Forsker Inger-Anne Ravlum ved Transportøkonomisk institutt har publisert rapporten "Setter vår lit til Storebror ... og alle småbrødrene med?". Rapporten viser at befolkningen er svært tillitsfull når det gjelder misbruk av kameraovervåking. Hele 86 prosent mener at lovlydige ikke har noe å frykte med slik overvåking.
Nesten fire av fem oppgir at de føler seg tryggere der det er kameraovervåking. De som i utgangspunktet ikke føler seg trygge, føler seg tryggere i mindre grad enn de som oppgir at de stort sett føler trygghet der de ferdes til vanlig. Det er også blant de utrygge man finner flest motforestillinger mot kameraovervåking. Færre av dem mener at folk med rent mel i posen ikke har noe å frykte ved kameraovervåking, og færre av dem syns det er greit med kamera på offentlige steder.
Halvparten av de spurte mener kameraene bare bidrar til å flytte vold og hærverk.
Blant ungdom og menn er det flere enn i de andre gruppene som ikke føler seg tryggere med kamera. Ungdom og menn har også en lavere tendens til å si at lovlydige ikke trenger bekymre seg enn de andre.
78 prosent av de spurte syns det er greit å bli kameraovervåket i baksetet av drosjer. I en tidligere holdningsundersøkelse om personvern fra 1997 var det kun 36 prosent som ønsket overvåking i denne situasjonen. Tallene viser dermed en stor glidning i retning av høyere aksept av kameraovervåking.
På jobb og skole
Selv om de fleste er positive til kameraovervåking, vil de ikke overvåkes på egen arbeidsplass. Nesten sju av ti oppgir at de mener det er negativt med kameraovervåking på egen arbeidsplass eller lærested. Aldersgruppen over 60 er minst negative til kameraovervåking på arbeidsplassen.
Her er det ingen nevneverdig kjønnsforskjell.
Rapporten i fulltekst finnes her:
"Setter vår lit til Storebror ... og alle småbrødrene med" (hos TØI, nytt vindu)
Annen forskning på området
Flere forskere har påpekt dårlig effekt, personvernproblemstillinger og potensial for sosial eksklusjon som følge av den stadig mer omfattende bruken av kameraovervåking. De norske forskerne Ann Rudinow Sætnan fra NTNU, Hilde Lomell fra Norsk senter for menneskerettigheter, og Johanne Yttri Dahl studerte holdninger til overvåking ved Jernbanetorget i Oslo. De konkluderer i sin rapport med at ”umerkede” sosiale kategorier, folk i arbeidsfør alder, de som ikke fremstår som sjuskete, og de med utseende som ikke skiller seg fra den dominerende etniske gruppen tenderer til å være for kameraovervåking, samtidig som de er ganske tillitsfulle til at kameraoperatørene ikke diskriminerer ut fra utseende. Imidlertid viser forskningsresultatene at kameraoperatørene faktisk diskriminerer på bakgrunn av utseende. Folk med sjuskete fremtoning og unge menn med minoritetsutseende blir oftere overvåket enn andre. Faren for sosial eksklusjon på bakgrunn av utseende er derfor tilstede. Se Sætnan, Dahl og Lomells undersøkelse fra Jernbanetorget i Oslo (nytt vindu, pdf), samt en artikkel av Heidi Lomell (nytt vindu, pdf). Prosjektet er en del av Urbaneye-undersøkelsen, et stort samarbeidsprosjekt mellom forskere i flere land.
Urbaneye-undersøkesens hjemmesider (nytt vindu)
I England har forskere stilt spørsmål ved hvorvidt kameraovervåking reduserer kriminaliteten. En undersøkelse foretatt av forskere fra Universitetet i Leicester konkluderte med at det i beste fall var en marginal effekt på krimialiteten i bestemte, avgrensede områder, for eksempel i private parkeringsanlegg. Andre steder kunne de ikke påvise mindre krimialitet.
Les mer om denne undersøkelsen her (nytt vindu)
Flere pekere
Electronic Privacy Information Center (EPIC), en amerikansk uavhengig forskningsstiftelse, satte søkelyset på utviklingen av kameraovervåking i USA i en artikkel fra mai 2005.
Les artikkelen "More Cities Deploy Camera Surveillance Systems with Federal Grant Money" her (hos EPIC, nytt vindu)
American Civil Liberties Union (ACLU) har også laget et problemnotat når det gjelder kameraovervåking:
"What's wrong with video surveillance" (nytt vindu)
Nett-tidsskriftet Surveillance & Society har kameraovervåking er hovedtema i sin utgivelse vår og sommerutgave 2004. Artiklene finner du her:
Surveillance & Society (nytt vindu)