Statsvitenskap handler grunnleggende om politikk. Sentrale tema i faget er makt, demokrati, politisk samhandling og organisasjon og ledelse. Ettersom politikk kommer i mange former og størrelser gir mastergradsprogrammet mulighet til å studere politikk på alle nivå: internasjonalt, nasjonalt, regionalt eller kommunalt.
| Varighet: | 2 År |
| Studiested: | Tromsø |
| Studiepoeng: | 120 |
| Gradsnavn: | Master i statsvitenskap |
| Opptakskrav: | Bachelorgrad i statsvitenskap eller tilsvarende |
| Søknadsfrist: | 15. april |
| Søknadskode: | 5039 |
Statsvitenskap tar for seg politikk i alle dens former og på alle nivå: internasjonalt, nasjonalt, regionalt og kommunalt. Dette åpner for stor spennvidde, med politisk samhandling, makt, demokrati og organisasjon som sentrale tema. Gjennom masteroppgaven og emnene får studentene mulighet til å spesialisere seg ytterligere i en av statsvitenskapens subdisipliner, så som internasjonal politikk, offentlig politikk, komparativ politikk eller politisk teori, samt fordype seg i et nærmere avgrenset forskningsområde. Masterprogrammet vil også gi studentene innsikt i statsvitenskapelig metode og forskningsetikk og søke å skape en forståelse for de forskjellige metoders styrker og svakheter i forhold til subdisipliner og forskningsprosjekter.
Mastergradsprogrammet i statsvitenskap består av en opplæringsdel og en masteroppgave. Opplæringsdelen består av 40 studiepoeng obligatoriske emner og 30 studiepoeng valgfrie emner. De obligatoriske emnene skal sikre et godt faglig og metodisk grunnlag for arbeidet med masteroppgaven. Valgemnene gir studentene mulighet til å velge et fagområde som de ønsker å fordype eller spesialisere seg i, bl.a. med henblikk på masteroppgaven. Emner fra andre institutter utdanningsinstitusjoner kan, etter søknad, godkjennes som valgfrie emner.
Masteroppgaven er en viktig del av studiet og har et omfang på 50 studiepoeng. Oppgaven gjennomføres som et enkelt forskningsprosjekt og kan enten være en drøfting av en problemstilling på grunnlag av studier av relevant litteratur, eller en analyse av et tema med utgangspunkt i innsamlede data. Hovedvekten av arbeidet skal gjøres i 3. og 4. semester, men instituttet ser det som svært viktig at studentene bestemmer seg for tema allerede i løpet av andre semester.
Mastergradsprogrammet i statsvitenskap består av 120 studiepoeng, som fordeler seg som følger:
Obligatoriske emner:
Valgemner:
Masteroppgave:
For mer informasjon om oppbyggingen av studiet, se tabellen under.
Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Ferdigheter
Studentene skal kunne:
Kompetanse
Studentene skal kunne:
For opptak til mastergradsprogram i statsvitenskap kreves avlagt bachelorgrad hvor en fordyping på minimum 90 studiepoeng i statsvitenskap inngår, eller tilsvarende. Fordypningen skal inneha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000 nivå (påbygningsnivå) eller tilsvarende. Metode inngår som obligatorisk emne. Det stilles et faglig minstekrav for opptak på karakteren C, som regnes ut fra et gjennomsnitt av karakterer i fordypningsemnene.
Undervisningen består av forelesninger, seminarer og veiledning. Undervisningsform og omfang er for øvrig nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.
Eksamen og vurdering
I hovedsak vil følgende eksamensformer benyttes:
Hjemmeeksamen over oppgitt tema, hjemmeoppgave over selvvalgt tema, skoleeksamen eller muntlig.
Kombinasjon av hjemmeeksamen og skoleeksamen anvendes på de fleste emnene. Muntlig eksamen brukes på enkelte emner, men alltid i forbindelse med masteroppgaven.
Disse eksamensformene er valgt for å prøve studentene i forskjellige typer kunnskap. Videre gir det studentene mulighet til å utvikle sin skriftlige og muntlige kompetanse, og til å fremstille sin kunnskap på ulike måter. Mens skoleeksamen er valgt for å kontrollere at studentene har tilegnet seg oversikt og breddekunnskap i emnet, brukes hjemmeeksamen for å teste evnen til faglig fordypning i en problemstilling og til å besvare slike problemstillinger på en selvstendig måte. Muntlig eksamen benyttes på enkelte emner for å prøve studentenes evne til muntlig fremstilling og til å utvikle en problemstilling i direkte dialog med en samtalepartner. Muntlig kan også brukes til å teste breddekunnskap og til å komme med presiseringer eller oppklare misforståelser i forhold til en skriftlig besvarelse.
Det vil være muligheter for å få innpasset et utenlandsopphold i mastergradsprogrammet etter avtale. Det anbefales at utenlandsoppholdet legges til andre eller tredje semester av studieprogrammet. Universitetet i Tromsø har avtaler med universiteter over hele verden, som studenter kan benytte seg av når de ønsker å studere ved et utenlandsk universitet.
Linker til universitetenes hjemmesider finner du her
I tillegg gir sentrale utvekslingsavtaler ved UiT Norges arktiske universitet mulighet til å reise til blant annet Russland, Norden, Australia og Nord-Amerika.
