Etterlatte ved brå død i Nord-Norge
Erfaringer med hjelpeapparatet og mestring i et kulturelt perspektiv.
Formål:
- Å undersøke hvilken type hjelp har etterlatte ved brå død i Nord-Norge har fått fra det offentlige hjelpeapparatet, frivillige organisasjoner og sosialt nettverk.
- Hvilken forståelse har hjelpeapparatet av etterlattes hjelpebehov, hva blir konkret gjort overfor etterlatte og hvorvidt er kulturforståelse et aktuelt tema?
- På hvilken måte brukes tradisjonelle samiske normer og ritualer i sorgbearbeiding?
- Hvilke forhold ved samisk kultur og levesett har vært med på å styrke etterlattes evne til mestring?
Forskningsdesign:
Forskningsprosjektet “Etterlatte ved brå død i Nord-Norge” har samlet data fra to utvalg, “Kommune studien” og “Etterlatte studien”, og anvender både kvantitativ (spørreskjemaer) og kvalitativ (dybde intervju) tilnærming.
“Kommune studien”(selvadministrert spørreskjeam): Kommuneleger og/eller leder i kommunens krisegruppe som var ansvarlige for å gi oppfølging av etterlatte i alle kommuner I Nord-Norge (n=88) og utvalgte kommuner i sør-samisk område (n=9, Trondheim, Engerdal, Røros, Snåsa, Røyrvik. Steinkjer, Lierne, Namnskogan and Levanger) og Svalbard (n=1), ble kontaktet og informert om studien. Totalt var det 93 kommuner som sa seg villige til å ta del i studien (RR: 60 %).
“Etterlatte studien”(selvadministrert spørreskjema): Kommuneleger og/eller leder i kommunens krisegruppe som var ansvarlige for å gi oppfølging av etterlatte i alle kommuner I Nord-Norge (n=88) og utvalgte kommuner i sør-samisk område (n=8, Engerdal, Røros, Snåsa, Røyrvik. Steinkjer, Lierne, Namnskogan and Levanger), ble kontaktet og anmodet om å rekruttere etterlatte fra kommunen til spørreskjema undersøkelsen. Til sammen ble 437 forespørsler distribuert, og av disse ble 151 samtykkeskjema returnert, med totalt 244 samtykke fra etterlatte. Responsraten for spørreskjema undersøkelsen blant de etterlatte (N=244) var 74 % (n=180).
Inklusjonskriteriene for “Etterlatte studien” var:
1) Deltakere matte være voksne (18 år eller eldre)
2) Etterlatte ved brå død (ulykker, plutselig barnedød, selvmord og drap)
3) Tid siden dødsfallet matte være minimum seks måneder og opptil 7 år
“Etterlatte studien”(kvalitative dybde intervju): Etterlatte som hadde sagt seg villige til å ta del i intervju undersøkelse, ble i etterkant av spørreundersøkelsen kontaktet for gjennomføring av intervju i hjemkommunen. Dybde intervjuene ble gjennomført i utvalgte områder og totalt var det 31 etterlatte frau like samiske områder som deltok. De etterlatte var norske, samiske og kvenske bosatt i to utvalgte områder i Finnmark fylke, kyst og by område i Troms fylke, i lulesamisk område i Nordland fylke og sør-samisk område i Nordland og Nord-Trøndelag fylke.
Spørreskjemaer:
Følgende selvadministrerte spørreskjema ble brukt i “Kommune studien”:
- The Community Questionnaire (Dyregrov, 2003)
Følgende selvadministrerte spørreskjemaer ble brukt i “Etterlatte studien”:
- General Health Questionnaire (GHQ-28) (Goldberg & Williams, 1988)
- Resilience Scale for Adults (Friborg et al., 2005)
- The 22-item Impact of Event Scale (IES-22) (Horowitz, Wilner & Alvarez, 1979)
- The Inventory of Complicated Grief (ICG; Prigerson et al., 1995)
- The Posttraumatic Growth Inventory (PTGI, Norwegian version NKTVS, 2007)
- The Assistance Questionnaire (Dyregrov, 2003)
Dybde intervjuet var basert på en intervjuguide:
I den kvalitative delen av prosjektet ble det brukt en fenomenologisk tilnærming hvor målet var å få innsikt i hvordan etterlatte i ulike kulturelle kontekster og tradisjoner erfarer og relaterer seg til det samme fenomenet, å være etterlatt ved brå død. Den kvalitative intervjuguiden fokuserte på de etterlattes erfaringer med hjelp og støtte fra det offentlige hjelpeapparatet og deres naturlige sosiale nettverk. I tillegg fokuserte guiden på de etterlattes sorgprosess og mestring i deres kulturelle kontekst.