Hovedrapport for plattformgruppen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.
| Versjonen fra 7. nov 2006 kl.14:04 Rolfkb (Diskusjon | bidrag) Hva ligger i begrepet LMS ← Go to previous diff |
Nåværende versjon Rolfkb (Diskusjon | bidrag) Veien videre |
||
| Linje 235: | Linje 235: | ||
| = Veien videre = | = Veien videre = | ||
| + | |||
| + | I Høgskolens strategiske plan som nettopp ble vedtatt står det følgende: | ||
| + | |||
| + | * Det skal etableres doktorgradsprogram innen IKT. | ||
| + | * Alle studenter skal få mulighet til å tilegne seg tilstrekkelig digital kompetanse og informasjonskompetanse, både i forhold til studiegjennomføring og yrkesutøvelse. | ||
| + | |||
| + | Betyr dette at høgskolen vil være en institusjon i "front" når det gjelder e-læring? Eller? | ||
| + | |||
| + | |||
Nåværende versjon
| Innholdsfortegnelse |
|
2.1 Bakgrunnen |
Sammendrag
Innledning
Bakgrunnen
Her er en kort redegjørelse om initiativet bak etableringen av læringsplattformgruppen:
- 16.desember 2005: Studiekvalitetsgruppen initierer to parellelle utredningsløp når det gjelder læringsplattformer for HIØ. 1) Studieseksjonen ber IT-driftsleder om en kartlegging av implementering av en ny versjon av Blackboard vil innebæree og 2) Undervisningsgruppa (UV-gruppa) bes om å gjennomføre en uitrdning med utgangspunkt i 4 konkrete spørsmål knyttet til læringsplattformer (behov, krav til opplæring og support samt øknomi)
- 22.februar 2006: UV-gruppen anbefaler at man oppretter en egen læringsplattformgruppe med spesialansvar for å evaluere noen utvalgte læringsplattformer. Vi begrunner behovet for en slik utredning med problemstillinger og erfaringer som har dukket opp f.eks. knyttet til åpen kildekode, studentmedvirkning og mappevurdering og nå sist via innspillet fra Studiekvalitetsgruppa
- 3.mars 2006: Studiekvalitetsgruppen vurderer anbefaling fra UV-gruppen og foreslår at det nedsettes en egen læringsplattformgruppe. Denne gruppen får i oppdrag å evaluere læringsplattformer. Gruppen må evaluere kvaliteten til høgskolens egen læringsplattform, Blackboard. Ellers står gruppen fritt til selv å konkretisere mandatet og rammene for evalueringsarbeidet. Læringsplattformgruppen får frist ut året i forhold til å gjennomføre evalueringsarbeidet.
- 21.april 2006: Læringsplattformgruppen blir konstituert.
- Juni 2006: På bakgrunn av forespørsel om tid avsatt til utredningsarbeidet, ber ledelsen plattformgruppen om å avgrense seg til en evaluering av 3 læringsplattformer.
- Desember 2006: Innlevering av evalueringsrapport til studiekvalitetsgruppen (ledelsen)
Mandat for evalueringsarbeidet
Læringsplattformgruppen har i stor grad selv fått anledning til å definere mandat og rammer for eget evalueringsarbeid. I utgangspunktet tok gruppen sikte på å gjennomføre en bred evaluering av mange forskjellige læringsplattformer. I juni 2006 ble det imidlertid lagt føringer på at man skulle evaluere 3 læringsplattformer, hvorav den ene læringsplattformen skulle være Blackboard som er den plattformen høgskolen i dag bruker. Vi har valgt å presisere mandatet dithen at vi skal:
- velge ut 3 LMS-systemer for evaluering (hvorav Blackboard skal være den ene)
- utarbeide kvalitetskriterier for evalueringen
- vurdere LMS-systemene i forhold til kvalitetskriteriene
- sammenligne egne vurderinger med lignende LMS-evalueringer
- skrive rapport der vi vurderer styrker og svakheter til 3 utvalgte læringsplattformer
Kompetanseutvikling bør sees i sammenheng med valg av plattform, men her forholder vi oss til de føringer UV-gruppen har kommet frem til. I avslutningen reiser vi imidletid noen prinsipielle spørsmål om valg av læringsplattform ved høgskolen bør sees i sammenheng med en mer generelle strategisk tenkning rundt e-læring.
Fremgangsmåte
Her blir det redegjort for hvordan prosjektgruppen har jobbet.
I den første prosjektfasen jobbet gruppen med å utvikle krierier for evaluering av læringsplattformene. Vi bestemte oss for å ta utgangspunkt i kriteriebeskrivelser fra pedagogiske situasjoner. I tillegg er økonomi og teknisk funksjonalitet tatt med som kriterier.
Det ble bestemt fra ledelsen at gruppen skulle avgrense seg til å vurdere 3 læringsplattformer. Vi valgte å vurdere Blackboard, Fronter og Moodle. Blackboard ble valgt fordi det er dette som er høgskolens offisielle læringsplattform pr. dag. Fronter ble valgt fordi det er den mest brukte plattformen blant høgskoler og universitetet i Norge. Den er også mye brukt i grunnskoler og videregående skoler i Østfold. Moodle ble valgt som læringsplattformen fordi den baserer seg på åpen kildekode. Denne plattformen brukes allerede av en høgskole i Norge og også blant noen andre høgskoler i Skandinavia.
I evalueringen i kapittel 2 vurderer vi styrker og svakheter ved de 3 plattformene i forhold til de definerte kvalitetskriterier. Evalueringen er gjennomført ved at gruppedeltakerne først har testet ut plattformen individuelt. Deretter har vi diskutert muligheter og begrensninger i grupper og til slutt i plenum. Vi har ikke gått gjennom alle funksjoner i plattformene, men vi har konsentret oss om å teste de funksjoner vi mener er relevante for å tilfredstille de angitte kvalitetskriterier.
Som en hovedform sammenfattet arbeidet vårt (innkl. konklusjonene fra vurdringene av læringsplattformene) på wikisidene våre ([1] (http://wiki.hiof.no/index.php/H%C3%B8gskolens_l%C3%A6ringsplattformgruppe)wiki.hiof.no). Wiki har blitt brukt som samskrivingsverktøy i prosjektet. Du finner en grundig tekstdokumentasjon av gruppens arbeidsprosess på prosjektnettsiden vår (se [2] (http://wiki.hiof.no/index.php/H%C3%B8gskolens_l%C3%A6ringsplattformgruppe)wiki.hiof.no) Samskrivingen har fungert slik at deltaker har skrevet inn et tekstforslag og så har andre gått inn og skrevet kommentarer.
I tillegg tilat gruppemedlemmene har jobbet hver for seg, har vi også hatt flere samarbeidsmøter i løpet av året. I tillegg har vi hatt en 2 dagers arbeidssamling der vi jobbet sammenhengende med evaluering av plattformene.
Deltakere i arbeidsgruppen
Det har vært en bred representasjon av deltakere i læringsplattformgruppen. Følgende personer har deltatt.
- Rolf K. Baltzersen (leder), Lærerutdanning
- Rolf J. Knudsen, IT-drift
- Frode Lundemo, Samfunnsfag og fremmedspråk
- Per Erik Skogh Nilsen, Ingeniørfag
- Hanne Schou Røising, Helse-og sosialfag
- Solgunn Strand, IT-drift
- Gro Telhaug, Fellestjenesten
- Håkon Tolsby, Informasjonsteknologi
- Ida Brekke, Student
Hva ligger i begrepet LMS
Mot slutten av 1990-tallet begynte man å utvikle digitale læringsplattformer eller LMS-er (Learning Management System). Med LMS kunne institusjonene gjennom et enhetlig webgrensesnitt distrubuere innhold, arrangere diskusjonsgrupper, flervalgsprøver og administrere studenter. Dette var en samling av ulike læringsverktøy som ble presentert gjennom integrerte og enhetlige brukergrensesnitt. Uninett har gitt følgende definisjon av LMS. "Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren" (Uninett 2005).
Alle høyere utdanningsinstitusjoner tilbyr idag LMS til sine studenter og faglig ansatte (Norgesuniversitetet 2006 s. 8). De fleste i form av kommersielle plattformer som Fronter, men noen tilbyr også egenutviklede læringsverktøy eller tilapasning av læringsplattformer basert på åpen kildekode.
La oss se noe nærmere på innholdet i dette begrepet
LMS kan tas i bruk for å støtte lærings- og undervisningsaktiviteter. Noe av det som er sentralt, er at en læringsplattform kan fylles med innhold på ulike måter. Bruk av LMS åpner for tilrettelegging av ulike typer læring gjennom muligheter for kommunikasjon, interaksjon, publikasjon, f. eks. integrering av tekst/lyd/bilde, visualisering, interaktivitet (dog ikke uten visse pedagogiske føringer). Dette innebærer bl.a. at LMS-et kan bli et et rammeverk som fylles med digitale læringsressurser av forskjellig art. Verktøyene i LMS-er er kjernen i systemet, og en administrator (ofte en lærer) bestemmer hvilke vertøy som skal være tilgjengelig, og hva som skal brukes til de forskjellige læresituasjoene. Hovedpoenget er at verktøyene er "pakket sammen" og organisert innenfor en webbasert plattform.
I rapporten Digitale læringsplattformer (Utdanningsdirektoratet 2006 s. 16 ff) skisseres følgende verktøy:
- Verktøy for administrasjon og informasjon (slik som kalender, kontroll av elevaktiviteter, distribuering av beskjeder og meldinger m.m.
- Verktøy for skriftlig dokumentasjon og kommunikasjon (slik som diskusjonsfora, chatterom og e-post-tilgang)
- Verktøy for produksjon og deling av digitale innholdsressurser (slik som opplasting av filer, innlegging av lenker og samskrivingsverktøy)
- Verktøy for vurdering og evaluering (slik som oppgaveinnlevering, testverktøy, statstikker og evalueringsverktøy)
En læringsplattform kan med andre ord være både et instrument som kan lette reint praktiske/administrative oppgaver og et instrument for stimulering til læringsaktiviteter. Det at verktøyene er samlet på et sted gjør det lettere å fokusere på læring enn om en har flere enkeltkomponenter (diskusjonsforum, mail, websider osv.) å forholde seg til. Den enkelte student kan videre «betjenes» på en effektiv og rasjonell måte slik at administrative oppgaver lettes/forenkles.
I et LMS får man mulighet til å gi omfattende tilgang til læringsressurser og til å gi mulighet for å organisere grupper av studenter, gruppearbeid, diskusjoner, samarbeidslæring osv. på en fleksibel måte (uavhengig av tid og sted). Dette kan være ønskelig for å få til fleksible studietilbud som ikke binder opp lærere og studenter til å være fysisk til stede på samme tid og sted når undervisning skal finne sted.
Evalueringen
Valg av kvalitetskriterier for evalueringsarbeidet
(skrive inn mer fra wikisidene her)
(se også "vår fremgangsmåte i dette prosjektet")
Arbeidsgruppa har forholdt seg til følgende kriterier i evalueringen av læringsplattformene
- Brukervennlighet
- Samarbeidslæring
- Personlig læring
- Administrasjon av undervisningen
- Bruk av multimodalt innhold
- Synliggjøringsfunksjoner
- Økonomi
- Kontekstuelle behov
- Samarbeid med andre om bruk av læringsplattform
- Sikkerhet
- Generell overikt
- Pedagogiske scenarioer
Vurdering av Blackboard
Vi har hatt tilgang til Blackboard via dens server. Spesifisere hvilken versjon dette gjelder. Eventuelt si noe om funksjonalitet i "Content management funksjon"
Generell brukervennlighet
Når man logger seg inn i Blackboard (Bb), kan velkomstsiden virke noe forvirrende, kunngjøringer og kurs om hverandre. Det er mulig å lage personlige innstillinger for hva som skal vises på velkomstsiden, men det er ikke veldig intuitivt hvordan dette gjøres. Det kan være uklart hvordan man går inn i kurset. Når man først har valgt et kurs, er det lettere å orientere seg.
Utforming og administrering Det enkelte kurset formes via Control panel og Edit/View av lærerbrukere (de er ikke tilgjengelig for studentbrukere). Læringsplattformen er derfor svært lærerstyrt, og det er ikke så mye studentene selv kan administrere (grupperommet gir noen begrensete muligheter). Det savnes et sted / privat rom for opplasting av dokumenter o.l.
Flere oppgaver består av flere, sammenhengende prosedyrer (f.eks. lage grupperom, tester m.m, administerering av brukere). Det kan virke tungvint. Det er få muligheter til å administrere brukere gruppevis.
I bruk Blackboard har sine særegenheter. F.eks. for kunngjøringer hvor det er begrenset hvordan kunngjøringene plasseres ift. hverandre (Oppslagstavla er todelt. I øvre del kommer de kunngjøringene som er merket permanent, i nedre del kommer de andre. I hver del kommer de nyeste øverst). Det er hele tiden slik at man gjør det på "Blackboard-måten" eller ikke i det hele tatt.
Fra lærerperspektiv kan den virke litt tungvint å administrere uten en direkte vei å gå fra "problem" til "handling".
For den som ikke er vant til datamaskiner vil det ta lang tid å sette seg inn i hvordan tilng gjøres, men for de som er vant til dette type arbeid går det relativt raskt å bli vant til veien å gå. Det du kan gjøre er begrenset og gjør det nødvendig med tilvenning. En del ting fungerer bra når man har blitt vant, andre ting forblir tungvinte og atter andre går ikke
Fra studentperspektiv er brukervennligheten grei. Det er da nødvendig med en ensartet bruk fra fag til fag samt at man tilpasser velkomstsiden.
Samarbeidslæring
Grupperom: For at studenter skal kunne samarbeide i Bb, må de få tilgang til grupperom. Det kan de ikke selv opprette eller administrere. Oppretting av grupperom er forholdsvis tungvint. 1) Lage grupperom, 2) legge inn studentene.Dette tar lang tid med mange klikk om man har mange studenter. (Det svært få muligheter til å legge inn studenter gruppevis) I grupperommet er det muligheter for
- å laste opp filer ("File Exchange")(det er klare begrensninger i dette som verktøy over midlere og lengre tid, da det ikke er mulig å organisere filene med katalogstruktur o.l. . Det blir derfor fort uoversiktlig.
- ha diskusjon "real-time" (i form av chat og lærerstyrt chat "Virtual Classroom"). Disse fungerer bra, men er følsomme overfor at alle deltagende pc-er er satt opp med oppdatert java.
- Eget diskusjonsforum.
Diskusjonsfora: Finnes tilgjengelig for hele kurset og internt i hver gruppe. Læreren må lage alle fora, studentene kan lage tråder selv.
Generelt er det er ikke helt intuitivt å finne disse samarbeidsfunksjonene. Omfattende bruk krever at det blir innarbeidet, f.eks. ved å opprette snarveier direkte til de enkelte tingene. Grupper i Blackboard har svært små muligheter til å definere sine egne "omgivelser". All oppbygging må skje via lærerbrukere.
Samarbeid mellom kurs er ikke mulig, da Blackbård håndterer alle kurs for seg. Dersom studenter vil dele dokumenter med alle i samme kurs, kan dette bare gjøres som vedlegg til et innlegg i diskusjonforumet eller via lærer. Studentbrukere som ønsker å flytte ting må gjøre det ved selv å ta vare på ting eller gå via lærerbruker.
Generelt vil vi si at samarbeidslæring i Bb er mulig, men veldig begrenset.
Tradisjonell undervisning
Innleveringer' Det er flere måter å bruke innleveringer på. Den mest strømlinjeformete er helt lærerstyrt (det er bare lærer som kan lage den). Til å begynne med er flere trinn som skal gjøres, noe som gjør det litt ekstra komplisert i starten. Fordelen er at når den er satt opp vil den fungere helt integrert med tilbakemeldingene (Gradebook). Disse standard innleveringsprosedyrene er ment for individuelle innleveringer. Læringsplattformen har som pedagogisk grunnsyn, hvor læreren styrer det meste i plattformen og det er ikke tilrettelagt for mappeinnleveringer og -vurderinger. Oppbyggingen etter dette grunnsynet er gjennomført, og kan ikke enkelt tilpasses til annen bruk. I det individuelle perspektivet er det grundig og fleksibelt bygd opp. Innleveringer kan gjennomføres på mange ulike vis, og tilbakemeldinger kan gis på en fleksibel måte.
Tilbakemeldinger I Blackboard er det et eget tilbakemeldingsverktøy som heter Gradebook. Dette er i utgangspunktet bygd opp etter amerikansk vurderingstradisjon, men kan stilles inn på mange måter som gjør det veldig fleksibelt. Ulempen er at det er en terskel for å bruke det effektivt. En annen ulempe er at koplingen mellom innleveringer og Gradebook ikke er godt integrert med andre deler av Blackboard. F.eks. så er innleveringer knyttet til de enkelte studentbrukerene slik at administrasjon av et stort antall er problematisk.
Personlig område Studentene har ikke noe personlig arkiv, men kan bare arkivere selv i grupperom og diskusjonsforum. Det er både upraktisk og unødisg komplisert samt at vil bli slettet om kurset slettes.
Tester og undersøkelser Mulighetene for å lage tester er veldig mange og varierte med store muligheter.Denne plattformen er den eneste som har disse mulighetene. Ulike testtyper inkluderer
- flervalgsoppgaver (mange variasjoner)
- Oppgaver basert på oppgitte eller tilfeldige tall
- Åpne svar
- Diverse andre (mange variasjoner)
Prosessen er avansert, og består av mange ledd (Lage testen, legge ut testen, gjøre innstillinger). Det er ikke uten videre enkelt å finne ut av. Ved jevnlig bruk fungerer det flott. Flere av testtypene gjør det mulig å bruke verktøyet til ting det er svært vanskelig å gjøre på andre måter.
Verktøyet Survey ligner veldig på tester i konstruksjon og bruk, men det er konstruert for undersøkelser og evalueringer, slik at resultater ikke samles individuelt.
Generelt vil vi si at tradisjonell individuell lærerstyrt undervisning er svært godt støttet i Blackboard, men har en ganske høy terskel mot å brukes effektivt. Tradisjonell studentstyrt undervisning er det nesten ikke støtte for i det hele tatt.
Totalvurdering
Læringsplattformen har mange muligheter, men det krever en innsats å sette seg inn i hvordan man gjør de ulike tingene. Flere av operasjonene er ganske avanserte og sammensatte, og består av en rekke delhandlinger (f.eks. lage grupper, legge inn lærere, lage tester) Læringsplattformen er lærerstyrt (det meste må gå gjennom lærer). Muligheter for mappevurderinger/ portefølje er svært begrenset; Det baserer seg på individuelle innleveringer.
Liten studentmedvirning og mye trykking for å komme noen vei. Mange muligheter til individuelt rettet lærerstyrt undervisning. Få til andre former.
Vurdering av Fronter
Vi har vurdert en demoversjon av Fronter.
Vurdering av Moodle
En installasjon av Moodle med tilleggsmoduler
Veien videre
I Høgskolens strategiske plan som nettopp ble vedtatt står det følgende:
- Det skal etableres doktorgradsprogram innen IKT.
- Alle studenter skal få mulighet til å tilegne seg tilstrekkelig digital kompetanse og informasjonskompetanse, både i forhold til studiegjennomføring og yrkesutøvelse.
Betyr dette at høgskolen vil være en institusjon i "front" når det gjelder e-læring? Eller?
Hva skjer med utviklingen av læringsplattformer?
Rapporten “Læringsteknologi i norsk høgre utdanning - en statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling”, utarbeidet av Norgesuniversitet, reiser en del kritiske spørsmål til dagens bruk av læringsplattform.
Er LMS en teknologi som bidrar til at man kan fortsette som før?
Ifølge rapporten kunne man med innføringen av LMS i stor grad bruke teknologien til å fortsette med den samme type undervisning som tidligere. LMSene egnet seg godt til å støtte opp om moderniseringen av undervisning og administrasjon, men endrer ikke vante arbeidsmåter. Selv de mest teknologifiendtlige finner ut at det elektroniske beskjedsystem og innleveringsadministrasjonen i LMSen kan effektivisere hverdagen. Kanskje dette kan være en inngangsport for å få lærere til å bruke teknologi.
Læringsplattformene bygger i stor grad på modellen med kurs, forelesninger, distribusjon av leselister og oppgaver osv. som var velkjent i sektoren. LMS’ene har dominert diskusjonen om læringsteknologi og bruk av IKT-verktøy i utdannings-Norge de siste årene. Det har vært lagt mest vekt på hvordan man skal få alle til å bruke LMS mer enn spørsmål om hvordan man kan øke bruken av IKT i undervisningssammenheng.
Gir LMS få muligheter for lokal tilpasning av systemet?
Flere norske LMS-leverandørene har ifølge rapporten vært tilpasningsdyktige ved å være lydhøre overfor brukerkrav ved å inkorporere stadig nye verktøy i læringsplattformen. De kommersielle plattformleverandørene vil samtidig møte flere krav etterhvert som de ekspanderer. Det vil sannsynligvis skape større behov for å standardisere produktene i versjoner som passer flere målgrupper. Feil og uregelmessigheter forekommer også. Samtidig er brukerne er helt avhengige av produsentene og leverandørene for å få rettet opp feil.
Noen har også kritisert LMS’ene for å ha for mange verktøy, uten at disse på noen måte er skreddersydd for den bruken de er tenkt å inngå i. Det handler om de kommersielle læringsplattformenes proprietære karakter. LMS’ene er lukkede systemer der leverandørene tilbyr brukerne flere og flere tjenester gjennom det samme brukergrensesnittet. Riktignok er samarbeidet mellom LMS-leverandørene og brukerne i UH-sektoren såpass tett, at integrasjon med eksisterende systemer og tilpasning av LMS’ene til brukernes behov foregår i utstrakt grad.
Nye studenter med teknologisk erfaring fra web 2.0?
Ifølge rapporten vil studenter som i fremtiden begynner på høgskolen ha erfaring med ”web 2.0”-måter å bruke nettet på . De laster ikke bare ned informasjon, men publiserer og bruker et stort antall ulike tjenester for kommunikasjon og deling av ressurser. Disse studentene har mange epostadresser og ulike steder der de publiserer bilder, video og tekst. De skriver blogg og kommuniserer med venner via egne kanaler. Blogger, wikis, podcast og rss-strømmer er eksempler på tjenester innenfor andregenerasjons web, eller ”web 2.0”. Disse studentene vil bare motvillig la seg presse inn i digitale arbeidsformer som er begrunnet ut fra institusjonenes kontrollbehov og gamle arkitekturprinsipper. Det er bare et spørsmål om tid før slike tjenester og verktøy for alvor blir tatt i bruk i utdanningssektoren. Antakelig vil nye pedagogiske praksiser, basert på web 2-teknologi, også komme. Kjennetegnet ved mange av disse løsningene er at de er knyttet til bruk på det åpne nettet og de vil derfor ikke passe sammen med monolittiske, lukkede læringsplattformer der alt innhold er samlet på ett sted.
Mot applikasjoner som i større grad setter brukeren i fokus?
I rapporten spør man seg videre om UH-sektoren i Norge er på vei mot en mer tjenesteorientert teknologiarkitektur. Det vil si at man utvikler webløsninger der de lærende selv (studentene) er i sentrum når det skal utvikles og bygges ny læringsteknologi. eNorge 2009 omtaler også behovet for å utvikle ”tjenester tilpasset den enkeltes behov”. En slik tilnærming vil basere seg på at man i større grad pragmatisk plukker mellom ulike teknologier som gjør det mulig å sy tjenester som gir best verdi og fleksibilitet for brukeren. Mer personlige læringsomgivelser vil kunne utfordre dagens LMS, som i stor grad bygger på tanken om at "en størrelse passer alle.”
Kilde: Læringsteknologi i norsk høgre utdanning - en statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling
Visjoner for e-læring ved HiØ?
Valget av læringsplattform berører en del grunnleggende spørsmål om e-læring for høgskolen. Her skisseres gruppen noen spørsmål som institusjonen bør reflektere over når de bestemmer seg for hvilken læringsplattform de vil satse på:
I følge Norgesuniversitetet viser erfaringer med bruk av LMS i høyere utdanning i Norge at bruk av LMS synes å peke seg ut grovt sett to kategorier:
• Bruk til enkel kommunikasjon (formidling av beskjeder, digitale lærmidler og innleveringer)
• Bruk til mer avansert og ofte interaktive funksjoner (diskujoner om fagstoff og arbeidsoppgaver samt direkte samarbeid om felles oppgaver
Det synes å være et klart inntrykk at den første kategorien dominerer (Norgesuniversitetet, 2005 s..... Kommer tilbake til presis kildehenvisning).I underlagsdokument til rapporten Digitale læringsplattformer - en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen slås det fast at så å si alle institusjoner i høyere utdanning har anskaffet LMS, men vi vet mindre om hva LMS-ene brukes til. (Utdanningsdirektoratet 2005, s. ). I selve rapporten Digitale læringsplattformer – en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnskoleopplæringen slås det fast at det foreligger få systematiske studier av hvordan lærere og elever opplever og vurderer LMS-enes verktøy og design i undervisning og læring (Utdanningsdirektoratet 2006: s. 53).
Noen sentrale utfordringer/spørsmål som arbeidsgruppen har jobbet med og som den sentrale ledelsen bør ta stilling til er:
Valg av plattform - avhengig av hva den skal brukes til....
Den planlagte bruken av læringsplattformen bør være styrende for valg av læringsplattform. Det er viktig å velge en læringsplattform som tilbyr de beste løsninger for det plattformen hovedsakling brukes til.
Vi mener HIØ bør velge en læringsplattform som gir de beste muligheter for å drive en studentaktiviserende pedagogikk. Selv om ikke den pedagogiske bruken av læringsplattform pr. idag ikke er dominerende, bør de pedagogiske kvalitetskriterier være sentrale for en institusjon som vil være i front når det gjelder e-læring.
Èn læringsplattform for alle avdelinger, eller fleksible valg ved de ulike avdelinger?
Høgskolen sentralt må ta stilling til å det bør være åpenhet for å utvikle og utnytte alternative e-læringsløsninger som ikke er basert på den valgte læringsplattform ved høgskolen. Det er flere begrunnelse for at flere alternativer kan være aktuelle: Ved valg av en kommersiell løsning vil fri programvareløsninger være mer aktuelt å bruke ved elektronisk samarbeid med utviklingsland. Det er mindre sannsynlig at institusjoner fra slike land vil ha penger til å betale lisens for en læringsplattform. I tillegg til de verktøy som ligger i læringsplattformen bør det også tas stilling til om HIØS ønsker å drifte interessante teknologiske løsninger ved siden av plattformen. Eksempelvis kan nevenes Universitetet i Ålborg som satser mye på e-læring. Her har de en hovedplattform. Samtidig har de installert andre gratis læringsplattformer på severen som gir dem anledning til hele tiden å prøve ut nye løsninger.
De begrensninger og muligheter som læringsplattformen innehar vil være styrende for ulike pedagogiske løsninger. Faren er at brukerne etterhvert bare vil forholde seg til de løsninger som eksisterer i plattformen. Legger man for mye vekt på at alle skal bruke den samme læringsplattformen, risikerer man å bli fastlåst i en pakkeløsning som kan gjøre at man mister interesse for å videreutvikle og forbedre andre e-læringløsninger utover plattformen.
LMS-valg i UH-sektoren generelt - skal det være styrende for HIØ`s valg?
HIØ må ta stilling til om det er viktig å velge en løsning som mange andre høgskoler bruker. I hvilken grad vil HiØ være en foregangsgivende e-læringsinstitusjon som velger nye løsninger? Strategisk tenkning rundt dette kan få konsekvenser for hvilken læringsplattform og e-læringsløsning man velger? Krever for eksempel et ønske om å være i front at man kontinuerlig driver utviklingsarbeid knyttet til e-læring? I hvilken grad bør man tenke på å velge løsninger som per i dag ser ut til å være best i forhold til løsninger som man tror vil være de beste om noen år?
