ITM30408 gruppe3 oblig1
Fra Hiofwiki
Innhold |
Oblig 1 - levert av gruppe 3
Resetting av router
OK
Konfigurasjon av router
OK - vi fant routerens ip-adresse i systemvalg - nettverk, og fikk tilgang til routerens webgrensesnitt.
Trådløst nett
OK - Vi fikk byttet navn på routerens trådløse aksesspunkt, og det gikk fint å koble seg på og komme på nett. Vi satte opp en adgangskontroll med WPA, og dette fungerte bra.
Tilkobling med annen plattform
OK - ingen problemer med å koble en Windows-laptop til ruteren via kabel.
Utforsking med traceroute
Vi testet kommandoen ”traceroute www.google.com” i terminal, og fikk dette restultatet:
traceroute www.google.com
traceroute: Warning: www.google.com has multiple addresses; using 64.233.183.147
traceroute to www.l.google.com (64.233.183.147), 64 hops max, 40 byte packets
1 192.168.2.1 (192.168.2.1) 2.110 ms 1.196 ms 1.962 ms
2 c6500-h-1.hiof.no (158.39.162.1) 4.274 ms 2.068 ms 1.743 ms
3 halden-gw.uninett.no (128.39.46.129) 6.607 ms 2.073 ms 1.826 ms
4 sarpsborg-gw.uninett.no (128.39.47.245) 3.402 ms 3.236 ms 6.773 ms
5 oslo-gw.uninett.no (128.39.47.233) 4.810 ms 4.251 ms 16.761 ms
6 se-tug.nordu.net (193.10.68.105) 12.390 ms 12.042 ms 11.972 ms
7 s-b4-link.telia.net (213.248.97.93) 13.645 ms 12.774 ms 12.294 ms
8 s-bb2-link.telia.net (80.91.254.182) 13.756 ms 14.434 ms 12.746 ms
9 hbg-bb2-pos4-0-0.telia.net (213.248.64.38) 45.777 ms 29.432 ms 29.367 ms
10 hbg-b2-link.telia.net (80.91.249.201) 30.060 ms hbg-b2-link.telia.net (80.91.251.82) 29.749 ms 29.052 ms
11 google-ic-122934-hbg-b2.c.telia.net (213.248.100.170) 36.557 ms 36.898 ms 36.759 ms
12 66.249.95.132 (66.249.95.132) 39.316 ms 37.561 ms 36.297 ms
13 72.14.233.81 (72.14.233.81) 36.255 ms 36.093 ms 36.426 ms
14 216.239.43.30 (216.239.43.30) 43.741 ms 209.85.249.133 (209.85.249.133) 44.707 ms 45.570 ms
15 nf-in-f147.google.com (64.233.183.147) 36.861 ms 36.644 ms 36.440 ms
Resultatet forteller at du er innom 15 punkter (med vårt nettverk) på veien.
Rekkevidde på det trådløse nettet
Vi brukte MAC PowerBook G4, hvor rekkevidden på det trådløse nettet er ca 19 meter.
Ved en iPhone kunne vi gå ca 60 meter unna.
Videresending av offentlig port
Vi koblet oss til en maskin i nettverket via både ssh i Terminal, og med en ftp fra maskiner utenfra nettverket. Begge metodene fungerte fint.
NAT
NAT står for Network Address Translation og går ut på og formidle IP-pakker som sendes fra utsiden av ditt lokale nettverk til maskinene på innsiden, eller omvendt. Routeren har som regel bare en offentlig ip adresse, altså at det fra utsiden ser ut som det bare er en maskin som er koblet til internett, mens det i realiteten kan være et ubegrenset antall maskiner bak denne.
NAT brukes da for og endre mottaker eller sender av IP-pakke i det den passerer ruteren eller eventuelt en brannmur. NAT har blitt en veldig populær teknikk da det er dette som gjør at man ikke trenger mer enn en offentlig IP pr. router. Siden det er et begrensett antall IP-adresser tilgjengelig er dette en veldig nyttig teknikk.
NAT påvirker ende til ende-konnektivitet på den måten at det blir vanskeligere og koble seg til en spesiell maskin som er bak en router. Siden du fra utsiden bare har tilgang til ruterens offentlige ip adresse. For og kunne koble seg til en maskin bak ruteren må ruteren konfigureres til dette formålet. Dette kan være vanskelig og forstå for mannen i gata og gjør det hele litt vanskeligere. Hadde alle maskiner på internett hatt sin egen unike IP hadde det vært lettere og kjørt forskjellige tjener tjenester fra maskinen. Maskiner bak en NAT router har desverre ikke full ende til ende konnektivitet og kan da ikke bruke diverse internett-protokoller. Dette påvirker som oftes programmer som f.eks video og lyd konferanser og fildelingsprogrammer. Så enten må man be NAT routeren spesifikt om og overføre de portene som trengs til protokollen til en spesifikk maskin, eller man må ha en router som støtter teknologier som UPnP (Universal Plug and Play) fullt ut. UPnP muliggjør peer to peer koblinger mellom maskiner og er bygget på standarder som TCP/IP, UDP, HTML og XML.
Typiske programmer som kan lide bak en NAT router er Skype, BitTorrent og iChat. Dette er fordi dette er programmer som alle oppfører seg en som en klient og en server. Og server funksjonalitet bak en NAT router skaper ofte problemer på grunn av den begrensede ende til ende konnektiviteten.
En av de mindre fordelene med en NAT router et at den kan skjule de lokale portene på maskinene innenfor nettverket og gjør det dermed vanskeligere for en inntrenger og få tilgang til maskinene. Så NAT kan bidra til et sikrerer nettverk. Men den virkelige store fordelen er som nevnt at det muliggjør og ha et helt nettverk tilknyttet internett med bare en offentlig IP adresse. Offentlige IP adresser koster penger og siden det med IPv4 er et begrenset antall av de, har NAT gjort det rimelig for bedrifter og husholdninger og ha alle maskinene på internett uten at det koster noe ekstra.
Routing og switching
Forskjellen på en Router og en Switch er kort fortalt hvilket lag i OSI modellen de opererer på. En switch opererer på lag 2, mens en router opererer på lag 3. En switch fungerer som en bro mellom maskinene i nettverk. Den bruker MAC adresser til og fordele pakkene til riktig maskin.
En router sin hovedoppgave er videresende nettverkspakker fra din ISP videre til maskinene på det lokale nettverket.
