Innlevering gruppe 1 - Dataing.
Fra Hiofwiki
Oppgave 1Idrettslaget Spurt ønsker å kjøpe en bærbar maskin. Laget har dårlig økonomi og ønsker da selvsagt at alt skal være så rimelig som mulig. De har spurt om råd i forhold til hva slags maskin de skal kjøpe. En maskin i prisklassen kr 3. - 4.000,- bør være egnet. PC'n de kjøper bør ha en prosessor på rundt 1,6 Ghz eller høyere, minimum 1 GB RAM (gjerne med mulighet for å utvide). De bør også ha en pc med mulighet for å brenne DVD, for å kunne sikkerhetskopiere viktige filer. Alternativt kan de kjøpe en minnepinne med stor lagringskapasitet (f.eks. Corsair 8-16 GB).
Laget får en oversikt over to alternativer:
 15.4"WXGA Intel Pentium Dual-Core 1,86Ghz T2390 1 GB RAM (DDR2) installert 1 GB medsendes, max 3 GB 160GB harddisk DVD±RW WLAN/BT Vista Home Basic
 AMD Sempron SI-40 2Ghz 15,4 WXGA 2 GB RAM (DDR2) 120 GB harddisk DVD (RW ikke opplyst om) WLAN (og LAN) Vista Home Premium
Programvare I og med at laget ikke har økonomi til å kjøpe programvaren de trenger kan de installere OpenOffice 2.4.1 (formelt navn; OpenOffice.org). Dette programmet er gratis, og kan lastes ned fra nettet; www.openoffice.org Her kan de laste ned den norske versjonen, fordi man da ikke er avhengig av at brukerne har gode engelskkunnskaper. OpenOffice har et åpent filformat, OpenOffice har et veldig likt brukergrensesnitt som MS Office (selv om det ikke direkte er basert på Microsofts office-pakke), og det er enkelt å bruke. (Tilbudet i alt a) er hentet fra www.komplett.no og alt b) er hentet fra www.elkjop.no) Oppgave 2Formater i Open OfficeOpen Office benytter seg av formatet OpenDocument (odf). Spesifikasjonene ble originalt utviklet av Sun, men standarden ble utviklet av Open Office XML Technical Committee. Filformatet gjelder blant annet for presentasjoner, regneark og vanlige tekstdokumenter. Kde's kontorpakke KOffice var det første programmet som tok i bruk dette formatet. Deretter fulgte Open Office etter med sin 2.0-utgivelse. Følgende formater brukes av de forskjellige Open Office-programmene:
Artikkel om OpenOffice.org på Wikipedia Oppgave 3
Årsberetning som inkluderer bruk av 10 stiler av ulik art (tekst, ramme, bilde, tabell). Oppgave 4Hvordan eksportere et dokument i pdf-format
Oppgave 5Fletting av maler for fakturaerHvordan flette fakturaer:
Lag en mal til fakturaen i Open Office Writer. Gå på Sett Inn > Felter > Andre ... (eller trykk [Ctrl]F2)
Så går man til Verktøy > Veiviser for brevfletting. Der går man gjennom noen Velg startdokument. I dette tilfellet velger man «Bruk dette dokumentet».
Lage fakturamal For å lage en mal for fakturaer i OpenOffice begynner man med å lage et fakturadokument hvor de forskjellige postene settes opp. Hvis fakturaene skal skrives ut på fakturaark, kan det være man må tilpasse feltene for å få utskriften på riktig sted.
alternativt: trykk «Ctrl+Shift+S» alternativt: trykk «Alt+F» og deretter «Shift+S»
alternativt: trykk «Alt+T», bruk deretter piltaster opp eller ned for å finne «ODF-tekstdokumentmal(.ott)», bekreft med «Enter»
alternativt: trykk «Alt+A» og bruk piltaster som i pkt over
alternativt: trykk «Alt+F», skriv inn filnavn
Oppgave 6Bruke regneark til å sette opp enkle budsjetter og regnskaper: 
Oppgave 7For å lage diagrammer i OpenOffice kan man benytte seg av Calc.
Oppgave 8Relative referanser: En referanse til innholdet i en plassbestemt celle. Dersom f.eks A3 inneholder 7 og man flytter denne cellen til A4 vil referansen endres. Dersom man f.eks gir cellen A3 innholdet 10 vil en gitt celle, B5, som inneholder =A3 ha det samme innholdet selv om man setter inn en ny rad ovenfor A3. Relativ referanse er standarden for nye formler.
Oppgave 9Wikipediabidrag: Beregning av kontrollsiffer i en UPC A-strekkode | 
|
Oppgave 10 - Datasikkerhet
E-post og phishing-mailer
Det er mange forskjellige typer junk-mail. Noen er harmløse og er kun ute etter å selge, mens andre er av mer alvorlig art og har til hensikt å enten skade programvare, eller stjele informasjon om brukeren. Eksempel på dette er en mail som forteller deg at du har vunnet i et lotteri, og at du må sende en mail tilbake med informasjon om deg selv, som bl.a. fødselsnummer, adresse, kontonummer for overføring av pengene osv. Denne type junk-mail finnes i utallige varianter, hvor avsenderen frister med forskjellige goder. Betingelsen er alltid at du tar kontakt og oppgir personlige opplysninger om deg selv. Et annet tilfelle er den berømmelige Nigeria-banden som har bedt om bistandshjelp pr mail til privatpersoner, med løfte om at man vil få tilbake alle pengene og mer hvis man vil være så hjertelig å hjelpe dem økonomisk.
Mengden av mailer som har til hensikt å stjele identiteter og informasjon, er noe mindre enn såkalt ufarlige mailer som ønsker å selge et produkt. Likevel er det mange som blir offer for phishing-mailene. Disse mailene er i utgangspunktet beregnet på alle, men de som blir offer for dette er ofte personer som er uerfarne på internett og som ikke kan så mye om sikkerhet. Denne typen mailer bruker psykologiske metoder og appellerer til folks samvittighet, medmenneskelighet, eller som i tilfellet med lotto-mailen; folks begjær og griskhet.
Eksempel på phishing
21.8.2008 fikk vi følgende mail fra ttjett@hotmail.com.
I mailen utgir avsenderen seg for å være administrator på skolens nettverk, og utnytter at mange har hatt problemer med sine brukerkontoer i forbindelse med skolestart. Det gjør at mange vil oppfatte denne mailen som mer troverdig. Dette er et klassisk eksempel på phishing, eller fisking om du vil. Sikkerhetsrisikoen i dette eksempelet, er at avsenderen kan skaffe seg urettmessig tilgang til Høgskolens ressurser, og eventuelt etterlate seg spor etter kriminelle handlinger som vil peke mot offeret. Mye kan motivere for et slikt phishingforsøk. Jeg nevner: identitetstyveri, tunneling (for å skjule sin identitet ved for eksempel hacking) og hosting av ulovlig og opphavrettsbekyttet materiale. Av egen erfaring vil jeg si at slike phishingmailer er relativt sjeldne, mye grunnet ulike filtere som er installert på mange mailservere. I så måte er spam et mye mer utbredt problem.
Hacking
Hacking betyr i dagligtale å bryte seg inn i andre systemer ved å utnytte sikkerhetshull eller naive brukere (Social Engineering). Noen ganger brukes ordet cracking for denne virksomheten, fordi enkelte hardnakket påstår at å hacke vil si å utvide grensene for hva man kan gjøre med en datamaskin. I denne oppgaven vil vi for enkelhets skyld benytte oss av dagligtalens mening med begrepet hacking.
Hackere er innvolvert i sikkerheten rundt datamaskiner. Det være seg sikkerhetseksperter som jobber med sikring av systemer eller mennesker som liker å bryte seg inn i andres maskiner eller forandre litt på websider e.l.
Man har forskjellige typer hackere. Tre av typene er white hat, gray hat og black hat hackere. På den ene enden av skalaen har man white hat hackere og i den andre enden har man black hat hackere. Gray hat hackerne befinner seg i midten.
Det er interessant at man bruker et symbolsk hattebegrep knyttet til hacking. Hattebegrepene er hentet fra de gamle, tradisjonelle western filmene, hvor helten har hvit hatt, skurken har svart hatt, og de med grå hatt ikke alltid er så smarte, og kan være enten snille eller slemme, avhengig av situasjonen. Når vi overfører den symbolske betydningen av hattefarge til data-verdenen og hacking ender vi opp med at:
White hat hacker blir helten, og den som er den mest etiske av alle hackere. White hat hacker er normalt betalt av et firma for å gjøre det de kan best; nemlig å hacke systemene deres. Hvorfor? Jo, fordi det å bruke en teknisk god hacker vil teste hvor god sikkerhet de har. White hat hacker melder fra om sikkerhetshull, og bidrar derved til at firmaet øker sikkerheten. Denne typen hacking kan derfor kalles for legal .
Black hat hacker; navnet gir resultatet i seg selv; en black hat hacker er skurken i dataverdenen. Det er også denne gruppen av hackere mannen og kvinnen i gata tenker på når vi nevner hacker. Black hat hacker har til hensikt å gjøre skade på forskjellige måter, enten ved å legge igjen ”bomber”, åpne veier som vedkommende kan fortelle andre om (andre enn offeret), stjele identiteter, informasjon, lage virus og mye mer. Listen over hva en black hat hacker har som metode og mål er lang. Det er primært pga av black hat hackere at sikkerhetssystemer (brannmur, antivirus- og antispywareprogram osv.) er så nødvendige som de er.
Som navnet tilsier jobber en Grey hat hacker i gråsonen. Dvs at en han/hun opererer i gråsonen mellom hvit og svart hacking. En grey hat er ikke i utgangspunktet ansatt av et firma for å hacke, men opererer på egenhånd. Så hva gjør det til en grey hat? At vedkommende gjør det for å snoke mer enn å skade. Et eksempel på grey hat hacking kan være å bryte seg inn i et system for å legge igjen navnet sitt.
Illegalt eller legalt?
Hvor går så grensen mellom det legale og det illegale? Vi kan sammenligne med det å gå ubedt inn i et vanlig bolighus fordi det er mulig. Selv om døra står åpen regnes det som et innbrudd om du går ubedt inn (i juridisk forstand).
Nmap er et verktøy for å scanne maskiner på nettet. Det kan brukes til å finne åpne porter, hvilket OS som kjøres på en maskin, og brukes både av sikkerhetseksperter og illegale hackere. Selve scanninga er ikke ulovlig, dette kan sammenlignes med å gå forbi et hus og se om døra er ulåst. Men i det man benytter seg av informasjonen har man gått over grensen til det illegale.
I forhold til phishing-mailer kan vi si at det ikke er ulovlig å sende ut mail og be om informasjon fra folk, (det er heller ikke ulovlig å gå bort til et fremmed menneske på gata og be om å få personlige opplysninger som fødselsnummer og kontonummer), men det er ulovlig å benytte informasjonen på annen måte enn det som er avtalt med informasjonens eier.
Virus og spyware er et stor problem for mange, og det gjør skadeverk for store summer hver dag. Virus og spyware distribueres utelukkende for å gjøre skade av en eller annen art. Likevel kan vi ikke si at det å lage disse i seg selv er ulovlig. Det blir ulovlig først når de distribueres. Da har man "gått ubedt inn i huset" enten for å stjele eller gjøre hærverk - eller begge deler.
En del av problemet i forhold til sikkerhet på nettet er at forskjellige land har forskjellige lover hva angår internettbruk. Selv om det ikke er lov å gå ubedt inn i et åpent hus i Norge, betyr ikke det at det samme gjelder i absolutt alle andre land. Vi er knyttet opp mot lovgivningen i det landet vi opererer fra. Derved får vi mange brukere som skal bruke samme nett, men som har forskjellige holdninger, hensikter og mål - og lover å forholde seg til. Og ikke alle land arbeider like iherdig, eller har like store ressurser til å bekjempe kriminalitet på nettet.
Oppgave 11 - Filendelser
.odt: Open Office tekstdokument.
.docx: Microsoft Office Word XML format.
.xls: Excel regneark format.
.pdf: Portable Document Format. Originalt fra Acrobat.
.eps: Innkapslet PostScript format.
.txt: En tekstfil.
.png: Portable Network Graphic. Bildeformat.
.zip: Fil(er) som er komprimert med Winzip eller .zip-kompatibelt program.
.jar: Arkiv format fra Sun.
.gif: Stillbilde eller kort animasjon.
.xml: Extensible Markup Language. Brukes ofte i konfigurasjonsfiler, dokumenter o.l.
.doc: Microsoft Office Word-format.
.ps: Postscript
.bat: DOS Batch fil. Kan brukes til skripting.
.exe: Kjørbar fil for Windows. Programfil.
