claudia Cinellis post doc-prosjekt, se her Om workshopen "The EU as a global actor in the Arctic", se her. |
|

