Elektroniske spor kan være både informasjon om kommunikasjonen, for eksempel tidspunkt, sender og mottaker (hendelsesdata), og det som kommuniseres (innholdsdata).
Vi etterlater oss elektroniske spor når vi for eksempel logger oss på datamaskinen, surfer på Internett, betaler med kort, ringer med telefon, har mobiltelefon påslått, registrerer oss i et kunderegister, kjører gjennom bomringen med abonnementsbrikke eller har moderne bil med sensorer som registrer hendelser og overvåker forskjellige faktorer i bilen.
Sårbarhet
Elektroniske spor dannes både i det elektroniske utstyret man selv bruker, i programvare som passeres på veien mellom sender og mottaker, og hos mottakeren. Det vil si at elektroniske spor ofte lagres hos andre enn en selv.
Opplysningene er sårbare for misbruk alt etter hvor godt de er sikret. Man kan kun i enkelte tilfeller kontrollere opplysningene. Ofte er til og med ens egne elektroniske duppeditter, som datamaskin, mobiltelefon, og sensorsystemet i moderne biler såpass sammensatte at de færreste klarer å ha oversikten over personvernrisiko og sikkerhetsrisiko.
Før kunne man være rimelig sikker på at elektroniske spor ble overskrevet relativt raskt. Det kan man ikke lenger. Lagringskapasiteten er nå blitt så billig at man ikke lenger uten videre kan regne med at opplysninger ”forsvinner” av seg selv.
Enkelt og lettvint
Teknologiene som tas i bruk sikter ofte på å gjøre det enkelt og lettvint for brukerne.
Mange husstander har fått trådløse nettverk hjemme. Det er lettvint, fordi man slipper å installere ledninger der man vil bruke datautstyret. Få sikrer imidlertid nettet sitt. Forfatterne av rapporten sammenlikner det med å legge inn nettverkskontakter til naboene, henge opp nettverkskontakter ute, samtidig som man reklamerer på de nærmeste lyktestolpene.
Det hender selvfølgelig at postmannen mister et brev. Men det blir ikke liggende igjen kopier av teksten i postkassen en sendte brevet fra, på postterminalen, i postbilen, i brevveska til budet. Slike kopier blir liggende igjen i datamaskiner en vanlig e-post har passert på sin vei mot mottakerens e-postkasse.
Man skal betale, man drar kortet, og slipper å tenke på å ha kontantene klar.
Fremtiden
Forfatterne regner med at mengden av elektroniske spor som legges igjen i samfunnet vil øke markant de nærmeste årene. I situasjoner man ikke etterlot seg spor, for eksempel ved kontantbetaling, vil i stadig større grad erstattes av kortbruk. Den anonyme løsningen, kontantbetaling, understøttes ikke i samme grad av teknologien.
Antallet elektroniske løsninger vil øke, og det vil også brukergruppen som har tilgang til dem. Man får opphopninger av tjenester i portalløsninger der man i stor grad har mulighet til å samle informasjon om brukerne. Utstyret vi har hjemme vil i økende grad bli mer ”intelligent”. Allerede nå er det vanlig at kabelselskap og bredbåndsleverandør kontakter kabelmodem og ruter for å sjekke eventuelle feil. Det er også vanlig at TVen ”husker” sist sette program, samt en rekke innstillinger. Denne utviklingen vil fortsette, og lagringsmulighetene vil bli mer sofistikerte, mener forfatterne.
Elektroniske billetter vil komme i fremtiden i større grad, samtidig som GPS-sporing og ferdskrivere i kjøretøyer, også vanlige privatbiler, vil bli vanligere. Utstyr for kameraovervåking vil bli billig og mer intelligent.
Les rapporten fra Norsk Regnesentral (pdf, nytt vindu, Regnesentralens hjemmesider)
Teknologirådet
Teknologirådet har også laget en kartlegging av elektroniske spor. Regnesentralens og Teknologirådets rapporter utgjør sammen Norges mest omfattende kartlegging av elektroniske spor til nå.
Les Teknologirådets rapport (pdf, nytt vindu, Tekologirådets hjemmesider)