Datatilsynet har avgitt sin høringsuttalelse om ratifikasjon av FN-konvensjonen mot korrupsjon. Konvensjonen pålegger statspartene å treffe tiltak og opprette systemer som gir borgerne mulighet til å melde fra om korrupsjonshandlinger.

Datatilsynet påpeker at rettstilstanden knyttet til ”whistleblowing” er for uklar i norsk rett. Det er mange og vanskelige problemstillinger som ikke er tilfredstillende utredet.

Et viktig punkt i denne sammenheng er hva slags informasjon som blir gitt til berørte parter om ordningen. Alle involverte parter bør på forhånd ha kunnskap om konsekvensen av at man bruker et varslingssystem. Den som melder inn skal vite i hvilken grad anonymitet er mulig, og hvis ikke; hva personopplysninger brukes til, hvor lenge de oppbevares, hvem som har tilgang osv. Den varselet knytter seg til må få vite at det er varslet, slik at konsekvensene ikke er upåregnelige.

Datatilsynet mener anonym varsling bør unngås, og eventuelt bare brukes i unntakstilfeller. Dette begrunnes i rettssikkerhetshensyn, særlig retten til kontradiksjon. Det er også et viktig personvernprinsipp at man skal vite hvor personopplysninger er samlet inn fra.
Et annet viktig punkt som må utredes nærmere, er hvordan mottatte meldinger/varsler skal håndteres. Konfidensialitet er et viktig stikkord i denne sammenheng.

Borgernes meldeplikt/rett er knyttet til hendelser som kan ”anses å utgjøre et straffbart forhold”,

Datatilsynet tror de færreste har god oversikt hva som utgjør et straffbart forhold i denne sammenheng, noe som kan medføre at en rekke forhold som ikke rammes av noen straffebestemmelse meldes. Dette vil kunne generere en mengde overskuddsinformasjon for de nasjonale etterforsknings- og påtalemyndigheter.
Det er viktig at opplysninger om personer som er knyttet til varslene slettes, dersom forholdet det vasles om skulle vise seg å ikke være ulovlig eller blir vurdert ubegrunnet. Datatilsynet mener et så viktig punkt burde vært problematisert i høringsnotatet.

Les hele høringsuttalelsen (pdf, nytt vindu)