Hovedrapport for plattformgruppen
Fra Hiofwiki
Innhold |
Innledning
Bakgrunn
Her er en kort redegjørelse om initiativet bak etableringen av læringsplattformgruppen:
- 16. desember 2005: Studiekvalitetsutvalget initierer to parellelle utredningsløp mht. læringsplattformer for HiØ. 1) Studieseksjonen ber lederen for IT-drift kartlegge hva en implementering av en ny versjon av Blackboard vil innebære, og 2) Arbeidsgruppa for undervisningsstøttesystemer (UV-gruppa) blir bedt om å gjennomføre en utredning med utgangspunkt i fire konkrete spørsmål knyttet til læringsplattformer (behov, krav til opplæring og support samt økonomi).
- 22. februar 2006: UV-gruppa anbefaler at man oppretter en egen læringsplattformgruppe for å evaluere noen utvalgte læringsplattformer. Behovet for en slik utredning ble begrunnet med problemstillinger og erfaringer som har dukket opp knyttet til f. eks. åpen kildekode, studentmedvirkning og mappevurdering.
- 3. mars 2006: Studiekvalitetsutvalget vurderer anbefalingen fra UV-gruppa. Det foreslår at det nedsettes en egen læringsplattformgruppe som får i oppdrag å evaluere noen utvalgte læringsplattformer. Gruppa skal evaluere Blackboard som er høgskolens egen læringsplattform. Ellers står gruppa fritt til selv å konkretisere mandatet og rammene for evalueringsarbeidet. Læringsplattformgruppa får frist ut året til å gjennomføre evalueringsarbeidet.
- 21. april 2006: Læringsplattformgruppa blir konstituert.
- Juni 2006: På bakgrunn av forespørsel om tid avsatt til utredningsarbeidet ber ledelsen plattformgruppa om å avgrense seg til en evaluering av tre læringsplattformer.
- Desember 2006: Innlevering av evalueringsrapport til Studiekvalitetsutvalget.
Mandat for evalueringsarbeidet
Læringsplattformgruppa har i stor grad selv definert mandat og rammer for eget evalueringsarbeid. I utgangspunktet tok gruppa sikte på å gjennomføre en bred evaluering av mange forskjellige læringsplattformer. I juni 2006 ble det imidlertid lagt føringer på at man skulle begrense seg til å evaluere tre læringsplattformer. Vi har valgt å presisere mandatet dit hen at vi skal:
- velge ut tre læringsplattformer (LMS) for evaluering (hvorav Blackboard skal være den ene)
- utarbeide kvalitetskriterier for evalueringen
- vurdere læringsplattformene i forhold til kvalitetskriteriene
- sammenligne egne vurderinger med lignende evalueringer av læringsplattformer
- skrive rapport der vi vurderer styrker og svakheter til tre utvalgte læringsplattformer
Kompetanseutvikling bør sees i sammenheng med videre satsing på utvikling av et digitalt læringsmiljø. Her forholder vi oss til de føringer UV-gruppa har kommet fram til. UV-gruppa endret våren 2006 fokus fra et rent LMS-perspektiv til et videre perspektiv med fokus på e-læring generelt. Høgskolens vurdering av LMS må sees i forhold til strategi for e-læring generelt. Dette diskuteres i neste kapittel.
Arbeidet i prosjektgruppen
I den første prosjektfasen arbeidet gruppa med å utvikle kriterier for evaluering av læringsplattformene. Etter en del diskusjoner bestemte vi oss for å legge vekt på pedagogiske kvalitetskriterier. Her skiller vi mellom samarbeidslæring, tradisjonell undervisning og studentstyrte aktiviteter. I tillegg har vi tatt med brukervennlighet og “økonomi og teknisk administrasjon” som kriterier.
Ledelsen bestemte at gruppa skulle avgrense seg til å vurdere tre læringsplattformer. Ved siden av Blackboard, som er høgskolens nåværende offisielle læringsplattform og som vi derfor eksplisitt ble bedt om å vurdere, har vi sett på Fronter og Moodle. Fronter ble valgt, fordi dette er den mest brukte kommersielle plattformen ved høgskoler og universiteter i Norge. Den er også mye brukt i grunnskoler og videregående skoler i Østfold. Moodle ble plukket ut som den alternative læringsplattformen basert på åpen kildekode. Denne plattformen brukes av en annen høgskole i Norge (Høgskolen i Nesna) og noen andre høgskoler i Skandinavia (blant annet lærerhøgskolen i Stockholm). I evalueringen i kapittel 2 vurderer vi styrker og svakheter ved disse tre plattformene i forhold de kvalitetskriteriene som er definert på forhånd. Evalueringen er gjennomført ved at gruppedeltakerne først har testet ut plattformene individuelt. Deretter har vi diskutert muligheter og begrensninger i mindre grupper og til slutt i plenum. Vi har ikke gått gjennom alle funksjonene i de utvalgte plattformene, men vi har konsentrert oss om å teste funksjoner vi mener er relevante for å tilfredstille de kvalitetskriteriene som er oppgitt. I tillegg til det individuelle arbeidet har vi hatt flere samarbeidsmøter (hele og halve dager) i løpet av året. Vi har dessuten hatt en todagers arbeidssamling på Hankø. Arbeidsprosessen vår er dokumentert på høgskolens wikisider under wiki.hiof.no. Wiki har blitt brukt som samskrivingsverktøy gjennom hele prosjektet. Samskrivingen har fungert slik at deltakerne har skrevet inn tekstforslag som andre i gruppa har bearbeidet videre.
Deltakere i arbeidsgruppen
Det har vært en bred representasjon av deltakere i læringsplattformgruppa. Disse har deltatt:
- Rolf K. Baltzersen (leder), LU
- Rolf J. Knudsen, IT-drift
- Frode Lundemo, SF
- Per Erik Skogh Nilsen, IR
- Hanne Schou Røising, HS
- Solgunn Strand, IT-drift
- Gro Telhaug, Fellestjenesten
- Håkon Tolsby, IT
- Ida Brekke, student
Rapportens oppbygging
Rapporten er bygd opp slik at vi i kapittel 2 gir en definisjon av en læringsplattform (LMS). I tillegg reflekterer vi rundt videre utvikling av læringsplattformer. I kapittel 3 beskriver vi kvalitetskriteriene som vi har brukt i evalueringen av læringsplattformene. I kapittel 4 evaluerer vi Blackboard, i kapittel 5 Fronter og i kapittel 6 Moodle. I kapittel 7 sammenfatter vi evalueringen i en tabell og gir en betinget konklusjon.
Definisjoner av læringsplattform (LMS) og betraktninger om videre utvikling
Hva ligger i begrepet læringsplattformer?
Mot slutten av 1990-tallet begynte man å utvikle omfattende datasystemer for planlegging, gjennomføring og administrasjon av IKT-støttet undervisning. Det nye var at man samlet flere ulike verktøy for kommunikasjon, distribusjon av materiale og administrasjon av brukere under en enhetlig platform med et felles grensesnitt. Et slikt system kalles for en læringsplattform eller et LMS (Learning Management System). Med en læringsplattform kan institusjonene gjennom et enhetlig design distrubuere innhold, arrangere diskusjonsgrupper, flervalgsprøver og administrere studenter. Uninett definerer læringsplattform (LMS) slik: “Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren” (Uninett 2005). Læringsplattformen blir brukt til å støtte forskjellige former for lærings- og undervisningsaktiviteter. En læringsplattform kan med andre ord være både et instrument som kan effektivisere praktiske/administrative oppgaver og et instrument for stimulering til læringsaktiviteter. I plattformen kan man for eksempel organisere grupper som kan samarbeide uavhengig av tid og sted. Dette kan være ønskelig i forbindelse med fleksible studietilbud som ikke legger opp til at lærere og studenter skal være fysisk sammen i undervisningen hele tiden. Verktøy for håndtering av informasjon kan sørge for at studentene får riktig informasjon på en enkel måte. Det er også mulig å legge ut læringsressurser til studentene i plattformen.
En administrator bestemmer hvilke verktøy som skal være tilgjengelige for brukerne. Hovedpoenget er at de utvalgte verktøyene er “pakket sammen” og enhetlig organisert innenfor en webbasert plattform. Det at verktøyene er samlet på et sted kan gjøre det lettere å få oversikt enn om man har flere adskilte enkeltprogrammer (diskusjonsforum, mail, websider osv.) å forholde seg til. I rapporten Digitale læringsplattformer (Utdanningsdirektoratet 2006, s. 16 ff.) viser man til at læringsplattformer gjerne er kjennetegnet av å kunne tilby følgende verktøy:
- Verktøy for administrasjon og informasjon (slik som kalender, kontroll av elevaktiviteter, distribuering av beskjeder og meldinger m. m.)
- Verktøy for skriftlig dokumentasjon og kommunikasjon (slik som diskusjonsfora, chatterom og e-posttilgang)
- Verktøy for produksjon og deling av digitale innholdsressurser (slik som opplasting av filer, innlegging av lenker og samskrivingsverktøy)
- Verktøy for vurdering og evaluering (slik som oppgaveinnlevering, testverktøy, statstikker og evalueringsverktøy)
Alle høyere utdanningsinstitusjoner tilbyr idag læringsplattformer til sine studenter og faglig ansatte. De fleste bruker kommersielle plattformer. Noen få insitusjoner har utviklet en egen “verktøypakke” eller bruker læringsplattformer med åpen kildekode (Norgesuniversitetet 2006).
Hva skjer med videre utvikling og bruk av læringsplattformer?
Bruken av læringsplattformer i høyere utdanning i Norge synes grovt sett å befinne seg innenfor to kategorier:
1) Bruk til enkel kommunikasjon (formidling av beskjeder, digitale lærmidler og innleveringer).
2) Bruk av mer avanserte funksjoner. Diskusjon av fagstoff og arbeidsoppgaver samt direkte samarbeid om felles oppgaver (Norgesuniversitetet 2006).
Det synes å være et klart inntrykk at den første typen bruk dominerer. Selv om alle institusjoner i høyere utdanning har anskaffet LMS, vet vi allikevel lite om hva LMS-ene blir brukt til. Det foreligger få systematiske studier av hvordan lærere og elever opplever og vurderer LMS-ene i undervisning og læring (Utdanningsdirektoratet 2005, Utdanningsdirektoratet 2006).
Er læringsplattform en teknologi som bidrar til at man vil fortsette med samme undervisning som før?
De siste årene er det læringsplattformer som har dominert IKT-debatten i Utdannings-Norge. Det har vært lagt mest vekt på hvordan man skal få alle til å bruke læringsplattformer. Spørsmål om bruken av IKT i undervisningssammenheng har kommet i andre rekke. I en ny rapport Læringsteknologi i norsk høgre utdanning – en statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling (Norgesuniversitet 2006) blir det reist en del kritiske spørsmål til dagens bruk av læringsplattform. Læringsplattformene ser ut til å egne seg godt til å modernisere admininstreringen av undervisningen. Selv de mest teknologifiendtlige har funnet ut at beskjedsystemer og innleveringsfunksjoner i læringsplattformene kan effektivisere hverdagen. Det skjer likevel ikke større endringer av pedagogisk praksis. Man bruker i stor grad teknologien til å fortsette med den samme typen undervisning som tidligere. En forklaring ser ut til å være at læringsplattformene bygger på en tradisjonell undervisningsmodell med inndeling i kurs, forelesninger, distribusjon av leselister og oppgaver osv. (Norgesuniversitet 2006). Dette kan virke paradoksalt når man vet at flere norske LMS-leverandører har vært lydhøre overfor brukerkrav ved å inkorporere stadig nye verktøy i læringsplattformen. Her må man ikke se bort i fra at brukerne selv også har vært ivrige i å utvikle støttefunksjoner for den tradisjonelle undervisningen. De kommersielle plattformleverandørene vil imidlertid møte stadig flere ulike krav etter hvert som de ekspanderer. Dette vil sannsynligvis føre til at man må standardisere produktene i versjoner som passer flere målgrupper. Samtidig vil brukerne være helt avhengige av produsentene og leverandørene for å få rettet opp feil i plattformen (Norgesuniversitet 2006).
Noen har også kritisert LMS-ene for å ha for mange verktøy uten at disse på noen måte er skreddersydd for den bruken de er tenkt å inngå i. Det handler om at LMS-ene er lukkede systemer der leverandørene tilbyr brukerne stadig flere tjenester gjennom det samme brukergrensesnittet. Riktignok er samarbeidet mellom LMS-leverandørene og brukerne i UH (Universitet og høgskole)-sektoren fortsatt så tett at tilpasning av LMS til brukernes behov foregår i utstrakt grad (Norgesuniversitet 2006). Ifølge rapporten vil studenter som i fremtiden begynner på høgskolen primært ha brukererfaring med “Web 2.0”. “Web 2.0” er en samlebetegnelse som skal illustrere at bruken av internett gjennomgår et generasjonsskifte. Mens den første generasjonen av webverktøy har vært kjennetegnet av søking etter og publisering av statisk informasjon, handler den andre generasjonen av webverktøy om interaktiv deltagelse og deling av kunnskap og ressurser. Framtidas studenter vil ha mange e-postadresser og ulike steder på Internett der de gratis publiserer bilder, video og tekst. De vil skrive blogg, bruke wiki og kommunisere med venner via egne sosiale kanaler på Internett. Disse studentene vil bare motvillig la seg presse inn i digitale arbeidsformer som er begrunnet ut fra institusjonenes kontrollbehov og "gammeldagse" arkitekturprinsipper. Det er bare et spørsmål om tid før Web 2.0-verktøy for alvor blir tatt i bruk i utdanningssektoren. Antakelig vil nye pedagogiske praksiser, basert på Web 2.0-teknologi, også komme hvis lærerne er villige til å ta dette i bruk. Kjennetegnet ved de nye løsningene er at de er klart forankret i bruk av det åpne nettet der alle har tilgang. De vil derfor ikke passe inn i de monolittiske, lukkede læringsplattformene der alt innhold skal være samlet på ett sted (Norgesuniversitet 2006). I rapporten spør man seg videre om UH-sektoren i Norge er på vei mot en mer tjenesteorientert teknologiarkitektur. Det vil si at man utvikler webløsninger der de lærende selv (studentene) er i sentrum når det skal utvikles og bygges ny læringsteknologi. eNorge 2009 omtaler også behovet for å utvikle “tjenester tilpasset den enkeltes behov”. En slik tilnærming vil basere seg på at man i større grad pragmatisk plukker mellom ulike teknologier som gir best verdi og fleksibilitet for brukeren. Mer personlige læringsomgivelser vil kunne utfordre dagens LMS, som i stor grad bygger på tanken om at “en størrelse passer alle” (Norgesuniversitet 2006).
Visjoner for e-læring ved HiØ?
I Høgskolens strategiske plan som nettopp ble vedtatt, står det følgende:
- Det skal etableres doktorgradsprogram innen IKT.
- Alle studenter skal få mulighet til å tilegne seg tilstrekkelig digital kompetanse og informasjonskompetanse, både i forhold til studiegjennomføring og yrkesutøvelse.
Betyr dette at høgskolen vil være en institusjon i “front” mht. e-læring? Vi nevner dette i rapporten, fordi valget av læringsplattform berører en del grunnleggende spørsmål om e-læring for høgskolen. Her skisserer gruppen noen spørsmål som den sentrale ledelsen bør reflektere over når den bestemmer seg for hvilken læringsplattform den vil satse på:
Læringsplattformer er ikke nøytrale Valg av læringsplattformer har pedagogiske konsekvenser. En læringsplattform reflekterer en bestemt forståelse av undervisning og læring. Dette kommer til uttrykk i systemets oppbygning, dets design og funksjonalitet. En læringsplattform setter derfor rammer for hva som er pedagogisk mulig i et digitalt læringsmiljø, på samme måte som bygninger, rom og verktøy setter rammer i en fysisk verden. På mange måter er en læringsplattform enda mer strukturerende enn en fysisk omgivelse, fordi funksjonaliteten er underlagt de muligheter som er programmert inn i plattformen. Fleksibiliteten er begrenset til det som designeren og programmereren har tillatt brukeren å gjøre. Det er derfor en fare for at en læringsplattform kan virke konserverende og ensrettende på undervisningen, hvis det ikke tilbyr en fleksibel arkitektur som tillater at studenter og lærere kan innrede og tilpasse omgivelsene til ulike læringssituasjoner.
Valg av plattform – avhengig av hva den skal brukes til … Når høgskolen skal velge LMS, handler det om å velge en læringsomgivelse som understøtter de læringsformer og læringsaktiviteter som høgskolen ønsker. Et valg må derfor treffes ut fra pedagogiske overveininger av plattformene og ikke ut fra tekniske krav. At en plattform tilbyr de riktige verktøyene, betyr ikke nødvendigvis at de er funksjonelle i en læringssituasjon. Vi har i denne evalueringen derfor lagt stor vekt på å forstå hvordan de ulike LMS-ene fungerer i ulike læringssammenhenger. Vi mener HiØ bør velge en læringsplattform som stimulerer til en studentaktiviserende pedagogikk, hvor studentene ikke bare betraktes som kunnskapskonsumenter, men som kunnskapskonstruktører alene og i samarbeid med andre.
Én læringsplattform for alle avdelinger, eller fleksible valg ved de ulike avdelingene? HiØ har tidligere tatt stilling til at høgskolen skal ha én læringsplattform, og at det kun er hovedlæringsplattformen som får support fra IT-drifts (referat fra Studiekvalitetsutvalgets møte16. desember 2005). Dette synspunktet bør igjen diskuteres. Dersom dette opprettholdes, bør det tas stilling til i hvilken grad den valgte plattformen skal benyttes. Videre må det tas stilling til om det bør være åpenhet for å utvikle og utnytte alternative e-læringsløsninger som ikke er basert på læringsplattformen som er valgt ved høgskolen. Det er flere grunner til at alternativer kan være aktuelle: Ved valg av en kommersiell løsning vil frie programvareløsninger være mer aktuelt å bruke ved elektronisk samarbeid med utviklingsland. Det er mindre sannsynlig at institusjoner fra slike land vil ha penger til å betale lisens for en læringsplattform. I tillegg til de verktøy som ligger i læringsplattformen bør det også tas stilling til om HiØ ønsker å drifte interessante teknologiske løsninger ved siden av plattformen. Et eksempel er Universitetet i Ålborg som satser mye på e-læring. Her har man en hovedplattform. Samtidig har man installert andre gratis læringsplattformer som gir anledning til at man hele tiden kan prøve ut nye løsninger.
De begrensninger og muligheter som læringsplattformen har vil være styrende for ulike pedagogiske løsninger. Faren er at brukerne etter hvert bare vil forholde seg til løsningene som finnes i plattformen. Legger man for mye vekt på at alle skal bruke den samme læringsplattformen, risikerer man å bli fastlåst i en pakkeløsning som kan gjøre at man mister interesse for å videreutvikle og forbedre andre e-læringløsninger utover plattformen. Dette kan imidlertid komme i konflikt med et ønske om ett enhetlig grensesnitt for brukere som pr. dato ikke har høy mestringskompetanse innen IKT-løsninger. På den andre siden kan det innvendes at ved å bruke et LMS kan interesse og kompetanse for mer generell e-læring vekkes, slik at man også kan nyttiggjøre seg andre e-læringsverktøyt som ligger utenfor plattformen. Det kan også hevdes at når høgskolen bruker én læringsplattform, vil den samlede kompetansen hos lærerne i bruk av det valgte LMS-et bli stor. Dette er bl. a. erfaringen fra Avdeling for helse- og sosialfag som har gjennomført full implementering av dagens LMS.
LMS-valg i UH-sektoren generelt – skal det være styrende for HiØs valg?HiØ må ta stilling til om det er viktig å velge en løsning som mange andre høgskoler bruker. I hvilken grad vil HiØ være en foregangsgivende e-læringsinstitusjon som velger nye løsninger? Strategisk tenkning rundt dette kan få konsekvenser for hvilken læringsplattform og e-læringsløsning man velger. Krever for eksempel et ønske om å være i front at man kontinuerlig driver utviklingsarbeid knyttet til e-læring? I hvilken grad bør man tenke på å velge løsninger som i dag ser ut til å være best i forhold til løsninger man tror vil være de beste om noen år?
Kvalitetskriterier for evaluering av LMS
I vurderingen av de ulike plattformene har vi benyttet oss av fem kvalitetskriterier: brukervennlighet, samarbeidslæring, tradisjonell undervisning, studentstyrte aktiviteter og økonomi og teknisk administrasjon.
Brukervennlighet
Brukervennligheten til plattformen er avgjørende for om den blir tatt i bruk. Vi har i denne evalueringen lagt vekt på 7 faktorer:
1. Lett å lære: En plattform som skal brukes på Høgskolen må være lett å lære og enkel å komme i gang med. Erfaringer fra innføring av andre IT-systemer ved institusjonen tilsier at dette er en forutsetning for at systemet skal bli brukt. Ideelt sett bør et LMS være så enkelt at det kan brukes uten teknisk kursing og assistanse.
2. Oversiktlighet: Er det enkelt for en bruker å danne seg en oversikt over læringsmiljøet? Kan man på en enkel måte finne siste nytt i plattformen, ressurser og aktiviteter som er tilknyttet et læringsforløp?
3. Navigering: Er det lett å finne fram til relevante ressurser i plattformen fra førstesiden? Må man navigere i flere nivåer, eller er det en åpen og flat struktur?
4. Fleksibelt: I hvilken grad kan man tilpasse plattformen til ulike brukssituasjoner? Kan man integrere nye funksjoner? Kan studentene konstruere sine egne virtuelle grupperom og tilpasse dem til sitt behov?
5. Endre innhold: Hvor enkelt er det å endre innhold og legge til aktiviteter og ressurser i plattformen?
6. Administrering: Er det enkelt å administrere brukere og tildele rettigheter? Kan man administrere brukere både gruppevis og individuelt?
7. Informasjonsspredning: Hvor enkelt er det å legge ut og administrere beskjeder som skal fra lærer til student? Hvor lett er det å finne fram til beskjeder som er lagt ut i plattformen?
Samarbeidslæring
Samarbeidslæring handler både om at det finnes gode kanaler eller verktøy for å diskutere, dele og utveksle informasjon, og at det er mulig å etablere “grupperom” hvor man kan arbeide med større prosjekter og hvor man kan koordinere, motivere og representere en felles kunskapskonstruksjon over tid . I den forbindelse har vi valgt å fokusere på følgende spørsmål:
1.Finnes det gode verktøy for diskusjon og meningsforhandling slik som:
a.chat
b.diskusjonsforun
c.shared whiteboard (delt tavle)
d.hurtigmeldinger
2.Kan man organisere studentgrupper i plattformen på en enkel måte og tildele disse rettigheter?
3.Kan studentgrupper innrede sine egne grupperom i plattformen og tilpasse disse til sine egne behov?
4.Hvilke verktøy finnes for å koordinere gruppearbeid? a.Finnes det gode samskrivingsverktøy?
b.Finnes fildelingsverktøy som støtter samarbeid og deling av større prosjekter?
5.Er det muligheter for å bruke e-post i forbindelse med aktiviteter i plattformen?
6.Tilbyr plattformen såkalte “Web 2.0-verktøy” (blogg eller RSS-feeds)?
Tradisjonell undervisning
Her har vi vurdert om læringsplattformen støtter følgende tre hovedaktiviteter:
1.Oppgaveinnlevering: Her dreier det seg om hvordan studenten kan levere inn oppgaver og hvordan man kan gi tilbakemeldinger. Vi har også vurdert håndtering av innleverte oppgaver.
2.Oppbevaring av ressurser: Er det enkelt å legge ut ressurser til andre i plattformen? Det kan dreie seg om å legge ut nettlenker eller undervisningsmateriale, f. eks. tekstdokumenter eller presentasjoner som læreren eller studenten har laget. Her har vi vurdert hvor enkelt det er å laste opp, legge ut og oppbevare forskjellige typer ressurser.
3. Tester og undersøkelser: Hvor enkelt er det å lage og bruke tester og undersøkelser i plattformen? Her her har vi også vurdert om det er tilstrekkelig med muligheter til å gjennomføre forskjellige typer tester.
Studentstyrte aktiviteter
Vi har vurdert i hvilken grad plattformen legger opp til at studentene kan være med på å utforme sentrale kjennetegn ved det digitale læringsmiljøet. Kan læreren bestemme hvilke rettigheter studenten skal ha? Kan studenten være med på å bestemme hvordan de digitale læringsomgivelsene skal være? Er det f. eks. mulig for studenten selv å være med og administrere undervisningen? Kan studenter lage tester selv eller evaluere undervisningen?
Videre har vi vurdert om studentene kan ha sitt eget personlige område i plattformen? Finnes det et område der studentene kan lagre og oppbevare informasjon i plattformen? Har studentene sin egen side i plattformen, der de kan få oversikt over kurs? I hvilken grad kan siden eller området tilpasses studentens egne behov og ønsker? I hvilken grad tilbyr plattformen en porteføljeoversikt? Kan studentene få oversikt over egne aktiviteter og innlevert innhold?
Økonomi og teknisk administrasjon
Her har vi tatt for oss følgende:
1. Krav til tjener og klienter: En oversikt over hvilke krav LMS-et stiller til sentral tjener og klientplattformene.
2. Administrative koblinger: I hvilken grad støtter plattformen automatisert integrasjon med våre administrative og tekniske løsninger, særlig kobling for “kurspåmeling” fra FS og autentisering av brukere mot FEIDE (felles brukernavn og passord i høgskolen).
3. Økonomi: I forhold til økonomi har vi innhentet lisenspriser fra de kommersielle aktørene. Moodleplattformen, som er basert på åpen kildekode, er gratis. Kostnadene til drift av plattformene forventes å bli nokså lik. De har nokså like krav til tjenerplattform, og alle må oppdateres. Det er mulig å inngå en driftsavtale med kommersielle leverandører, men dette vurderer vi som uaktuelt.
4. Programvarekvalitet og sikkerhetsproblematikk: En vurdering av kvalitets- og sikkerhetsaspekter ved løsningen.
Vi har ikke beregnet kostnader ved å skifte plattform, men det er naturlig at uansett hva annet man velger enn dagens Blackboard-versjon må det inkluderes ekstra kostnader forbundet med opplæring. For de avdelingene som har brukt Blackboard i stor skala, vil denne “belastningen” bli ekstra stor. Da bør det også kjøres to plattformer parallelt for gamle studenter i en overgangsfase.
Generelt om overføring av informasjon mellom plattformene: En enkel test av innlegging av en SCORM-pakke er gjort i alle tre plattformene med brukbart resultat. Eksport til felles dataformater er ikke mulig uten tredjepartsverktøy. Dette gjelder alle de tre plattformene.
== Totalvurdering av Blackboard" Læringsplattformen har mange muligheter, men det krever en innsats å sette seg inn i hvordan man utfører ulike handlinger. Flere av operasjonene er ganske avanserte og sammensatte, og består av en rekke delhandlinger (f. eks. lage grupper, legge inn lærere, lage tester). Læringsplattformen er lærerstyrt og bygger på en tradisjonell kursforståelse med presentasjon av fakta, innleveringer og tester. Alle endringer og tilpasninger må gå gjennom læreren. Læreren kan enkelt legge ut ressurser, og plattformen har mange muligheter for å gjennomføre tester og undersøkelser. Det er lite funksjonalitet som støtter mappevurdering eller bruk av portefølje i vår versjon av Bb. Studentmedvirkning og samarbeidslæring i plattformen er begrenset. Integrasjonen med andre administrative systemer er meget god.
Vurdering av Blackboard
I denne rapporten har vi vurdert Blackboard i versjon 7.1 “Academic Learning System”. Vi har hatt tilgang til plattformen via høgskolens server. Vi gjør oppmerksom på at Blackboard tilbyr en del tilleggsmoduler mot ekstra betaling. Tilleggsmodulen “Content System” gir portefølje-funksjonalitet for kurs og enkeltbrukere. Det finnes også en større versjon med muligheter for organisering i flere organisasjoner (“Portal System”). Disse modulene er ikke blitt vurdert i rapporten.
Brukervennlighet
Lett å lære: Bb er rimelig enkel å sette seg inn i. Hvis man er student, er det lett å finne fram i kursets innhold og brukervennligheten er i stor grad bestemt av hvordan læreren har klart å strukturere kurset. For en lærer som skal designe et kurs kan Bb virke noe forvirrende. Alle endringer må gjøres i et kontrollpanel. Det et mange funksjoner å velge mellom, og man ser ikke resultatet av endringene før man har gått ut av kontrollpanelet. For personer med lav IKT-kompetanse kan det være komplisert å sette seg inn i hvordan ting gjøres. For personer som har god IKT-kompetanse vil det fungere bedre. En del operasjoner vil fungere bra når man har blitt vant til å bruke dem. Andre operasjoner forblir tungvinte.
Oversiktlighet: Når man logger seg inn i Bb, kommer man til en velkomstside som kan virke noe forvirrende. Det er mulig å lage personlige innstillinger for hva som blir vist på velkomstsiden, men det er ikke intuitivt å se hvordan dette blir gjort. Herfra kan man også skifte passord. Det kan være uklart hvordan man går inn i de enkelte kursene. Når man først har valgt et kurs, er det lettere å orientere seg. Kurssidene gir god oversikt. Bb gir brukeren mulighet til å velge forskjellige språkversjoner, det er også mulig for kursadministrator å “låse” menyer osv. i et kurs til et bestemt språk.
Navigering: I Bb er kursets innhold tilgjengelig i en venstremeny. Her er det lenker til informasjon og verktøy som skal brukes i kurset. Det er oversiktlig og enkelt å navigere i. Det er mulig for en lærer å legge opp til en mer hierarkisk struktur med underkategorier til hvert valg.
Fleksibelt: Bb bygger på en kurs- og undervisningsmetafor. Det setter også rammer for hva som er mulig å gjøre. Det er kun den som har administrasjonsrettigheter i kurset (typisk en lærer) som har lov til legge til ressurser og aktiviteter. De verktøyene som er tilgjengelige, understøtter også en tradisjonell undervisningssituasjon, og det er vanskelig å innrede Bb til andre læringssituasjoner. Selv i grupperommene har ikke studentene mulighet til å endre eller legge til nye funksjoner.
Endre innhold: I Bb er det bare administrator som har lov til å endre kursinnholdet. Å utføre endringer kan virke litt komplisert. Det er ikke en direkte “kobling” fra “problem” til “handling”. Det meste som skal utføres gjøres via et tekstbasert kontrollpanel. Flere operasjoner som skal utføres i Bb innebærer dessuten flere, sammenhengende prosedyrer (f. eks. lage grupperom, tester m. m., administerering av brukere). Det er tungvint.
Administrering: Det er få muligheter til å administrere brukere gruppevis. Administering av brukere generelt og lærere (“teaching assistants/instructors”) spesielt er upraktisk.
Informasjonsspredning: Læreren kan bruke et meldingssystem (kunngjøringer) for å legge ut beskjeder til studentene. Beskjeder blir liggende permanent i systemet, men sorteres etter dato. De fjernes når læreren ev. velger å slette dem.
Generelt vil vi si at en del operasjoner i Bb er noe omstendelige. Fra et studentperspektiv synes brukervennligheten å være akseptabel. Platformen er heller ikke videre fleksibel og tillater ikke at studentene får tilgang til å endre sine egne grupperom.
Samarbeidslæring
For at studenter skal kunne samarbeide i grupper i Bb, må de få tilgang til grupperom. Studentene kan ikke selv opprette eller administrere disse. Oppretting av grupperom er forholdsvis tungvint og krever flere klikk: 1. lage grupperom, 2. legge inn studentene, 3. opprette diskusjonsfora. Hvis gruppene er store eller mange, tar dette lang tid.
I grupperommet er følgende verktøy tilgjengelige for gruppa:
- Diskusjonsforum
- Muligheter for å laste opp filer (“file exchange”). Her er det ikke mulig å organisere filer i katalogstrukturer. Det blir derfor fort uoversiktlig.
- Sanntidsverktøy (slik som chat og virtuelt klasserom). Disse fungerer bra, men forutsetter at alle deltakerne har datamaskiner med oppdatert javafunksjonalitet.
- Verktøy for utsendelse av e-post
Videre finnes det diskusjonsforum tilgjengelig for hele kurset og internt i hver gruppe. Læreren må lage alle diskusjonsfora selv. Studentene har kun adgang til å lage diskusjonstråder. Det er mulig å søke etter innhold i forum. Deretter kan man lese alle innlegg den enkelte student har bidratt med innenfor aktuelle temaer.
Grupper i Bb har svært få muligheter til å definere sine egne “omgivelser”. All oppbygging må skje via lærereren som er administrator. Samarbeid mellom kurs er heller ikke mulig, fordi Bb håndterer alle kurs for seg. Dersom studenter vil dele dokumenter med andre i samme kurs, kan dette bare gjøres ved å bruke vedleggsfunksjonen til innlegg i diskusjonsforumet. Eventuelt må dette gjøres via læreren. I grupperommene finnes det muligheter for å laste opp dokumenter via “file exchange”. Bb har ingen innebygde samskrivingsverktøy.
Det fins et internt e-postsystem i Blackboard som gjør at man kan sende e-post til deltakere i kurset eller til grupper av deltakere. Denne e-posten blir da sendt ut til ekstern e-postadresse.
Generelt vil vi si at samarbeidslæring i Bb er mulig, men begrenset.
Tradisjonell undervisning
Oppgaveinnlevering: Bb har et innleverings- og tilbakemeldingssystem som i utgangspunktet er fleksibelt. Det finnes flere måter å la studentene levere inn arbeid på. Systemet har en rekke standardformer, og nye kan redefineres slik man ønsker. Standard innleveringsprosedyrer er utarbeidet for individuelle innleveringer. Den mest strømlinjeformede løsningen er helt lærerstyrt. Lærer lager innleveringslenker og disse fungerer da integrert med tilbakemeldingene (i “gradebook”, se under). Den individuelle innleveringsfunksjonen er grundig og fleksibelt bygd opp. Innleveringer kan gjennomføres på mange ulike måter, men innstillingene for hvordan dette gjøres kan virke noe avansert. Det er lagt opp til at læreren skal styre det meste av innleveringer. Det er for eksempel ikke tilrettelagt for gruppeinnlevering eller mappeinnlevering (utvidet versjon av Bb tilbyr mappefunksjonalitet).
Oppbevaring av ressurser: Det er veldig enkelt for læreren å legge ut ressurser (dokumenter, presentasjoner) i plattformen. Studenter kan kun legge ut ressurser som vedlegg til innlegg i kursets diskusjonsforum eller i gruppens diskusjonsforum. I grupperom er det også mulig å laste opp dokumenter via “file exchange”.
Tester og undersøkelser: Mulighetene for å lage tester er mange og varierte. Av plattformene som er vurdert, er denne den eneste med så mange variasjonsmuligheter. Ulike testtyper inkluderer flervalgsoppgaver (mange variasjoner), oppgaver basert på oppgitte eller tilfeldige tall, åpne svar og diverse andre oppgaver. Prosessen er avansert og består av mange ledd (lage testen – legge ut testen – gjøre innstillinger). Det er ikke uten videre enkelt å finne ut av det, men ved jevnlig bruk fungerer det flott. Flere av testtypene gjør det mulig å bruke verktøyet til ting det er svært vanskelig å gjøre på andre måter. Verktøyet “survey” ligner veldig på tester i konstruksjon og bruk, men det er konstruert for undersøkelser og evalueringer. Resultatene her blir heller ikke samlet individuelt.
Generelt vil vi si at tradisjonell lærerstyrt undervisning med individuelle innleveringer er svært godt støttet i Bb, men har en ganske høy terskel for å kunne brukes effektivt.
Studentstyrte aktiviteter
Studentene har begrenset handlefrihet i Bb fordi læringsplattformen er svært lærerstyrt. Det enkelte kurset formes via “control panel” og “edit/view” av lærerbrukere. Disse funksjonene er ikke tilgjengelige for studentbrukere, og de kan ikke få “rettigheter som lærer” i klasserommet, fordi de da får full tilgang til alle operasjoner der. Det er noen få områder i plattformen som studentene kan administrere selv. Grupperommet gir muligheter for studentstyrte aktiviteter, men det er begrenset handlingsrom.
Studenter kan ikke lage tester eller undersøkelser selv. De kan ikke legge ut beskjeder under kunngjøringer. Beskjed må skrives i diskusjonsrommet.
I vår versjon av Bb har ikke studentene et eget område for opplasting av dokumenter o. l. (det er muligheter for personlig rom i Content System-utvidelsen av Bb). Studentene har ikke noe personlig arkiv og kan bare arkivere i grupperom og diskusjonsforum.
Gjennom “my grades” kan studentene få oversikt over innleverte arbeider og kommentarer fra læreren. Via førstesiden får de dessuten oversikt over alle innleveringer og tilbakemeldinger fra alle kurs (“report card”). En porteføljefunksjon er ikke tilgjengelig for studentene i vår versjon av Bb (det er muligheter for portefølje i Content System-utvidelsen av Bb).
Generelt vil vi si at det er liten støtte for studentstyrte aktiviteter i Bb.
Økonomi og teknisk administrasjon
Tjenerkrav: OS: linux (Red Hat spesiell release) eller Windows (2003 server). DB: linux: Oracle 10, windows: sqlserver2000. Webserver: linux: apache, windows: iis. Applikasjonsspråk: java + perl.
Støttede klientplatformer: Windows: IE + Firefox, Java-klient for noen funksjoner. MacOSX: IE + Safari, Java-klient for noen funksjoner. linux: ingen støtte offisielt. Antagelig vil Firefox + javaklient gi mye funksjonalitet.
Administrative koblinger: 1) Brukerautentisering via ldap gir mulighet for felles autentisering via FEIDE. 2) Snapshot: Generering av brukere via flate filer kan automatiseres, og styres av ekstern applikasjon (Cerebrum-FEIDE). Kan også brukes til på/avmedling av kurs og oppretting av kurs. Vi har avtale med Cerebrum-leverandør om produksjon av data for Blackboardet.
Økonomiske momenter: Kostnad i årlig lisens: ca. 360' inkl. mva. for Enterprise Learning System som vi har pr. dags dato. Ytterligere 331' for Content System som gir porteføljeløsning. Ytterligere 263' for Portal System som gir Full Academic System. Kostnader til maskinvare og drift er omtrent som for de andre systemene. Noe prosjektkostnader må påregnes ved oversetting av norske grensesnitt.
Kvalitet og sikkerhetsvurdering: Blackboard Inc. har reagert relativt raskt når sikkerhetsproblemer med deres produkter har blitt kjent . De sender ut programvareoppdateringer med ganske hyppige mellomrom, noe som krever en del oppfølging, men også mye forbedringer. Vi har ikke hatt store system-utfall i de årene vi har kjørt Blackboardet, men mindre feil er det noen av. De mindre feilene er sjelden i sentrale komponenter.
Totalvurdering av Blackboard
Læringsplattformen har mange muligheter, men det krever en innsats å sette seg inn i hvordan man utfører ulike handlinger. Flere av operasjonene er ganske avanserte og sammensatte, og består av en rekke delhandlinger (f. eks. lage grupper, legge inn lærere, lage tester). Læringsplattformen er lærerstyrt og bygger på en tradisjonell kursforståelse med presentasjon av fakta, innleveringer og tester. Alle endringer og tilpasninger må gå gjennom læreren. Læreren kan enkelt legge ut ressurser, og plattformen har mange muligheter for å gjennomføre tester og undersøkelser. Det er lite funksjonalitet som støtter mappevurdering eller bruk av portefølje i vår versjon av Bb. Studentmedvirkning og samarbeidslæring i plattformen er begrenset. Integrasjonen med andre administrative systemer er meget god.
Vurdering av Fronter
Vi har vurdert en demo-installasjon av standardversjonen til Fronter kjørt på Fronter/USITs server.
Brukervennlighet
Lett å lære: Vårt inntrykk er at Fronter er det enkleste å lære av de tre LMS-ene vi har vurdert. Plattformen er oversiktlig, det lett å se konsekvensene av det man gjør, skjermbilder er selvforklarende og alle menyer er på norsk. Andre språk kan også installeres (tysk ser ikke ut til å være blant disse). Det er ikke mulig for kursadministrator å “låse” menyer osv. i et kurs til et bestemt språk. Hjelpefunksjonen er noe mangelfull.
Oversiktlighet: Fronter opererer med en rom-metafor. Den virker noe forvirrende i starten, men man kommer fort inn i det. Beskjeder, varslinger, kalender vises automatisk ved innlogging (eller via knappen “Dagens”). Dette gir på en enkel måte nødvendig og god oversikt over hva som skjer i de ulike rommene man er deltaker i. Herfra kan man så velge å gå inn i et spesifikt rom. Også rommene er oversiktlig organisert med en venstremeny og en stor visningsflate. Når man går inn i et rom, får man først se den informasjonen som er aktuell for dette rommet denne dagen (“Romdagens”). Navigering: I et Fronter-rom navigerer man i en venstremeny som viser oversikt over alle verktøy og ressurser som er tilgjengelige i rommet. De fleste funksjoner kan inneholde flere nivåer av mapper i et hierarki. Dette genererer et ekstra menysett i skjermbildet. Selv om det gir en bedre oversikt over navigeringsmulighetene, stjeler det plass i skjermbildet og kan virke rotete.
Fleksibelt: Selv om Fronter bruker rom som metafor, skiller dette seg lite fra kursbegrepet i Bb, men mulighetene i Fronter er flere og mer fleksible. Også i Fronter er det slik at det kun er læreren som kan innrede et Fronter-rom med funksjoner og struktur. Men han kan gi studentene mulighet til å skrive, dvs. laste opp dokumenter og ressurser som kan deles med andre, og han kan tildele en studentgruppe en egen gruppemappe hvor de kan opprette egne fora, lenkelister, utveksle dokumenter osv. Likevel er det bare ved å tildele studentene et eget Fronter-rom at de får fulle muligheter til å innrede sitt eget grupperom.
Endre innhold: Både lærere og studenter kan enkelt laste opp innhold, men bare lærere kan endre på romstrukturen og lage tester. Hvis studentene skal kunne gjøre dette, må de få endringsrettigheter til hele rommet. Administrering: Det er enkelt å administrere brukere i Fronter og å tildele dem rettighter. Derimot gir ikke Fronter støtte til å administrere studenter i grupper. Hvis man f. eks. skal opprette en mappe som bare én gruppe studenter skal ha tilgang til, må man gjøre det for hver enkelt student.
Informasjonsspredning: Læreren kan bruke et meldingssystem for å legge ut beskjeder til studentene. Beskjeder blir liggende permanent i systemet inntil læreren velger å slette dem. Meldinger til grupper støttes ikke spesielt.
Generelt vil vi si at brukervennligheten i Fronter er god.
Samarbeidslæring
I Fronter finnes det flere ulike samarbeidsverktøy, som diskusjonsforum, chat og samkrivingsverktøy. Forum har en rekke funskjoner, f. eks. muligheten til å se hvem og hvor mange som har lest innlegg. Dette kan styrke interaksjonen mellom studenter/elever og lærer. Samskrivingsverktøyet tilbyr muligheter for at elever kan skrive sammen i et fellesdokument (Fronterdokument). Verktøyet har en enkel funksjonalitet og egner seg kun for fellestekster av mindre omfang. Fronter har et meget bra verktøy for fildeling, som gjør det mulig å flette sammen dokumenter og deldokumenter i en prosjektrapport, samtidig som det holder styr på versjoner og bidragsytere.
For studentene kan læreren åpne en egen mappe som kan fungere som grupperom. Flere studenter kan ha ekslusiv tilgang til dette grupperommet, uten at dette endrer deres rollestatus andre steder i plattformen. Slik kan en gruppe studenter utforme et rom slik de selv ønsker. Her er det mulig å legge inn dokumenter, gjøre tester og bruke eget forum. Det finnes en funksjon som viser hvor mange som er pålogget samtidig. Dette kan styrke følelsen av å være en del av et sosialt fellesskap når man er inne. Det er enkelt å sende både personlige meldinger og mail til andre deltakere. Det er dessuten et eget e-postsystem i plattformen. Her er det mulig å sende og lese e-post. Flere eksterne e-postkontoer kan samles inne i dette systemet. Via kontaktkortbeskrivelser får man i tillegg en grei oversikt over hva andre kursdeltakere sier om seg selv.
I Fronter finnes det flere ulike samarbeidsverktøy, som diskusjonsforum, chat og samkrivingsverktøy. Forum har en rekke funskjoner, f. eks. muligheten til å se hvem og hvor mange som har lest innlegg. Dette kan styrke interaksjonen mellom studenter/elever og lærer. Samskrivingsverktøyet tilbyr muligheter for at elever kan skrive sammen i et fellesdokument (Fronterdokument). Verktøyet har en enkel funksjonalitet og egner seg kun for fellestekster av mindre omfang. Fronter har et meget bra verktøy for fildeling, som gjør det mulig å flette sammen dokumenter og deldokumenter i en prosjektrapport, samtidig som det holder styr på versjoner og bidragsytere. For studentene kan læreren åpne en egen mappe som kan fungere som grupperom. Flere studenter kan ha ekslusiv tilgang til dette grupperommet, uten at dette endrer deres rollestatus andre steder i plattformen. Slik kan en gruppe studenter utforme et rom slik de selv ønsker. Her er det mulig å legge inn dokumenter, gjøre tester og bruke eget forum. Det finnes en funksjon som viser hvor mange som er pålogget samtidig. Dette kan styrke følelsen av å være en del av et sosialt fellesskap når man er inne. Det er enkelt å sende både personlige meldinger og mail til andre deltakere. Det er dessuten et eget e-postsystem i plattformen. Her er det mulig å sende og lese e-post. Flere eksterne e-postkontoer kan samles inne i dette systemet. Via kontaktkortbeskrivelser får man i tillegg en grei oversikt over hva andre kursdeltakere sier om seg selv. Generelt vil vi si at mulighetene for samarbeidslæring i Fronter er gode.
Generelt vil vi si at mulighetene for samarbeidslæring i Fronter er gode.
Tradisjonell undervisning
Oppgaveinnlevering: Via porteføljeverktøyet får man en meget god oversikt over innleverte oppgaver fra studentene. Læreren kan også legge inn tilbakemeldinger her. Porteføljeverktøyet gjør det mulig å få detaljert statistikk over hvor ofte studentene har vært inne i de forskjellige rommene. Statistikken gjelder for hvert rom. Det ser ikke ut til å være et egen sted der man får oversikt over alle innleveringer med kommentarer/vurderinger på tvers av rom.
Oppbevaring av ressurser: Det er enkelt å laste opp filer/lenker og håndtere dokumenter/lenker/tester.
Tester og undersøkelser: Mulighetene for å lage tester er få og begrensede i Fronter. Det er mulig å lage flervalgsoppgaver (multiple choice), åpne svar. Multiple choice-oppgaver kan rettes automatisk, og man kan legge inn kommentarer for riktig og feil svar. Man kan altså ha automatiske tester, men det er få gjennomførbare variasjonsmuligheter. Dette begrenser sterkt en kreativ bruk av tester og undersøkelser. Det er lett å lage enkle tester og lett å kopiere tester fra et rom til et annet, men testverktøyet er enkelt og svært begrenset. Det er en fordel at studenter kan lage tester for hverandre, hvis man oppretter et eget rom for dem.
Generelt vil vi si at Fronter støtter opp under tradisjonell undervisning på en god måte. Mulighetene for bruk av selvrettende tester er imidlertid begrenset.
Studentstyrte aktiviteter
Studentene kan ha et eget privat oppbevaringssted for ressurser i Fronter. I “Mitt arkiv” er det mulig å laste opp personlige dokumenter/lenker m. m. Det er enkelt å få det til. Dette rommet kan være en støtte for individuelle læreprosesser. Tilgangen til mapper i rommene kan reguleres slik at den enkelte student bare ser og har tilgang til egen mappe. I utgangspunktet er lærerrollen og studentrollen i Fronter definert på forhånd. I hovedklasserommet vil derfor studentene ha begrenset med handlingsmuligheter. Læreren kan imidlertid åpne en egen mappe til en student eller en gruppe av studenter. Innenfor denne mappen vil studentene ha vesentlig større handlingsrom.
Gjennom porteføljeverktøyet kan studentene få oversikt over innleverte arbeider og kommentarer fra læreren. Man kan også få en enkel statistikk over egen aktivitet i forum osv. Statistikken gjelder for hvert rom. Studentene kan ikke få oversikt over egne innleveringer fra alle rom samtidig.
Generell vil vi si at Fronter fungerer tilfredstillende til studentstyrte aktiviteter. Man må gjøre noen spesielle grep i plattformen for at det skal fungere bra. Det mangler en egen side der studentene kan få oversikt over aktiviteter og innlevert innhold i alle rom.
Økonomi og teknisk administrasjon
Installasjonsnoter fra oppsett: Vi har forsøkt å følge forslag fra Fronter i strukturereringen av korridorer og rom. Det var en del klikking for å legge inn objektene vi hadde behov for.
Tjenerkrav: OS: linux. DB: mysql. Webserver: apache. Applikasjonsspråk: php.
Klientstøtte: Webleser: IE + Firefox, java klient. Administrativ tilpasning: 1) LDAP autentisering er greit å sette opp. 2) Fronter støtter integrasjon med FS for bruker/kurs grenerering. Økonomiske vurderinger: Pris for lisens pr. år ca. kr. 330' eks.mva. Noe rabatt for første år pga. antatt mindre bruk. Kostnader til maskinvare og lokal drift som for de andre systemene.
Kvalitets- og sikkerhetsvurderinger: Programvarekvaliteten ved vår testinstallasjon har øyensynlig vært god. Vi har imidlertid gjort lite for å stressteste. Vi har heller ikke gjort avansert bruk som kan provosere fram mindre vesentlige feil. Det er litt merkelig at det ikke er en funksjon for glemt passord tilgjengelig. Vi har ikke opparbeidet noe erfaring med feilfiksingsrutinene til Fronter, da vi har kjørt på en installasjon som vi ikke selv har oppdatert.
Totalvurdering av Fronter
Plattformen virker enkel å forholde seg til for både lærer og student. Den fungerer bra til samarbeidslæring og som støtte til mye av den tradisjonelle undervisningen. Muligheter for bruk av selvrettende tester er noe begrenset. Studentstyrte aktiviteter er mulig, men krever spesiell tilpasning, fordi man må opprette egne mapperom i hvert klasserom.
Vurdering av Moodle
Vi har vurdert Moodle 1.7 med en tilleggsmodul installert (Quickmail).
Brukervennlighet
Lett å lære: Moodle er et enkelt system å komme gang med, selv om det kan virke noe uoversiktelig og uvant i strukturen. Det som skiller Moodle fra de andre læringsplattformene i denne rapporten, er at det er strukturert etter læringsaktiviteter og ikke etter ressurser og verktøy som Fronter og Bb. Når man har innsett dette, blir også strukturen i Moodle enklere å akseptere.
Oversiktlighet: Alle funksjoner i Moodle er samlet på en side som minner litt om et standard blogg-vindu. Alle aktiviteter er listet kronologisk i sentrum. I venstremenyen er det linker til aktiviteter og administrasjon, og på høyresiden det oversikt over nyheter og hendelser. Til en viss grad kan man selv bestemme hvor mye som skal vises ved å lukke og åpne forskjellige temabokser. Videre kan man sortere informasjon etter ukeformat eller innholdsformat. Dessuten kan man velge mellom forskjellige design (“themes”) som letter oversiktligheten.
Navigering: Moodles åpne struktur gjør det meget enkel å navigere i, så snart man har lært seg hvor de ulike elementne befinner seg, og man har fjernet den informasjonen som ikke er nødvendig.
Fleksibelt: Aktivitene i Moodle bygger på noen hovedverktøy som kan kombineres på forskjellige måter med ulik brukertilgang. Disse verktøyene er dikusjonsforum, wiki (samskrivingsverktøy) og ressurser. I stedet for å tilby et grupperom tilbyr Moodle en wiki for å håndtere prosjektarbeid. En wiki er fleksibel og kan tilpasses av en prosjektgruppe. Det er også mulighet for å kunne tilby en prosjektgruppe et kurs i Moodle som de kan innrede selv. Videre er Moodle fleksibel når det gjelder muligheten for å legge til nye verktøy. Det finnes mange utviklere av tilleggsverktøy for Moodle.
Endre innhold: Det er kort avstand mellom bruk og redigering. Man bruker en knapp i øvre høyre hjørne som heter “slå redigering på”. Man unngår dermed å operere på to nivåer, noe som ville gjøre det vanskelig å få oversikt i plattformen. Brukeren kan velge visning i en del forskjellige språk, og det er mulig å “låse” et kurs til et bestemt språk.
Administrering: I Moodle er det enkelt å tildele rettigheter til både enkeltstudenter og grupper og å koble disse til ulike aktiviteter.
Informasjonsspredning: Et diskusjonsforum blir brukt som sted for kunngjøringer. Man kan abonnere på innlegg i dette forumet, slik at de automatisk blir sendt som e-post i tillegg.
Generelt vil vi si at brukervennligheten i Moodle er god. Det er enkelt å opprette aktiviteter og tildele disse brukere med ulike rettigheter. Det er også spennende at Moodle har basert seg på fleksible verktøy som wiki og forum.
Samarbeidslæring
I Moodle finnes det flere ulike samarbeidsverktøy, som diskusjonsforum, chat og samkrivingsverktøy. Moodle har en wiki som fungerer som samskrivingsverktøy. Denne har en meget god funksjonalitet. Man kan tildele brukere mange forskjellige roller i arbeidet med verktøyet.
Forum i Moodle er tilfredstillende og man kan gjøre egne tilpasninger. Det er litt mye luft og avstand mellom de forskjellige innleggene, men man kan velge forskjellige fontstørrelser. For å få oversikt kan man vise svar nøstet, men når man da åpner innlegg får man bare opp et svar av gangen. Man må trykke på andre innlegg for å aktivere innholdet i innlegget. Dette er litt omstendelig.
Det er muligheter for å bruke en søkemotor for å søke etter innhold i forum. Via personprofil kan man lese alle innlegg som en gitt student har bidratt med i plattformen. Man får også opp “siste nyheter” i forum på førstesiden i plattformen. Man kan velge om man vil ha e-postvarsling av innlegg i forum. Man kan også motta en e-post med daglige sammendrag av alle innlegg man abonnerer på i forum. Det er RSS-støtte for bruk av forum og det fins et enkelt bloggverktøy. Moodle ser ut til å satse bevisst på å integrere Web 2.0-komponenter i plattformen.
En svakhet med chatfunksjonen er at den mangler en teksteditor. Man kan kun skrive enkel tekst (ev. bruke HTML-kode). Aktivitetsinnholdet i chatten kan lagres med en arkivfunksjon. Det er i utgangspunktet ingen grenser for hvor lang chatdiskusjon man kan ha. Det finnes ikke egne grupperom. Man kan ha forskjellige aktiviteter i grupper, men da må man selv definere “separate grupper” for forum og for wiki. Det finnes et internt e-postsystem i Moodle (tilleggsmodulen Quickmail) som gjør at man kan sende e-post til deltakere i kurset eller til grupper av deltakere. Denne e-posten blir da sendt ut til ekstern e-postadresse.
Generelt vil vi si at støtten for samarbeidslæring i Moodle er god.
Tradisjonell undervisning
Oppgaveinnlevering: Det virker greit å levere inn oppgaver. Moodle har et tilbakemeldingssystem som i utgangspunktet er basert på det amerikanske (A, B, C, D, E, F og prosenter), men det er redefinerbart slik at det kan brukes som man selv ønsker. Systemet er ikke like avansert som i en del andre plattformer. Tilbakemeldinger mellom student og lærer kan også foregå i en journal.
Oppbevaring av ressurser: Plattformen har et filoppbevaringssystem. Her kan man organisere dokumenter hierarkisk i mapper. Man kan ikke kommentere direkte på dokumentene i filoppbevaringssystemet, da må det brukes wiki, forum eller “innlevering av oppgaver”. Man kan heller ikke legge inn andre aktiviteter i selve filoppbevaringssystemet i plattformen. Innholdet i Moodle er organisert rundt aktivitetene. Dokumenter, grupper osv. må struktureres rundt aktiviteter i f. eks. forum, wiki eller journal. Informasjonen blir strukturert etter læringsforløpet.
Tester og undersøkelser: Testsystemet fungerer ganske bra. Plattformen har et standard testverktøy med mange innstillingsmuligheter. Det er opplegg for å overføre tester fra andre plattformer, men funskjonaliteten er ikke blitt utprøvd. I plattformen finnes det egne opplegg for å gjennomføre anonymiserte spørreundersøkelser, men disse baserer seg på å importere ferdige undersøkelser. Hvis man vil lage egne undersøkelser kan man bruke testverktøyet, men man mister da samtidig anonymiteten.
Generelt vil vi si at støtten for tradisjonell undervisning er tilfredstillende. Innholdet i Moodle blir strukturert rundt aktivitetene, i motsetning til andre plattformer, der aktivitetene blir strukturert rundt innholdet.
Studentstyrte aktiviteter
Rettighetssystemet i Moodle 1.7 gjør at man kan spesifisere nøyaktig hva man vil studentene skal få lov til å gjøre i læringsplattformen. Dette gjør at studentene kan få en mer aktiv rolle i klasserommet, f. eks. ved at de kan lage tester selv.
Læreren kan legge ut dokumenter i filoppbevaringssystemet i plattformen, men det er i utgangspunktet ikke mulig for studentene å ha egne dokumenter i private rom i plattformen (en tilleggsmodul gjør dette mulig, men den fikk vi ikke installert). Man kan gi studentene rettigheter til å legge ut dokumenter i filoppbevaringssystemet i plattformen. Da blir imidlertid dokumentene liggende åpne for andre i klasserommet.
Generelt vil vi si at støtten til studentstyrt undervisning er god.
Økonomi og teknisk administrasjon
Installasjonsnoter fra oppsett: Vår installasjon kjørte på en eldre PC med Windows og iis som webserver. Installasjonen av hovedprogramvaren med standard moduler gikk relativt greit. Det var en del skruing på parametre, ikke alt til det sikrere. Oppgradering fra versjon 1.6.3 til 1.7.0 gikk greit. Installasjon av de fleste tilleggsmodulene gikk ikke, antakeligvis fordi vi brukte en helt ny versjon av Moodle. Tjenerkrav: OS: linux, windows. DB: mysql, postgres (generelt db-grensesnitt i tidlig stadium). Webserver: linux: apache, windows: apache/iis. Applikasjonsspråk: php.
Klientstøtte: Webleser med javaskript. Funsjonalitet kan kanskje variere litt med webleser. Vi har testet med de vanligste webleserne på Windows + Firefox under MacOS 10.4.8.
Administrativ tilpasning: 1) Moodle tilbyr autentisering mot ldap tjener(e). 2) Moodle tilbyr innlegging av brukere, og tilknytning til kurs og grupper fra flate filer. Moodle har ingen mulighet for å melde folk ut av kurs i grupper.
Økonomiske faktorer: Moodle har ikke lisenskostnader. Maskinvarekrav og drift vil tilsvare de andre systemene vi har vurdert. Prosjekter for å forbedre plattformen kan være ønskelig. Dette må forventes gjort for egen regning, siden det ikke er lisenskostnader som dekker utvikling.
Kvalitets- og sikkerhetsvurderinger: Under testingen ble brukere gjentatte ganger hevet helt ut av systemet, og måtte starte pålogging på nytt for å fortsette. Vi har ikke erfart tap av data pga. dette i testfasen. (Vi tror kanskje dette kan ha noe med at vi brukte en helt ny 1.7 versjon, men det kan også ha noe å gjøre med tilkoblingen.) Det var lagt opp til RSS-støtte, men vi fikk ikke denne funksjonen til å fungere. Programvareoppdateringer kommer noen ganger i året, men med sikkerhetsfikser oftere.
Totalvurdering av Moodle
Flere av operasjonene er ganske enkle, og består av få delhandlinger. Det er kort vei mellom redigering og bruk. Systemet er veldig fleksibelt i forhold til nøyaktig spesifisering av studentrolle i klasserommet (en kan la studenter lage tester og forum). Dette styrker studentmedvirkningen. Samarbeidslæring i Moodle er bra, men med noen begrensninger. Plattformen har gruppefunksjoner knyttet til aktiviteter, men mangler grupperom. Klasserom kan eventuelt fungere som grupperom. Bruk av RSS-støtte, blogg og lignende funksjoner bygger opp under Web 2.0 ved at de er integrert i plattformen. Tradisjonell undervisning fungerer greit (innlevering, tester, arkivoppbevaring). Plattformen er den av de tre med mest åpenbare feil. Plattformen støtter automatisk innlegging, men ikke automatisk fjerning av brukere. Integrasjonen mot administrative systemer er begrenset.
Samlet vurdering og betinget konklusjon
Her følger en oversikt over vår vurdering av de tre plattformene:
Betinget konklusjon
Dersom høgskolen mener at en læringsplattform handler om å gjøre kursinformasjon tilgjengelig, innlevere oppgaver og administrere tester, kan man fortsette med Blackboard, som fungerer godt til dette.
Dersom høgskolen ønsker å bruke en læringsplattform til studentaktiv læring eller samarbeidslæring, så bør høgskolen på sikt fase ut Blackboard. Det vil imidlertid være omkostninger ved å bytte plattform for flere avdelinger. En må også regne med motstand mot å skifte plattform. En utfasing som går over ett år med en paralellkjøring av to systemer vil være hensiktsmessig. Både Fronter og Moodle er bedre plattformer for samarbeidslæring og studentaktiv læring. Fronter har meget gode integrasjonsmuligheter mot det studieadministrative systemet (FS), mens Moodle krever at man må utvikle dette selv. Moodle skiller seg fra de to andre systemene ved at det er organisert rundt læringsaktivitetene i plattformen. Blackboard og Fronter er fokusert rundt organisering av innholdet. Et skifte til Fronter vil muligens oppleves som mindre kontroversielt, mens Moodle er mer i samsvar med en aktivitetsorientert pedagogikk slik vi finner den innenfor PBL (problembasert læring).
Hvis man ønsker å skifte, må dette være med en pedagogisk forankret begrunnelse. Vi vil påpeke at valget av tre plattformer har vært en begrensning. En annen plattform som burde vært vurdert, er It’s learning. It’s learning blir for eksempel brukt mye i UH-sektoren (Universitetet i Bergen, NTNU og Københavns universitet). Det er vår anbefaling at dersom høgskolen beslutter å bytte ut Blackboard, bør det gjøres en vurdering av It’s learning.
Vi vil understreke at høgskolen bør tilby en bredde i forskjellige elektroniske systemer uansett hvilket system man fortsetter å bruke. Det er interessant å drifte andre systemer som kan gi en pedagogisk merverdi. Man trenger ikke nødvendigvis gi support fordi dette vil kreve mer bruk av ressurser. Høgskolen bør også drive en kontinuerlig evaluering av tilgjengelig e-læringsteknologi.
Litteratur
- Norgesuniversitetet (2006); Læringsteknologi i norsk høgre utdanning. En statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling
- Uninett ABS (2005): Temahefte LMS – Hva og hvordan. http://www.uninettabc.no/?p=publikasjoner&sub=lms
- Utdanningsdirektoratet (2005): Digitale læringsplattformer – i går, i dag i morgen. Underlagsdokument til rapporten Digitale læringsplattfomer – en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen.
- Utdanningsdirektoratet (2006): Digitale læringsplattfomer - en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen.
