Hovedrapport for plattformgruppen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.
[Tibake til startsiden (http://wiki.hiof.no/index.php/H%C3%B8gskolens_l%C3%A6ringsplattformgruppe)]
Innledning
Bakgrunnen
Her er en kort redegjørelse om initiativet bak etableringen av læringsplattformgruppen:
- 16.desember 2005: Studiekvalitetsgruppen initierer to parellelle utredningsløp når det gjelder læringsplattformer for HIØ. 1) Studieseksjonen ber IT-driftsleder om en kartlegging av implementering av en ny versjon av Blackboard vil innebæree og 2) Undervisningsgruppa (UV-gruppa) bes om å gjennomføre en uitrdning med utgangspunkt i 4 konkrete spørsmål knyttet til læringsplattformer (behov, krav til opplæring og support samt øknomi)
- 22.februar 2006: UV-gruppen anbefaler at man oppretter en egen læringsplattformgruppe for å evaluere noen utvalgte læringsplattformer. Behovet for en slik utredning ble begrunnet med problemstillinger og erfaringer som har dukket opp f.eks. knyttet til åpen kildekode, studentmedvirkning og mappevurdering og nå sist via innspillet fra Studiekvalitetsgruppa
- 3.mars 2006: Studiekvalitetsgruppen vurderer anbefaling fra UV-gruppen og foreslår at det nedsettes en egen læringsplattformgruppe. Denne gruppen får i oppdrag å evaluere læringsplattformer. Gruppen skal evaluere høgskolens egen læringsplattform, Blackboard. Ellers står gruppen fritt til selv å konkretisere mandatet og rammene for evalueringsarbeidet. Læringsplattformgruppen får frist ut året i forhold til å gjennomføre evalueringsarbeidet.
- 21.april 2006: Læringsplattformgruppen blir konstituert.
- Juni 2006: På bakgrunn av forespørsel om tid avsatt til utredningsarbeidet, ber ledelsen plattformgruppen om å avgrense seg til en evaluering av 3 læringsplattformer.
- Desember 2006: Innlevering av evalueringsrapport til studiekvalitetsgruppen (ledelsen)
Mandat for evalueringsarbeidet
Læringsplattformgruppen har i stor grad selv definert mandat og rammer for eget evalueringsarbeid. I utgangspunktet tok gruppen sikte på å gjennomføre en bred evaluering av mange forskjellige læringsplattformer. I juni 2006 ble det imidlertid lagt føringer på at man skulle evaluere 3 læringsplattformer, hvorav den ene læringsplattformen skulle være Blackboard som er den plattformen høgskolen i dag bruker. Vi har valgt å presisere mandatet dithen at vi skal:
- velge ut 3 LMS-systemer for evaluering (hvorav Blackboard skal være den ene)
- utarbeide kvalitetskriterier for evalueringen
- vurdere LMS-systemene i forhold til kvalitetskriteriene
- sammenligne egne vurderinger med lignende LMS-evalueringer
- skrive rapport der vi vurderer styrker og svakheter til 3 utvalgte læringsplattformer
Kompetanseutvikling bør sees i sammenheng med valg av plattform, men her forholder vi oss til de føringer UV-gruppen har kommet frem til. I avslutningen reiser vi imidletid noen prinsipielle spørsmål om valg av læringsplattform ved høgskolen bør sees i sammenheng med en mer generelle strategisk tenkning rundt e-læring.
Fremgangsmåte
Her blir det redegjort for hvordan prosjektgruppen har jobbet.
I den første prosjektfasen jobbet gruppen med å utvikle krierier for evaluering av læringsplattformene. Vi bestemte oss for å ta utgangspunkt i kriteriebeskrivelser fra pedagogiske situasjoner. I tillegg er økonomi og teknisk funksjonalitet tatt med som kriterier.
Det ble bestemt fra ledelsen at gruppen skulle avgrense seg til å vurdere 3 læringsplattformer. Vi valgte å vurdere Blackboard, Fronter og Moodle. Blackboard ble valgt fordi det er dette som er høgskolens offisielle læringsplattform pr. dag. Fronter ble valgt fordi det er den mest brukte kommersielle plattformen blant høgskoler og universitetet i Norge. Den er også mye brukt i grunnskoler og videregående skoler i Østfold. Moodle ble valgt som læringsplattformen fordi den baserer seg på åpen kildekode. Denne plattformen brukes allerede av en høgskole i Norge og også blant noen andre høgskoler i Skandinavia.
I evalueringen i kapittel 2 vurderer vi styrker og svakheter ved de 3 plattformene i forhold til de definerte kvalitetskriterier. Evalueringen er gjennomført ved at gruppedeltakerne først har testet ut plattformen individuelt. Deretter har vi diskutert muligheter og begrensninger i mindre grupper og til slutt i plenum. Vi har ikke gått gjennom alle funksjoner i plattformene, men vi har konsentret oss om å teste de funksjoner vi mener er relevante for å tilfredstille de angitte kvalitetskriterier.
Som en hovedform har vi sammenfattet arbeidet vårt (innkl. konklusjonene fra vurdringene av læringsplattformene) på wikisidene våre ([1] (http://wiki.hiof.no/index.php/H%C3%B8gskolens_l%C3%A6ringsplattformgruppe)wiki.hiof.no). Wiki har blitt brukt som samskrivingsverktøy i prosjektet. Det finnes en grundig tekstdokumentasjon av gruppens arbeidsprosess på prosjektnettsiden vår (se [2] (http://wiki.hiof.no/index.php/H%C3%B8gskolens_l%C3%A6ringsplattformgruppe)wiki.hiof.no) Samskrivingen har fungert slik at deltaker har skrevet inn et tekstforslag og så har andre gått inn og skrevet kommentarer.
I tillegg til at gruppemedlemmene har jobbet hver for seg, har vi også hatt flere samarbeidsmøter (hele og halve dager) i løpet av året. I tillegg har vi hatt en 2 dagers arbeidssamling der vi jobbet sammenhengende med evaluering av plattformene. (Se Fremdriftsplan for prosjektet http://wiki.hiof.no/index.php/Fremdriftsplan_for_plattformprosjektet.)
Deltakere i arbeidsgruppen
Det har vært en bred representasjon av deltakere i læringsplattformgruppen. Følgende personer har deltatt.
- Rolf K. Baltzersen (leder), Lærerutdanning
- Rolf J. Knudsen, IT-drift
- Frode Lundemo, Samfunnsfag og fremmedspråk
- Per Erik Skogh Nilsen, Ingeniørfag
- Hanne Schou Røising, Helse-og sosialfag
- Solgunn Strand, IT-drift
- Gro Telhaug, Fellestjenesten
- Håkon Tolsby, Informasjonsteknologi
- Ida Brekke, Student
Hva ligger i begrepet LMS
Mot slutten av 1990-tallet begynte man å utvikle digitale læringsplattformer eller LMS-er (Learning Management System). Med LMS kunne institusjonene gjennom et enhetlig brukergrensesnitt distrubuere innhold, arrangere diskusjonsgrupper, flervalgsprøver og administrere studenter. Uninett definerer LMS slik: "Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren" (Uninett 2005). LMS blir brukt til å støtte forskjellige former for lærings- og undervisningsaktiviteter. En læringsplattform kan med andre ord være både et instrument som kan effektivisere praktiske/administrative oppgaver og et instrument for stimulering til læringsaktiviteter. Man kan for eksempel organisere grupper i plattformen som kan samarbeide uavhengig av tid og sted. Dette kan være ønskelig i forbindelse med fleksible studietilbud som ikke legger opp til at lærere og studenter skal være fysisk sammen i undervisningen hele tiden. Verktøy for håndtering av informasjon kan sørge for at studentene får riktig informasjon på en enkel måte. Det er også mulig å legge ut læringsressurser til studentene i plattformen.
En administrator bestemmer hvilke verktøy som skal være tilgjengelige for brukerne. Hovedpoenget er at de utvalgte verktøyene er "pakket sammen" og enhetlig organisert innenfor en webbasert plattform. Det at verktøyene er samlet på et sted kan gjøre det lettere å få oversikt enn om man har flere adskilte enkeltprogrammer (diskusjonsforum, mail, websider osv.) å forholde seg til.
I rapporten Digitale læringsplattformer (Utdanningsdirektoratet 2006 s. 16 ff) viser man til at LMS gjerne er kjennetegnet av å kunne tilby følgende verktøy:
- Verktøy for administrasjon og informasjon (slik som kalender, kontroll av elevaktiviteter, distribuering av beskjeder og meldinger m.m.
- Verktøy for skriftlig dokumentasjon og kommunikasjon (slik som diskusjonsfora, chatterom og e-post-tilgang)
- Verktøy for produksjon og deling av digitale innholdsressurser (slik som opplasting av filer, innlegging av lenker og samskrivingsverktøy)
- Verktøy for vurdering og evaluering (slik som oppgaveinnlevering, testverktøy, statstikker og evalueringsverktøy)
Alle høyere utdanningsinstitusjoner tilbyr idag LMS til sine studenter og faglig ansatte. De fleste bruker kommersielle plattformer. Noen få insitusjoner har utviklet en egen “verktøypakke” eller bruker læringsplattformer med åpen kildekode (Norgesuniversitetet 2006).
Evalueringen
Valg av kvalitetskriterier for evalueringsarbeidet
I rapporten benytter vi oss av fem kvalitetskriterier. Ved slutten av hver vurdering av plattformen
vil vi vurdere “brukervennlighet”, “samarbeidslæring”, “tradisjonell undervisning”, “studentstyrte aktiviteter” og “økonomi og teknisk administrasjon”. Vi vil også gi en samlet vurdering av hver plattform ved slutten av hvert kapittel. Nedenfor følger en kort beskrivelse av de fem kvalitetskriteriene.
1. Brukervennlighet
Når det gjelder brukervennlighet har vi særlig vektlagt 3 faktorer når det gjelder brukervennlighet:
(1) Grad av oversikt på førstesiden: Hvor oversiktlig er førstesiden? Kan man på en enkel måte finne siste nytt i plattformen? Er det lett å finne frem til relevante ressurser i plattformen fra førstesiden? Vi har også vurdert i hvilken grad man kan gjøre tilpasninger av grensesnittet i plattformen ut fra egne ønsker?
(2) Administrering av plattformen: Hvor lett det er å legge opp til forskjellige aktiviteter i plattformen uten å bruke for mye tid. Hvor omfattende er prosedyrene for å gjennomføre en operasjon? Kan man administrere brukere gruppevis eller individuelt?
(3) Informasjonsspredning: Hvor enkelt er det å legge ut og administrere beskjeder som skal fra lærer til student? Hvor lett er det å finne frem til beskjeder som er lagt ut i plattformen?
2. Samarbeidslæring
I forhold til samarbeidslæring har vi vurdert om læringsplattformen tilbyr gode funksjoner for deling av ressurser og samhandling rundt innhold. Følgende spørsmål blir vurdert:
- Kan man organisere studentgrupper i plattformen på en enkel måte.
- Fungerer diskusjonsforum bra?
- Er det støtte for chat og/eller hurtigmeldinger?
- Er det mulig å koordinere gruppearbeider gjennom samskrivingsverktøy?
- Er det muligheter å bruke e-post i forbindelse med aktiviteter i plattformen?
- Tilbyr plattformen såkalte “web 2.0-verktøy” (blogg eller RSS-feeds)?
3. Tradisjonell undervisning
I forhold til tradisjonell undervisning vil vi vurdere om læringsplattformen støtter tre hovedaktiviteter:
(1) Oppgaveinnlevering. Her dreier det seg om hvordan studenten kan levere inn oppgaver og hvordan man kan gi tilbakemeldinger. Håndtering av innleverte oppgaver.
(2) Oppbevaring av ressurser. Er det enkelt å legge ut ressurser til andre i plattformen? Det kan dreie seg om å legge ut nettlenker eller undervisningsmateriale eller. For eksempel tekstdokumenter eller presentasjoner som læreren eller studenten har laget. Her vurderer vi hvor enkelt det er å laste opp, legge ut og oppbevare forskjellige typer ressurser.
(3) Tester og undersøkelser. Hvor enkelt er det å lage og bruke tester og undersøkelser i plattformen? Her vurderer vi også om det er tilstrekkelig med muligheter for å gjennomføre forskjellige typer tester.
4. Studentstyrte aktivteter
Når det gjelder studentstyrte aktiviteter vurderer vi i hvilken grad plattformen legger opp til at studentene kan være med å uforme sentrale kjennetegn ved det digitale læringsmiljøet. Kan læreren bestemme hvilke rettigheter studenten skal ha? Kan studenten være med å bestemme hvordan den digitale læringsomgivelsene skal være? Er det for eksempel mulig for studenten selv å være med og administrere undervisningen? Kan studenter lage tester selv eller evaluere undervisningen?
Kan studentene ha sitt eget personlige område i plattformen? Finnes det et område der studentene kan lagre og oppbevare informasjon i plattformen. Har studentene sin egen side i plattformen der de kan få oversikt over kurs? I hvilken grad kan siden eller området tilpasses studentens egne behov og ønsker? I hvilken grad tilbyr plattformen en porteføljeoversikt? Kan studentene få oversikt over egne aktiviteter og innlevert innhold?
5. Økonomi og teknisk administrasjon
Økonomi: I forhold til økonomi har vi innhentet priser fra de kommersielle aktørene. Moodleplattformen som er basert på åpen kildekode er gratis. Vi har i tillegg gjort en vurdering av kostnader og kompetanse forbundet med en drifting av plattformen. Det er mulig å inngå en driftsavtale med kommersielle leverandør eller man kan sette det plattformen selv. Vedlikehold, oppdateringer, håndtering av brukere inn og ut. Opprettelse av kurs.
Vi har ikke vurdert kostnader ved å skifte plattform, men det er naturlig at uansett hva man eventuelt velger må inkludere ekstra kostnader forbundet med opplæring.
Teknisk administrasjon: En plattform vs flere parallelle plattformer. Ivaretar systemet en oversiktsrolle. Overføring av informasjon mellom plattform og andre statistikksystemer (for eksempel kobling mot studentregisteret.FS). Overføring av informasjon mellom plattformene. Plattformen må kunne støtte forskjellige filformater
Vurdering av Blackboard
I denne rapporten har vi vurdert Blackboardversjon 7.1 Academic Learning System. Vi har hatt tilgang til plattformen via høgskolens server. Vi gjør oppmerksom på at Blackboard tilbyr en del tilleggsmoduler mot ekstra betaling. Tilleggsmodulen "Content System" gir portefølje-funksjonalitet for kurs og enkeltbrukere. Det finnes også en størrre versjon med muligheter for organisering i flere organisasjoner ("Portal System"). Disse modulene er ikke blitt vurdert i rapporten.
Generell brukervennlighet
Grad av oversikt på førstesiden: Når man logger seg inn i Blackboard (Bb), kan velkomstsiden virke noe forvirrende. Det er mulig å lage personlige innstillinger for hva som blir vist på velkomstsiden, men det er ikke så intuitivt å se hvordan dette blir gjort. Det kan være uklart hvordan man går inn i det enkelte kursene. Når man først har valgt et kurs, er det lettere å orientere seg.
Utforming og administrering: Flere oppgaver som skal utføres i Bb innebærer flere, sammenhengende prosedyrer (f.eks. lage grupperom, tester m.m, administerering av brukere). Det er tungvint. Det er få muligheter til å administrere brukere gruppevis. Administering av brukere generelt og lærere (Teaching Assistants/ Instructors) spesielt er upraktisk.
Om kunngjøringer: Kunngjøringer legges normalt slik at de nyeste beskjedene ligger øverst. Etter en uke blir de ikke lenger synlig, med mindre man velger et annet alternativ enn standardløsningen (View last 7 days) Hvis man merker kunngjøringer som "permanent" vil beskjeden legge seg øverst og bli vist hele tiden. Betegnelsen "Permanent" er egentlig misvisende fordi alle kunngjøringer blir liggende i systemet hele tiden dersom man ikke lager innstillinger for noe annet.
Fra et lærerperspektiv kan læringsplattformen virke vanskelig å bruke fordi det ikke er en direkte "kobling" fra "problem" til "handling". Det meste som skal utføres gjøres via et tekstbasert (engelsk) kontrollpanel. For personer med generell lav IKT-kompetanse kan det være komplisert å sette seg inn i hvordan ting gjøres. For personer som har generell god IKT-kopmetanse vil det fungere bedre. En del operasjoner vil fungere bra når man har blitt vant med å bruke de. Andre operasjoner forblir tungvinte. Fra et studentperspektiv synes brukervennligheten å være grei.
Generelt vil vi si at det er vanskelig å gjøre en del operasjoner i Bb.
Samarbeidslæring
For at studenter skal kunne samarbeide i Bb, må de få tilgang til grupperom. Studentene kan ikke selv opprette eller administrere disse. Oppretting av grupperom er forholdsvis tungvint og krever flere klikk: 1) Lage grupperom, 2) Legge inn studentene 3) Opprette diskusjonsfora. Hvis gruppene er store eller mange tar dette lang tid.
I grupperommet er følgende verktøy tilgjengelig for gruppen
- Diskusjonsforum.
- Muligheter for å late opp filer ("File Exchange") Her er det ikke mulig å organisere filer i katalogstrukturer. Det blir derfor fort uoversiktlig.
- Sanntidsverktøy (slik som chatt og virtuelt klasserom). Disse fungerer bra, men foutsetter at alle deltakerne har datamaskiner med oppdatert javafunksjonalitet.
- Verktøy for utsendelse av e-post
Diskusjonsforum finnes tilgjengelig for hele kurset og internt i hver gruppe. Læreren må lage alle for selv. Studentene kan lage diskusjonstråder selv. Generelt er det er ikke helt intuitivt å finne disse samarbeidsfunksjonene. Omfattende bruk krever at man innarbeider rutiner, som f.eks. å opprette snarveier direkte til de enkelte verktøyene i læringsplattformen. Grupper i Bb har svært få muligheter til å definere sine egne "omgivelser". All oppbygging må skje via lærerbrukeren. Samarbeid mellom kurs er heller ikke mulig fordi Bb håndterer alle kurs for seg. Dersom studenter vil dele dokumenter med alle de andre i samme kurs, kan dette bare gjøres ved å bruke vedleggsfunksjonen til innlegg i diskusjonforumet. Eventuelt må dette gjøres via læreren. Bb har heller ingen innebygde samskrivingsverktøy.
Generelt vil vi si at samarbeidslæring i Bb er mulig, men veldig begrenset.
Tradisjonell undervisning
Studentinnleveringer og tilbakemeldinger: Det er flere måter å la studentene levere inn arbeid i Bb. Standard innleveringsprosedyrer er utarbeidet for individuelle innleveringer. Den mest strømlinjeformede løsningen er helt lærerstyrt. Lærer lager innleveringslenker og disse fungerer da helt integrert med tilbakemeldingene (i Gradebook). Den individuelle innleveringsfunksjonen er grundig og fleksibelt bygd opp. Innleveringer kan gjennomføres på mange ulike måter, men innstillingene for hvordan dette gjøres kan virke noe avansert. Det er lagt opp til at læreren skal styre det meste av innleveringer. Det er for eksempel ikke tilrettelagt for gruppeinnlevering eller mappeinnlevering (utvidet versjon av Bb tilbyr mappefunksjonalitet).
I Bb er det et eget tilbakemeldingsverktøy som heter Gradebook. Dette er i utgangspunktet bygd opp etter amerikansk vurderingstradisjon, men kan stilles inn på mange måter som gjør det veldig fleksibelt. Ulempen er at det er en terskel for å bruke det effektivt. En annen ulempe er at koplingen mellom innleveringer og Gradebook ikke er godt integrert med andre deler av Bb. F.eks. så er innleveringer knyttet til de enkelte studentbrukerene slik at administrasjon av et stort antall studenter blir vanskelig.
Legge ut ressurser: Det er veldig enkelt for lærer å legge ut ressurser (dokumenter, presentasjoner) i plattformen. Studenter må legge ut ressurser som vedlegg til innlegg i diskusjonsforum eller i grupperom.
Tester og undersøkelser: Mulighetene for å lage tester er veldig mange og varierte med store muligheter. Denne plattformen er den eneste som har disse mulighetene. Ulike testtyper inkluderer
flervalgsoppgaver (mange variasjoner), oppgaver basert på oppgitte eller tilfeldige tall, åpne svar
og diverse andre oppgaver. Prosessen er avansert og består av mange ledd (Lage testen, legge ut testen, gjøre innstillinger). Det er ikke uten videre enkelt å finne ut av det. Ved jevnlig bruk fungerer det flott. Flere av testtypene gjør det mulig å bruke verktøyet til ting det er svært vanskelig å gjøre på andre måter. Verktøyet Survey ligner veldig på tester i konstruksjon og bruk, men det er konstruert for undersøkelser og evalueringer. Resultatene her blir heller ikke samlet individuelt.
Generelt vil vi si at tradisjonell lærerstyrt undervisning med individuelle innleveringer er svært godt støttet i Bb, men har en ganske høy terskel mot å brukes effektivt.
Studentstyrt aktiviteter
Det enkelte kurset formes via Control panel og Edit/View av lærerbrukere. Disse funksjonene er ikke tilgjengelig for studentbrukere. Læringsplattformen er derfor svært lærerstyrt, og det er ikke så mange områder i plattformen studentene selv kan administrere. Grupperommet gir noen muligheter, men de er begrensede. Det er både upraktisk og unødig komplisert. I tillegg vil denne informasjonen bli slettet når kurset blir slettet. I vår versjon av Blackboard har heller ikke studentene et eget område for opplasting av dokumenter o.l. (det er muligheter for personlig rom i utvidet versjon av Blackboard) Studentene har ikke noe personlig arkiv, men kan bare arkivere selv i grupperom og diskusjonsforum.
Studentene kan heller ikke lage tester selv eller gjøre undersøkelser selv. De kan ikke legge ut beskjeder under kunngjøringer. Dette må lærere gjøre for dem. Det er heller ikke lurt å gi studentene samme rettigheter til læreren fordi da får du full tilgang til alt i klasserommet.
Generelt vil vi si at det nesten ikke er støtte for studentstyrt undervisning i Bb
Økonomi og teknisk administrasjon
Totalvurdering av Bb
Læringsplattformen har mange muligheter, men det krever en innsats å sette seg inn i hvordan man utfører ulike handlinger. Flere av operasjonene er ganske avanserte og sammensatte, og består av en rekke delhandlinger (f.eks. lage grupper, legge inn lærere, lage tester) Læringsplattformen er lærerstyrt på den måte at det meste av aktivitet må gå gjennom læreren. Læreren kan enkelt legge ut ressurser og plattformen har mange muligheter for å gjennomføre tester og undersøkelser. Det er lite funksjonalitet som støtter mappevurdering eller bruk av portefølje i vår versjon av Bb. Studentmedvirkning og samarbeidslæring i plattformen er svært begrenset.
Vurdering av Fronter
Vi har vurdert en demo av standardversjonen til Fronter
Generell brukervennlighet
Grad av oversikt på førstesiden: Fronter opererer med en rom-metafor. Den virker noe forvirrende i starten, men man kommer fort inn i det. Beskjeder, varslinger, kalender vises automtisk ved innlogging (eller via knappen Dagens). Dette gir på en enkel måte nødvendig og god oversikt. Det er mulig å utforme førstesiden med de verktøy man selv vil ha der. Dette gjøres via en funksjon som heter "Tilpass dagens". Det er mulig å gjøre tilpasninger av alle de rom man bruker. Her er det mange valgmuligheter.
Administrering av plattformen: De fleste verktøy er enkle å administrere for både lærer og student. Dette gjelder verktøy som innlevering, personlig rom, grupperom og mitt arkiv. Utføring av oppgavene krever få operasjoner. Det gjør det relativt enkelt å navigere rundt i plattformen. Hjelpefunksjonen er imidlertid mangelfull. Det er mulig å sette eget passord når man logger seg på plattformen. Hvis man glemmer passord ser det ut som om man må henvende seg til administrator.
Beskjedhåndtering: Læreren kan bruke et meldingssystem til å legge ut beskjeder til studentene. Beskjeder blir liggende permanent i systemet inntil læreren velger å slette de.
Generelt vil vi si at brukervennligheten i Fronter er god.
Samarbeidslæring
I Fronter finnes det flere ulike samarbeidsverktøy slik som diskusjonsforum, chat og samkrivingsverktøy. Forum har en rekke funskjoner f.eks. muligheten til å se hvor mange - og hvem som har lest innlegg. Dette kan styrke interaksjonen mellom studenter/ elever og lærer. Samskrivingsverktøyet tilbyr muligheter for at elever kan skrive sammen i et fellesdokument (Fronterdokument). Verktøyet er enkelt og egner seg kun for fellestekster av mindre omfang. Fronter har et godt verktøy for fildeling, som gjør det mulig å flette sammen dokumenter og deldokumenter i en prosjektrapport.
Læreren kan åpne en egen mappe til studentene som kan fungere som grupperom. Flere studenter kan ha ekslusiv tilgang til dette grupperommet, uten at dette endrer deres rollestatus andre steder i plattformen. Slik kan en gruppe av studenter utforme et rom slik de selv ønsker. Her er det mulig å legge inn dokumenter, gjøre tester og bruke eget forum (Det er ikke mulig å opprette underrom i et eksisterende rom. Dette hadde nok vært mer oversiktlig). Det ser ut som om man kan opprette et eget grupperom i hvert rom.
Det er en funksjon som viser hvor mange som er pålogget på samtidig. Dette kan styrke følelsen av å være en del av et sosialt fellesskap når man er inne. Det er enkelt å sende både personlige meldinger og mail til andre deltakere. Det er dessuten et eget e-postsystem i plattformen. Her er det mulig å sende og lese e-post. Flere eksterne e-postkontoer kan samles inne i dette systemet. Via kontaktkortbeskrivelser får i tillegg en grei oversikt over hva andre kursdeltakere sier om seg selv.
Generelt vil vi si at mulighetene for samarbeidslæring i Fronter er gode
Tradisjonell undervisning
Oppgaveinnlevering: Via Porteføljeverktøyet får man en god oversikt over over innleverte oppgaver fra studentene. Læreren kan også legge inn tilbakemeldinger her. Porteføljeverktøyet gjør det mulig å få detaljert statistikk over hvor ofte studentene har vært inn i de forskjellige rommene. Statistikken gjelder for hvert rom. Det ser ikke ut til å være en egen plass der man får oversikt over alle innleveringer m/kommentarer/vurderinger på tvers av rom.
Oppbevaring av ressurser: Det er enkelt å laste opp filer/lenker og håndtere dokumenter/ lenker/ tester.
Tester og undersøkelser: Mulighetene for å lage tester er få og begrensede i Fronter. Det er mulig å lage flervalgsoppgaver (multiple choice), Åpne svar. Multiple Choice oppgaver kan rettes automatisk og man kan legge inn kommentarer for riktig og feil svar. Man kan altså ha automatiske tester, men det er få gjennomførbare variasjonsmuligheter. Dette begrenser sterkt en kreativ bruk av tester og undersøkelser. Det er lett å lage enkle tester og lett å kopiere tester fra et rom til et annet, men testverktøyet er enkelt og svært begrenset. Det er en fordel at studenter kan lage tester for hverandre hvis man oppretter et eget rom til dem.
Generelt vil vi si at Fronter støtter opp under en tradisjonell undervisning på en god måte. Mulighetene for bruk av selvrettende tester er imidlertid begrenset.
Studentstyrte aktiviteter
Studenten kan ha et eget privat oppbevaringssted for ressurser i Fronter. I "Mitt arkiv" er det mulig å laste opp personlige dokumenter/ lenker/ m.m. Det er enkelt å få det til dette. Dette rommet kan være en støtte for individuelle læreprosesser. Tilgangen til mapper i rommene kan reguleres slik at den enkelte student bare ser og har tilgang til egen mappe.
I utgangspunktet er lærerrollen og studentrollen i Fronter definert på forhånd. I hovedklasserommet vil derfor studentene ha begrenset med handlingsmuligheter. Læreren kan imidlertid åpne en egen mappe til en student eller en gruppe av studenter. Innenfor denne mappen vil studentene ha vesentlig større handlingsrom.
Gjennom porteføljeverktøyet kan studenten få oversikt over innleverte arbeider og kommentarer fra læreren. Man kan også få enkel statistikk over egen aktivitet i forum osv. Statistikken gjelder for hvert rom. Studenten kan ikke få oversikt over egne innleveringer fra alle rom samtidig.
Generell vil vi si at Fronter fungerer tilfredstillende til studentstyrte aktiviteter. Man må gjøre noen spesielle grep i plattformen for at det skal fungere bra. Det mangler en egen side der studenten kan få oversikt over aktiviteter og innlevert innhold i alle rom.
Økonomi og teknisk administrasjon
Totalvurdering av Fronter
Plattformen virker enkel å forholde seg til for både lærer og student. Den fungerer bra til samarbeidslæring og som støtte til mye av den tradisjonelle undervisningen. Muligheter for bruk av selvrettende tester er noe begrenset. Studentstyrte aktiviteter er mulig, men krever spesiell tilpasning fordi man må opprette egne mapperom i hvert klasserom.
Vurdering av Moodle
En vurdering av Moodle 1.7 med en tilleggsmodul installert (Quickmail).
Brukervennlighet
Grad av oversikt på førstesiden: Det er en styrke at plattformen har konseptuelle tilpasningsmuligheter. Man kan for eksempel sortere informasjon etter ukeformat eller innholdsformat. Man kan også selv tilpasse grensesnittet ved å lukke og åpne forskjellige temabokser. Alle funksjoner er samlet på førsteside. Du finner alt det viktige midt på siden i Moodle.
Administrering av plattformen: Det er kort avstand mellom bruk og redigering. Man bruker en knapp i øvre høyre hjørne som heter ”slå redigering på”. Man unngår dermed å operere på to nivåer. Dette kan vanskeliggjøre muligheten for å få oversikt i plattformen.
Informasjonsspredning: Et diskusjonsforum blir brukt som sted for kunngjøringer. Man kan abonnere på innlegg i dette forumet slik at de automatisk blir sendt i e-postkassen i tillegg.
Generelt vil vi si at brukervennligheten i Moodle er god.
Samarbeidslæring
I Moodle finnes det flere ulike samarbeidsverktøy slik som diskusjonsforum, chat og samkrivingsverktøy. Moodle har en wiki som fungerer som samskrivingsverktøy. Denne har en meget god funksjonalitet. Man kan tildele brukere mange forskjellige roller i arbeidet med verktøyet.
Forum i Moodle er tilfredstillende og man kan gjøre egne tilpasninger. Det er litt mye luft og avstand mellom de forskjellige innleggene, men man kan velge forskjellige fontstørrelser. For å få oversikt kan man vise svar nøstet, men når man da åpner innlegg får man bare opp et svar av gangen. Man må trykke på andre innlegg for å aktivere innholdet i innlegget. Dette er litt knotete.
Det er muligheter for å bruke en søkemotor til å søke etter innhold i forum. Via personprofil kan man lese alle innlegg til som en spesifikk student har bidratt med i plattformen. Man får også opp ”siste nyheter” i forum på førstesiden i plattformen. Studenter kan velge om de vil ha e-post varsling av innlegg i forum. De kan også motta en e-post med daglige sammendrag av alle innlegg man abonnerer på i forum. Det er også RSS-støtte for bruk av forum og det er en enkel blogg man kan bruke. Moodle ser ut til å satse bevisst på å integrere web 2.0 – komponenter i plattformen sin.
En svakhet med chatfunksjonen er at den mangler en teksteditor. Man kan kun skrive enkel tekst. Aktivitetsinnholdet i chatten kan lagres med en arkivfunksjon. Det er i utgangspunktet ingen grenser for hvor lang chatdiskusjon man kan ha.
Det finnes ikke egne grupperom. Man kan ha forskjellige aktiviteter i grupper, men da må man selv definere ”separate grupper” for forum og for wiki.
Man har et internt e-postsystem i Moodle (tilleggsmodul som heter quickmail)som gjør at du kan sende e-post til deltakere i kurset eller til grupper av deltakere. Denne e-posten blir da sendt ut til ekstern e-postadresse.
Generelt vil vi si at støtten for samarbeidslæring i Moodle er god.
Tradisjonell undervisning
Oppgaveinnlevering: Det virker greit å levere inn oppgaver. I utgangspunktet er tilbakemeldinger basert på det amerikanske karaktersystemet. Man kan gjøre noen justeringer på dette, systemet mangler noe fleksibilitet. Tilbakemeldinger mellom student og lærer i kan også foregå i en journal.
Oppbevaring av ressurser: Det er et filoppbevaringssystem i plattformen. Her kan man organisere dokumenter hierarkisk i mapper. Man kan ikke kommentere direkte på dokumentene i filoppbevaringssystemet. Da må man bruke ”wiki”, ”forum” eller ”innlevering av oppgaver”. Man kan heller ikke legge inn andre aktiviteter i selve filoppbevaringsssystemet i plattformen. Innholdet i Moodle er organisert rundt aktivitetene. Dokumenter, grupper osv må struktureres rundt aktiviteter i for eksempel forum, wiki eller journal. Informasjonen blir strukturert etter læringsforløpet.
Tester og undersøkelser: Testsystemet fungerer bra. Plattformen har et standard testverktøy med mange innstillingsmuligheter for å lage tester. Det virker fleksibelt å overføre tester fra andre plattformer. Det er ingen egne spørreskjemaverktøy i plattformen med stor funksjonalitet. Du må derfor bruke testverktøyet til å lage spørreundersøkelser. Dette går greit, men da mister du muligheten for å gjøre anonyme undersøkelser.
Generelt vil vi si at støtten for tradisjonell undervisning er tilfredstillende. Innholdet i Moodle blir strukturert rundt aktivitetene i motsetning til andre plattformer der aktivitetene blir strukturert rundt innholdet.
Studentstyrte aktiviteter
Det nye rettighetssystemet i Moodle 1.7 gjør at man kan spesifisere nøyaktig hva man vil studenten skal få lov til å gjøre i læringsmuligheten. Dette gjør at studenten kan få en mer aktiv rolle i klasserommet, for eksempel ved at de kan lage tester selv.
Lærer kan legge ut dokumenter i filoppbevaringssystem i plattformen, men det er i utgangspunktet ikke mulig for studenten å ha egne dokumenter i private rom i plattformen (en tilleggsmodul tilbyr dette, men den klarte vi ikke å installere). Man kan gi studentene rettigheter til å legge ut dokumenter i filoppbevaringssystem i plattformen. Da blir imidlertid dokumentene liggende åpent for andre i klasserommet.
Generelt vil vi si at støtten til studentstyrt undervisning er god.
Økonomi og teknisk administrasjon
Totalvurdering av Moodle
Flere av operasjonene er ganske enkle, og består av få delhandlinger. Kort vei mellom redigering og bruk. Veldig fleksibelt i forhold til nøyaktig spesifisering av studentrolle i klasserommet (kan la studenter lage tester og forum). Dette styrker studentmedvirkningen. Samarbeidslæring i Moodle er bra, men med noen begrensninger. Den har gruppefunksjoner knyttet til aktiviteter, men mangler grupperom. Klasserom kan eventuelt fungere som grupperom. Bruk av RSS-støtte, blogg og lignende funksjoner bygger opp under web 2.0 ved at de er integrert i plattformen. Tradisjonell undervisning fungerer greit (innlevering, tester, arkivoppbevaring).
Veien videre
I Høgskolens strategiske plan som nettopp ble vedtatt står det følgende:
- Det skal etableres doktorgradsprogram innen IKT.
- Alle studenter skal få mulighet til å tilegne seg tilstrekkelig digital kompetanse og informasjonskompetanse, både i forhold til studiegjennomføring og yrkesutøvelse.
Betyr dette at høgskolen vil være en institusjon i "front" når det gjelder e-læring? Eller?
Sammendrag
Samlet vurdering av de 3 plattformene
| Blackboard | Fronter | Moodle | |
| Brukervennlighet | Vanskelig (lang avstand mellom bruk og redigering for visse funksjoner) | Enkel (kort avstand mellom bruk og redigering) | Enkel (kort avstand mellom bruk og redigering) |
| Samarbeidslæring | Har noen verktøy i grupperom, men mangler mange funksjoner for studentmedvirkning | Bra diskusjonsverktøy og fildelingsverktøy for samarbeid. Veldig enkelt samskrivingsverktøy. | Bra på samskriving (wiki) integrert. Kan skreddersy studentrettigheter i klasserom. |
| Tradisjonell undervisning | God til å legge ut ressurser. Har avansert testverktøy med mange muligheter
Innholdsstyrt organisering av informasjon (mappestruktur). Støtter en lærerstyrt undervisningsform. | God til å legge ressurser. Enkelt testverktøy med ganske få muligheter
Innholdsstyrt organisering av informasjon (mappestruktur). Støtter en lærerstyrt undervisningsform og delvis studentstyrte aktiviteter. | Fungerer tilfredstillende i forhold til å legge ut ressurser. Ganske avansert testverktøy med en del muligheter Aktivitetsstyrt organisering av informasjon. Støtter en lærerstyrt undervisningsform og studentstyrte aktiviteter. |
| Tekniske faktorer / økonomi |
Det er viktig å merke seg at plattformene har ulik struktur i bånn. Informasjon og roller i Moodle er organisert rundt aktivitetene i plattformen. Organiseringen av informasjon i Fronter og Blackboard er ressursstyrt.
Hva skjer med utviklingen av læringsplattformer?
Rapporten “Læringsteknologi i norsk høgre utdanning - en statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling” (Norgesuniversitet 2006), reises en del kritiske spørsmål til dagens bruk av læringsplattform.
Er LMS en teknologi som bidrar til at man kan fortsette samme undervisning som før?
Ifølge rapporten kunne man med innføringen av LMS i stor grad bruke teknologien til å fortsette med den samme type undervisning som tidligere. LMSene egnet seg godt til å støtte opp om moderniseringen av undervisning og administrasjon, men endrer ikke vante arbeidsmåter. Selv de mest teknologifiendtlige finner ut at det elektroniske beskjedsystem og innleveringsadministrasjonen i LMSen kan effektivisere hverdagen. Kanskje dette kan være en inngangsport for å få lærere til å bruke teknologi.
Læringsplattformene bygger i stor grad på modellen med kurs, forelesninger, distribusjon av leselister og oppgaver osv. som var velkjent i sektoren. LMS’ene har dominert diskusjonen om generell bruk læringsteknologi og IKT-verktøy i utdannings-Norge de siste årene. Det har vært lagt mest vekt på hvordan man skal få alle til å bruke LMS mer enn spørsmål om hvordan man kan øke bruken av IKT i undervisningssammenheng.
Gir LMS få muligheter for lokal tilpasning av systemet?
Flere norske LMS-leverandørene har ifølge rapporten vært tilpasningsdyktige ved å være lydhøre overfor brukerkrav ved å inkorporere stadig nye verktøy i læringsplattformen. De kommersielle plattformleverandørene vil samtidig møte flere krav etterhvert som de ekspanderer. Det vil sannsynligvis skape større behov for å standardisere produktene i versjoner som passer flere målgrupper. Feil og uregelmessigheter forekommer også. Samtidig er brukerne er helt avhengige av produsentene og leverandørene for å få rettet opp feil.
Noen har også kritisert LMS’ene for å ha for mange verktøy, uten at disse på noen måte er skreddersydd for den bruken de er tenkt å inngå i. Det handler om de kommersielle læringsplattformenes proprietære karakter. LMS’ene er lukkede systemer der leverandørene tilbyr brukerne flere og flere tjenester gjennom det samme brukergrensesnittet. Riktignok er samarbeidet mellom LMS-leverandørene og brukerne i UH-sektoren såpass tett, at integrasjon med eksisterende systemer og tilpasning av LMS’ene til brukernes behov foregår i utstrakt grad.
Nye studenter med teknologisk erfaring fra web 2.0?
Ifølge rapporten vil studenter som i fremtiden begynner på høgskolen ha erfaring med ”web 2.0”-måter å bruke nettet på . De laster ikke bare ned informasjon, men publiserer og bruker et stort antall ulike tjenester for kommunikasjon og deling av ressurser. Disse studentene har mange epostadresser og ulike steder der de publiserer bilder, video og tekst. De skriver blogg og kommuniserer med venner via egne kanaler. Blogger, wikis, podcast og rss-strømmer er eksempler på tjenester innenfor andregenerasjons web, eller ”web 2.0”. Disse studentene vil bare motvillig la seg presse inn i digitale arbeidsformer som er begrunnet ut fra institusjonenes kontrollbehov og gamle arkitekturprinsipper. Det er bare et spørsmål om tid før slike tjenester og verktøy for alvor blir tatt i bruk i utdanningssektoren. Antakelig vil nye pedagogiske praksiser, basert på web 2-teknologi, også komme. Kjennetegnet ved mange av disse løsningene er at de er knyttet til bruk på det åpne nettet og de vil derfor ikke passe sammen med monolittiske, lukkede læringsplattformer der alt innhold er samlet på ett sted.
Mot applikasjoner som i større grad setter brukeren i fokus?
I rapporten spør man seg videre om UH-sektoren i Norge er på vei mot en mer tjenesteorientert teknologiarkitektur. Det vil si at man utvikler webløsninger der de lærende selv (studentene) er i sentrum når det skal utvikles og bygges ny læringsteknologi. eNorge 2009 omtaler også behovet for å utvikle ”tjenester tilpasset den enkeltes behov”. En slik tilnærming vil basere seg på at man i større grad pragmatisk plukker mellom ulike teknologier som gjør det mulig å sy tjenester som gir best verdi og fleksibilitet for brukeren. Mer personlige læringsomgivelser vil kunne utfordre dagens LMS, som i stor grad bygger på tanken om at "en størrelse passer alle.”
Kilde: Læringsteknologi i norsk høgre utdanning - en statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling
Visjoner for e-læring ved HiØ?
Valget av læringsplattform berører en del grunnleggende spørsmål om e-læring for høgskolen. Her skisseres gruppen noen spørsmål som institusjonen bør reflektere over når de bestemmer seg for hvilken læringsplattform de vil satse på:
I følge Norgesuniversitetet viser erfaringer med bruk av LMS i høyere utdanning i Norge at bruk av LMS synes å peke seg ut grovt sett to kategorier:
• Bruk til enkel kommunikasjon (formidling av beskjeder, digitale lærmidler og innleveringer)
• Bruk til mer avansert og ofte interaktive funksjoner (diskujoner om fagstoff og arbeidsoppgaver samt direkte samarbeid om felles oppgaver
Det synes å være et klart inntrykk at den første kategorien dominerer (Utdanningsdirektoratet 2005, s.33. I dette underlagsdokument (til rapporten Digitale læringsplattformer - en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen) slås det fast at så å si alle institusjoner i høyere utdanning har anskaffet LMS, men vi vet mindre om hva LMS-ene brukes til. (Utdanningsdirektoratet 2005, s. ). I selve rapporten Digitale læringsplattformer – en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnskoleopplæringen slås det fast at det foreligger få systematiske studier av hvordan lærere og elever opplever og vurderer LMS-enes verktøy og design i undervisning og læring (Utdanningsdirektoratet 2006: s. 53).
Noen sentrale utfordringer/spørsmål som arbeidsgruppen har jobbet med og som den sentrale ledelsen bør ta stilling til er:
Valg av plattform - avhengig av hva den skal brukes til....
Den planlagte bruken av læringsplattformen bør være styrende for valg av læringsplattform. Det er viktig å velge en læringsplattform som tilbyr de beste løsninger for det plattformen hovedsakling brukes til.
Vi mener HIØ bør velge en læringsplattform som gir de beste muligheter for å drive en studentaktiviserende pedagogikk. Selv om den pedagogiske bruken av læringsplattform pr. idag ikke er dominerende, bør de pedagogiske kvalitetskriterier være sentrale for en institusjon som vil være i front når det gjelder e-læring.
Èn læringsplattform for alle avdelinger, eller fleksible valg ved de ulike avdelinger?
Høgskolen sentralt må ta stilling til om det bør være åpenhet for å utvikle og utnytte alternative e-læringsløsninger som ikke er basert på den valgte læringsplattform ved høgskolen. Det er flere begrunnelse for at flere alternativer kan være aktuelle: Ved valg av en kommersiell løsning vil fri programvareløsninger være mer aktuelt å bruke ved elektronisk samarbeid med utviklingsland. Det er mindre sannsynlig at institusjoner fra slike land vil ha penger til å betale lisens for en læringsplattform. I tillegg til de verktøy som ligger i læringsplattformen bør det også tas stilling til om HIØS ønsker å drifte interessante teknologiske løsninger ved siden av plattformen. Eksempelvis kan nevenes Universitetet i Ålborg som satser mye på e-læring. Her har de en hovedplattform. Samtidig har de installert andre gratis læringsplattformer på severen som gir dem anledning til hele tiden å prøve ut nye løsninger.
De begrensninger og muligheter som læringsplattformen innehar vil være styrende for ulike pedagogiske løsninger. Faren er at brukerne etterhvert bare vil forholde seg til de løsninger som eksisterer i plattformen. Legger man for mye vekt på at alle skal bruke den samme læringsplattformen, risikerer man å bli fastlåst i en pakkeløsning som kan gjøre at man mister interesse for å videreutvikle og forbedre andre e-læringløsninger utover plattformen.
LMS-valg i UH-sektoren generelt - skal det være styrende for HIØ`s valg?
HIØ må ta stilling til om det er viktig å velge en løsning som mange andre høgskoler bruker. I hvilken grad vil HiØ være en foregangsgivende e-læringsinstitusjon som velger nye løsninger? Strategisk tenkning rundt dette kan få konsekvenser for hvilken læringsplattform og e-læringsløsning man velger? Krever for eksempel et ønske om å være i front at man kontinuerlig driver utviklingsarbeid knyttet til e-læring? I hvilken grad bør man tenke på å velge løsninger som per i dag ser ut til å være best i forhold til løsninger som man tror vil være de beste om noen år?
Litteratur
- Norgesuniversitetet (2006); Læringsteknologi i norsk høgre utdanning. En statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling
- Uninett ABS (2005): Temahefte LMS – Hva og hvordan. http://www.uninettabc.no/?p=publikasjoner&sub=lms
- Utdanningsdirektoratet (2005): Digitale læringsplattformer – i går, i dag i morgen. Underlagsdokument til rapporten Digitale læringsplattfomer – en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen.
- Utdanningsdirektoratet (2006): Digitale læringsplattfomer - en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen.
