Oblig2 - Gruppe2

Fra Hiofwiki

Innhold

1 Kort om den praktiske gjennomføringa
2 Teoretiske oppgaver
3 Kilder

Kort om den praktiske gjennomføringa

Etter en del småproblemer med å skjønne hva vi egentlig skulle gjøre, fikk omsider til å sende krypterte mailer til hverandre. Våre offentlige nøkler er lagt ut på gruppens forside.

Kryptert og signert mail til Audun er sendt, og svar/godkjenning er mottatt.

Vi satte opp internett-deling fra Amunds maskin, og satte opp en portscanner på port 80 (med terminal-koden som var vist i obligen). Deretter logget vi oss inn på Wikipedia på Kathrines maskin. Brukernavnet og passordet kunne vi etterpå finne i logg-fila fra portscanneren. Loggfila avslørte også hvilken maskin trafikken kom fra.

Vi satte også opp en portscanner mot mod.hiof.no. Resultatene finner du senere i rapporten.

[rediger]

Teoretiske oppgaver

[rediger]

Sniffing og portscanning

Vi satte opp en portscanner på port 80 på maskin A og logget oss på wikipedia på maskin B.

Maskin A kan sniffe på nettverkstrafikken til og fra maskin B selv om trafikken på det trådløse nettverket er kryptert fordi trafikken fra maskin B må gjennom maskin A for å komme videre ut på nettet. Informasjonen fra maskin B er kun kryptert sålenge den går over det trådløse nettverket. Når informasjonen går gjennom maskin As ethernet-tilkobling er den ikke lenger kryptert, og maskin A kan lese og forandre informasjonen. Hvis maskin A hadde vært en router, kunne også andre maskiner som hadde vært koblet til med kabel kunnet sniffe på trafikken som passerer gjennom routeren.

Siden informasjonen passerer ukryptert hele veien til serveren (i dette tilfellet wikipedia), kan det sniffes på trafikken på alle maskinene som trafikken går gjennom. Hvilke maskiner dette er, kan man finne ut for eksempel med ved hjelp av traceroute.

For å beskytte informasjonen man sender ut på internett man benytte seg av for eksempel PGP-kryptering. 100% sikker på at informasjonen ikke blir snappet opp av en tredjepart kan man aldri være, men ved å kryptere informasjonen er man rimelig godt sikret mot at andre kan snappe opp informasjonen. Ved å signere informasjonen med sin egen offentlige nøkkel kan man også verifisere at man er den man utgir seg for å være.

Det finnes mange ondsinnede nettsteder som prøver å lure sine besøkende. Mange opererer under falsk idenditet, ved å utgi seg for å være noe annet. Den enkleste måten å sjekke om et nettsted opererer under falsk identitet eller ikke er å sjekke om nettstedet har et gyldig krypteringsssertifikat. Sertifikatet bør være signert av en Certification Authority (CA), som er en tredjepart som utsteder sertifikater. Hvis det aktuelle nettstedet har et signert sertifikat kan du være rimelig sikker på at nettstedet ikke prøver å lure deg ved å utgi seg for å være noe annet enn den virkelig er.

Man bør alltid passe på å skrive 100% korrekt URL i adressefeltet. Mange nettsteder utnytter at folk skriver URLer med stavefeil, og setter opp falske sider som ligner de originale.

Vi kjørte en portscanner mot mod.hiof.no, og fant ut at disse portene var åpne:

 Open TCP Port:     22        ssh
 Open TCP Port:     53        domain
 Open TCP Port:     80        http
 Open TCP Port:     111        sunrpc
 Open TCP Port:     2049        shilp
 Open TCP Port:     4949    
 Open TCP Port:     38427
 Open TCP Port:     41564
 Open TCP Port:     56878

Port 22 brukes til SSH (Secure Shell). SSH er en protokoll for å få tilgang til en kommandolinje på en annen maskin.

Port 53 brukes av DNS servere.

Port 80 brukes til vanlig internettsurfing, altså trafikk som går over HTTP-protokollen.

Port 111 brukes av sunrpc. Hva dette brukes til er jeg ikke sikker på. "It is referred to as a "portmapper" because it provides a directory, or "mapping" between available services and their ports."

Port 2049 brukes til Networked File System (NFS)

Port 4949 brukes av Munin. Munin fører statistikk over trafikken på nettverket.

Port 38427, 41564 og 56878 var det vanskelig å finne noe info om. Jeg klarte ikke å finne ut hva disse brukes til.

[rediger]

Kryptering

Kryptering av informasjon er nyttig for å hindre uvedkommende til innsyn av innhold, og man får et forvrengt budskap dersom man ikke har de rette verktøy til å tolke informasjonen som er mottatt. Asymmetrisk kryptografi benytter seg av privat og offentlig nøkkel.

Dersom en avsender skal sende en kryptert melding til en mottaker, så blir både privat og offentlig nøkkel brukt. For å kunne sende en kryptert melding til noen med offentlig nøkkelkryptografi, må man ha lasted ned mottakerens offentlige nøkkel. Når mottakeren har fått meldingen, bruker vedkommende sin private nøkkel til å dekryptere beskjeden. Den private nøkkelen er hemmelig og må ikke gis ut til noen noen. Ved å signere meldingen kan mottakeren også være rimelig trygg på at avsenderen er den han eller hun utgir seg for å være.

Krypteringen har til hensikt å skjule informasjon slik at man ikke trenger å tenke på å være diskré med hva man skal sende. Det hindrer innsyn og gjør det vanskeligere å fiske frem informasjon som ikke andre enn mottakeren skal ha tilgang til. Krypteringen har sin hensikt som det alltid har hatt siden analogt bruk, hindre tap av viktig informasjon.

Signering av senderen som har sendt kryptert informasjon gir en identifikasjon av senderen slik at man vet hvem vedkommende er, og man får informasjon fra riktig avsender. Signeringen gir mulighet for å se hvem avsenderen er og integritetsbeskyttelsen avslører forsøk på endringer.

Autentisering blir ikke bare benyttet via for eksempel e-post, men også ved nettbanker og annen innlogging ved nettsider. Autentiseringen skjer gjennom brukerens brukernavn som kan godt være kjent for flere, mens passordet er privat og skal kun være kjent av brukeren. Noen nettsteder benytter seg også av sertifikater man må legge inn på sin maskin, slik at maskinen har en kryptert nøkkel for å identifiseres neste gang man prøve å logge seg inn med sin konto. Signeringen gir mottakeren et valg om å godta innkommende informasjon fra sender, og det gir mottakeren en mulighet til å finne ut hvem vedkommende er for å forsikre seg om at det er personen man vil kommunisere med.

Mottakerens private nøkkel dekrypterer informasjonen man har mottatt, ved at man har autentisert avsenderens offentlige nøkkel. Avsenderen har mottakerens offentlige nøkkel.

HTTPS fungerer omtrent på samme måte som HTTPS, men med et ekstra krypteringslag. HTTPS går gjennom en annen port enn http, port 443. HTTPS er en slags kombinasjon av HTTP og SSL (Secure Sockets Layer). Behandling av HTTP-forespørsler med HTTPS/SSL virker omtrent på samme måte som med GPG, med med offentlige sertifikater og nøkler. Begge bruker offentlig nøkkelkryptografi. Domenet eller serveren må ha installert et unikt sertifikat som er godkjent av en CA. Hvis serveren har et gyldig sertifikat, kan man være ganske sikker på at serveren er det den utgir seg for å være. HTTPS gir god beskyttelse mot at noen kan snappe opp eller tukle med informasjonen underveis.

De fleste algoritmer som benyttes for kryptering er velkjente. Ved å bruke kjente, åpne algoritmer har alle tilgang til å se innholdet, og det blir enklere å oppdage svakheter, feil og hull i krypteringen. Siden alle kan sjekke hvordan algortimene fungerer, ville det raskt spredd seg hvis den ikke skulle være god nok.

Ved å bruke en hemmelig algoritme for å lage nøkler vil det være vanskeligere å vite hvor sikker krypteringen egentlig er, siden man ikke har tilgang til hvordan informasjonen krypteres.

Uansett om algoritmen for krypteringen er velkjent, betyr ikke dette at nøklene er mindre sikre. Måten nøklene blir generert på gjør at man ikke kan regne seg fram til hva de er. Nøklene bør også være såpass kompliserte at det ikke går an å bruke “prøve- og feilemetoden”, uten å bruke veldig, veldig lang tid.

[rediger]

Brannmur

En brannmur er en sikkerhetsmekanisme. Den spiller en viktig rolle når man skal sikre sitt nettverk mot alle de truslene som finnes på Internett idag.
Den hindrer og beskytter mot angrep som kommer utenfra.

Begrepet brannmur oppsto sent på 1980-tallet, da Internett var en ny teknologi og ble mer og mer utbredt. Ideen oppsto som følge av flere sikkerhetsproblemer.

En brannmur kan konfigureres til å blokkere data fra bestemte addresser, mens nødvendig og relevant informasjon slippes igjennom.  Det gjør den ved å kontrollere trafikken som går mot porter som evt er åpne, og gjenkjenner og blokkerer angrep.  Brannmuren hindrer uønsket kommunikasjon, og sikrer kommunikasjonen mellom maskiner innenfor en brannmur.
En viktig funksjon er at den nettopp kontrollerer trafikken som går mellom brukere I et nettverk og Internett, slik at den kan forhindre at uønsket og fiendtlig kode som virus og spyware kommer inn i nettverket.

Som en sammenligning kan man si at en brannmur har den samme funksjonen som en brannmur har i en bygning. Den skal hindre så brannen ikke sprer seg.

Det er også viktig at en brannmur blir konfigurert riktig av en kyndig person, evt feil kan gjøre den ubrukelig som sikkerhetverktøy.

Det finnes to typer brannmurer: 
Maskinvarebaserte brannmurer. de blir kalt nettverksbrannmurer og de plasseres mellom datamaskinen eller nettverket og ADSL- eller kabelmodemet. 
Programvarebaserte brannmurer. Et program som minner om et antivirusprogram som er installert lokalt på datamaskinen din.

Fordeler 
En brannmur skal beskytte maskinen eller nettverket mot inntrengere, angrep fra ondsinnet kode og også mot virus.
Brannmuren stopper uønsket trafikk inn på maskinen mot trusler man ikke ser eller har mulighet til å oppdage selv.

Ulemper
 Nettverket kan bli tregere, fordi det er mye trafikk som skal passere gjennnom brannmuren. Brannmuren kan fungere som flaskehals siden all nettverkstrafikken må gjennom brannmuren.
Det kan også forekomme at brannmuren er for streng, og tjenester man er avhengig av å ha tilgang til kan bli sperret. 
Programvarebasert brannmur kan være en ulempe fordi brannmuren er på samme maskin som den informasjonen man ønsker å beskytte, og da har den mindre mulighet til å stoppe uønsket trafikk før den har nådd systemet.

En brannmur kan også virke mot sin egen hensikt for noen da den kan sette en stopper for mye av en type trafikk man ønsker å benytte seg av, for eksempel torrent-nedlasting er veldig utbredt. En overbeskyttende brannmur vil ofte virke mot brukeren på dette området og hindre at data kan mottas. Torrent er ofte forbundet med noe ulovlig på nettet, som piratkopiering, men mange bruker torrent som en meget nyttig måte å få spredd større mengde data over nettet til flere, og en brannmur som hindrer denne type trafikk vil da være et unødig hinder.

Det som er veldig vanlig når man skal få virus innenfor et nettverk er å sende de implementert som vedlegg i en mail. Angrep kan gjøre veldig stor skade, som å slette viktig informasjon, krasje datamaskinen eller også stjele personlig informasjon, for eksempel passord eller kredittkortnumre.

[rediger]

Social Engineering

Social Engineering er et begrep man bruker på en rekke teknikker man bruker til å lure folk. Angriperen lurer og manipulerer offeret til å gi fra seg konfidensiell, hemmelig og/eller personlig informasjon. Personen som utfører en "social enginnering" tar som oftes kontakt med offeret enten via mail eller telefon. Som regel slipper angriperen å møte offeret ansikt til ansikt. Personen oppretter et personlig forhold til offeret, og offeret blir lurt til å gi fra seg opplysninger han eller hun ikke burde. Angriperen spiller på naivitet, nyskjerringhet og uvitenhet hos offeret.

Det finnes som sagt flere ulike måter/teknikker å utføre "sosial engineering" på, en av dem er en metode som kalles "phishing". Phishing går ut på å snoke og lure til seg personlig og sensitiv informasjon som passord, PIN-koder og kredittkortnummer. Nettbanker, PayPal og eBay er ofte mål for phishingen. En av måtene å utføre Phishing på er å sende en mail til offeret. Mailen ser ut til å være fra offeret sin bank og innholder for eksempel en beskjed om at det er noe galt med kundens kort. I e-posten ligger det også en link til en side der kunden skal oppgi diverse opplysninger for å "fikse feilen" med kortet. Både mail og websiden ser ut til å være fra banken. De har ofte samme design, logo osv. Offeret/kunden går inn på denne siden og gir fra seg opplysninger om personalia og kredittkort. Disse opplysningene blir deretter brukt av phisheren til å tømme kortet for penger.

En annen teknikk av "social engineering" er pretexting. Dette er en metode som foregår over telefon. Ofte skal det mer enn en simpel løgn til for å få til dette. Angriperen må gjøre en del forarbeid og research. Personen som utfører pretextingen bør ha informasjons om fødselsdag, fødselsnummer, kredittkortnummer og lignende. Når angriperen har fått tak i denne informasjonen selger han den videre. Kjøperen kan derettter bruke informasjonen til å utgi seg for å være deg til banken, bruke informasjonen til å saksøke deg, anmelde deg eller til å starte en etterforskning mot deg. Den vanligste måten å utføre pretexting på er å ringe deg. Angriperen sier han er fra et firma og lurer på om du kan være med i en spørreundersøkelse. Han spør diverse spørsmål og når han har fått tak i den informasjonen han trenger er undersøkelsen over. Disse opplysningene blir deretter solgt. Kjøperen kan bruke informasjonen til å utgi seg for å være deg til en bank for å opprette en ny konto. Han kan også bruke de til å tømme din allerede eksisterende konto.

Trojanske hester(gimmes) er også en teknikk som går under begrepet "social engineering". Trojanske hester utgir seg for å være noe annet enn de egentlig er. Du kan få en mail der du får tilbud om å laste ned for eksempel fancy og kule bakgrunnsbilder, oppdateringer for anti-virus programmet ditt eller sladder om arbeidskolleger eller andre. En naiv og godtroende person åpner mailen/linken og slipper inn for eksempel et virus på PCen sin uten å være klar over det. Trojanske hester utnytter brukerens nysgjerrighet til å slippe inn malware. Malware er software som er laget for å infiltrere og ødelegge data uten at brukeren er klar over det. En variant av trojanske hester er "road apple". Der legger angriperen inn malware på en cd, dvd, USB-penn eller liknende. Ofte setter de også på en fancy logo eller andre ting som gjør folk nysgjerrige. Deretter blir disse gjenstandene plassert på for eksempel kontorpulter, i heiser og på parkeringsplasser. Finneren blir nyskjerrig og kobler gjenstanden til PCen og kan installerer malware helt uvitende.

En annen form for "social engineering" er dumpster diving også kjent som trashing. Det gjennomføres ved at angriperen går gjennom søpla til for eksempel et firma. Derfra tar han med seg ting av interesse for å utføre social engineering. Telefonbøker, organisasjonskart, memolapper, oversikt over møter, cder med informasjon, ferieoversikter og informasjon om brukernavn og passord er bare noe av det angriperen kan må med seg ved å utføre dumpster diving. Det er mange firmaer og organisasjoner som er nøye med sikkerheten inne i bygget, men de tenker ikke på hva de faktsik kaster. Alt dette blir brukt til å skaffe seg viktig informasjon om firmaets ansatte, rutiner og liknende. Når angriperen kjenner seg trygg og føler han har nok informasjon kan han bruke dette til for eksempel å hacke seg inn på nettverket til firmaet og hente mer og viktigere informasjon om firmaet.

MySpace hadde problemer med sosial engineering i 2006. En orm tok over flere sider på MySpace. Det ble laget linker på sidene som førte brukerne rett til websider som var laget for å stjele brukernes login-opplysninger.

Et eksempel på pretexting skjedde hos HP i 2006. Det var en lekasje i firmaet og forman Patricia Dunn leide inn et privat etterforskningspirma for å finne hvem av styremedlemmene det var som gav konfidensiell informasjon til pressen. Etterforskningsfirmaet brukte pretexting til å prøve å på tak i telefonsamtaler medlemmer av styret og journalister hadde foretatt. Pretexting er som kjent ulovlig, og saken endte med at Patricia Dunn måtte gå av som formann i selskapet.

[rediger]