Rolf Bs vurdering av Moodle
Fra Hiofwiki
Se mer på test- og prøveverktøyet
Elgg er interessant som et supplement til Moodle.
Se forøvrig eksempel på en modifisert Moodleplattform. Det er Folkeuniversitetet i Sverige som bruker dette som sin læringsplattform. http://fugo.fuv.se/
Lärplattformar i praktiken – FUGO. (innlegg om hva de gjør på Folkeuniversitetet) http://www.cfl.se//default.asp?sid=1821
Ålborg universitetet i Danmark prøver ut Moodle (E-learning lab). http://www.moodle.ell.aau.dk/
Interessant eksempel der “siste nyheter” kommer opp på første siden (en skole med 1100 elever) http://moodle.dragonskolan.se/
Lærehøgskolen i Stockholm har lagt ut opplæringsmanualer nederst på sin nettside. Dere finner disse på: https://moodle.lhs.se/
Selv har jeg laget et enkelt opplæringsdokument som ligger her: http://elgg.net/rolfkb
Et gratis lydopptaksprogram som heter Gong og som man kan integrere med Moodle. Interessant
http://metasolutions.us/resources/moodle/mods/ocw_metamod.php
ELGG / Moodle Integration Creating the educational MySpace Martin Langhoff
Innhold |
1 Generell brukervennlighet
“Læreren kan enkelet se hvordan plattformen ser ut for studenten”. Det er en egen modus for dette som heter “turn student view on” og som man kan skru av og på.
Drag`n og drop funksjoner kommer i 1.7 versjonen.
Oversikt på første side over “siste nyheter” i plattformen.
Kan få innlegg i diskusjonsforum automatisk inn i e-postkassen dersom man ønsker dette
2 Samarbeidslæring
For samarbeidslæring er det viktig å se på muligheter for deling av ressurser og samhandling om innhold.
- Samarbeidsfunksjoner
- Organisering av grupper. Kan studentene selv lage grupper?
- Awareness - opplevelse av tilstedeværelse i samarbeidet. I hvilken grad innehar LMS-et tilstedeoversikt (som gjør at et medlem av en gruppe kan få oversikt over hvem av de andre av deltakerns som også er logget på samtidig?)
- Samskriving (koordinering av kunnskapsproduksjon). At man skrive på dokumenter sammen.
- Muligheter for opplasting av filer
- Kommunikasjonsfunksjoner
- Chat
- Forum (korrespondanse opp mot e-post slik at innlegg i forum også kan havne i e-posten)
- E-post (muligheter for å sende og motta fra LMS)
- Blogg
- RSS-støtte
I forhold til Moodle:
- Opplevelse av sosial tilstedeværelse i plattformen
Man har egne muligheter for å sende hurtigmeldinger til de som er pålogget. I tillegg kan man ha en egen kontaktliste som gjør at man raskt kan kontakte andre når man er pålogget (en hurtigmeldingtjeneste).Man kan automatisk få beskjed ved en “pling” når andre sender en melding.
- Det er wikiverktøy i Moodle som gir muligheter for samarbeid og samskriving.
- Foruminnlegg kan kobles opp mot e-posten. Man har en «popup»-funksjon for siste nytt fra forum på førstesiden i plattformen. En registreringsfunksjon på førstesiden viser hvem som er inne på plattformen. Man får en umiddelbar oversikt over hvem som er pålogget når man går inn i plattformen. Dette kan gi en følelse av tilstedeværelse dersom man ser at flere er inne samtidig “awareness”.Alle innlegg kommer med bilde av innsender. Dette kan gi diskusjonen mer mer personlig preg. Bruk av Wikisider gjør det veldig enkelt å tilrettelegge for samskriving av tekster. Moodle hevder selv å bygge på en sosialkonstruktivistisk pedagogikk.
- Det er ikke laget et rent grupppverktøy i Moodle. Det er planer om dette i en senere utgave. (http://docs.moodle.org/en/Roadmap) Egne grupper må i dag tildeles et eget rom for å få optimal funksjonalitet. (kan det da bli mange rom for læreren å holde oversikt over?)
3 Personlig læring
“My moodle”: Ved pålogging kommer student inn på sin side. Her er en profilbeskrivelse av studenten. Studenten kan desssuten enkelt få oversikt i over hva vedkommende har skrevet i bloggen, i diskusjonsforum, og generellt hvilke aktiviteter studenten har deltatt i på plattformen. Det er interessant at studentene selv kan få tilgang til aktivitetsrapporter i dette systemet, mens det i andre systemer vanligvis bare er læreren som får tilgang til dette. I tillegg kan studenten få oversikt over egne gjøremål i egen kalender.
- Portofoliofunksjoner:
Det er ikke lagt opp til at studentene har sitt eget mappeområde i plattformen. Studenter kan her lagre og organisere sitt eget materiale sitt i mapper og dele dette med andre i gruppen. Det vil si at de sin egen private lagringsplass for dokumenter. En e-portofoliofunksjon med mappeområde er under utvikling og vil komme (“Moodle roadmap” http://docs.moodle.org/en/Roadmap), men ikke med det første (en gang i 2007 Open University holder på å lage noe slikt) Integrasjon av ELGG med Moodle er et interessant alternativ. Med Elgg blir det også lettere å ta med seg porteføljen videre ut i yrkeslivet når man er ferdig med utdanningen.
4 Tradisjonell undervisning
I Gradebook har det vært slik at når en karakter blir forandret blir karakteren plassert et sted. Slitsomt hvis du må sjekke dette hele tiden. Fører også til at systemet henger seg opp. Modellen er dårlig med mange studenter. I Gradebook går man nå over fra en pullmodell til en pushmodell. Dette blir i 1.8-versjonen. Gå fra “har du fått noen karakterer?” til at alle dyttes inn i en sentral modell.
5 Aktiviserende undervisning
Muligheter for studentaktive undervisningsmetoder.
- For eksempel er det mulig for at studentene selv kan være med og administrere undervisningen?
- Kan studenter lage tester selv
- Studenter kan legge ut materiale selv
- Studenter kan evaluere undervisningen
I forhold til Moodle:
Har evalueringsfunksjonalitet for å gjøre tester og undersøkelser (Prøve å gjøre det i en plattform)
Hot Potatoes quizzes kan integreres i plattformen. Gjennomføre studentevaluering ved å bruke essayfunksjonen. Suvey Module. Kan man lage spørsmål selv for å drive en evaluering. Specifies a choice of multiple responses: En spesiell undersøkelse som man kaller “choice”. Et spørsmål med flere svaralternativer som blir raskt oppsummert.
Rettighetsverktøyet i Moodle skiller mellom lærer og student. Som student har du i 1.6-versjonen en begrenset mulighet til å delta i forskjellige aktiviteter i plattformen. I 1.7 versjonen (kommer forhåpentligvis innen slutten av september) blir det utviklet et fleksibelt rettighetesverktøy der lærer selv kan definere nøyaktig hva studenten kan gjøre i plattformen. Her kan man gi en nøyaktig rolletildeling. Det blir checkposts som du kan bruke for alle funksjoner i Moodle. Man kan hindre studentrettigheter til noen aktiviteter hvis man vil det. Man kan for eksempel sperre noen studenter ut fra et forum dersom man mener de ikke oppfører seg. Man kan gi foreldre helt nøyaktige rettigheter i plattformen når det gjelder hva de kan gjøre. Elever kan for eksempel få mulighet til selv å lage tester i denne versjonen.
6 Digital utdanningsoversikt
- Ivaretar systemet en oversiktsrolle.
- Studentene kan få oversikt over hvilke kurs som finnes, eksamensresultater.
- Elektronisk studieplan.
- Bedre intranett
I forhold til Moodle:
Studenten får opp en oversikt over alle kurs man deltar i ved pålogging. Kan enkelt gå inn på noe som heter “My courses” for å få en oversikt over alle kurs.
Under “reports” kan du studenten få oversikt over egne aktiviteter i plattformen.
Har en søkemotor i plattformen (“Search forum”). Student og lærere kan søke etter forskjellige innlegg eller tekster ut fra søkeord. Hva man selv har skrevet og hva andre har skrevet til en selv.
7 Økonomi
Moodle er gratis å bruke. Man kan spare store lisenskostnader ved å velge en slik plattform. Økonomi er viktig argument for at mindre universitet i Canada (1800 studenter) velger Moodle [1].
Plattformen er utviklet under GNU General Public License. Dette betyr at plattformen ikke kan selges. Alt innholdet i plattformen blir utviklet av et stort internettfellesskap.
Det vil allikevel kreve ressurser i forbindelse med drifting av plattformen. Det finnes per i dag ingen norske firmaer som tilbyr slike tjenester, bare utenlandske.
Utviklingen av Moodle finanserieres blant annet gjennom donasjoner. Noen institusjoner investerer også egne ressurser i utvikling av plattformen. Dette kommer alle brukerne til gode. For eksempel investerer Open University 5 millioner pund i videreutvikling av Moodle for å tilpasse den til egne behov (Open University 2005). Mye av utviklingsarbeidet vil komme hele Moodlefellesskapet til gode.
Det anbefales å kjøre Moodle på en Linuxserver. Dette krever at man har noen på IT-drift som har kompetanse til å håndtere denne type server. Erfaringer fra Høgskolen i Nesna er at Moodle kjører veldig stabilt. De har nesten ikke hatt problemer med den. Driftingen av plattformen har imidlertid gått uproblematisk i 2 år på en Linuxserver og det er ikke satt av noe stillingsressurs til dette. Moodle har vært enkel å innstallere og det har ikke vært noen problemer med å kjøre plattformen. Plattformen gjør selv mye automatisk oppdatering og sikkerhetskopiering. Man bør nok allikevel ha noe stillingsressurs avsatt til drifting av plattformen.
8 Teknisk - administrativt
Supportmiljøet for Moodle finner man på moodle.org. Her diskuteres både pedagogiske og tekniske spørsmål om platformen. Alle kan være med å stille spørsmål om Moodle på nettstedet. Det er et globalt innovasjonsmiljø der alle i prinsippet er likeverdige. En plattform basert på fri programvare gjør det også mulig for studentene å være med å påvirke selve utviklingen av plattformen. Utviklingen er basert på en demokratisk bottom up prosess der hvem som helst kan delta i Moodlefellesskapet. Dette kan sees på som et viktig argument for å kunne øke teknologiinteressen og datainteressen blant studenter.
Det arrangeres også en rekke seminarer eller konferanser flere ganger i året, både fysisk og via e-læring, såkalte Moodlemoots. Her er det gode muligheter for erfaringsutveksling og for å komme i kontakt med andre høgkoler og universitet. Vanligvis er de nasjonalt organisert.
Aktivitetsmoduler (plug-ins) – fleksibelt. Trenger bare å skrive en “plug in” for å få inn en modul. Kan utvide moodle i eget miljø
