Elektroniske spor
I meldingsåret kartla Norsk Regnesentral elektroniske spor på oppdrag fra Datatilsynet og Justisdepartementet. Elektroniske spor kan være både informasjon om kommunikasjonen, for eksempel tidspunkt, sender og mottaker (hendelsesdata), og det som kommuniseres (innholdsdata). Vi etterlater oss elektroniske spor når vi for eksempel logger oss på datamaskinen, surfer på Internett, betaler med kort, ringer med telefon, har mobiltelefon påslått, registrerer oss i et kunderegister, kjører gjennom bomringen med abonnementsbrikke eller har moderne bil med sensorer som registrer hendelser og overvåker forskjellige faktorer i bilen.
Sårbarhet
Elektroniske spor dannes både i det elektroniske utstyret man selv bruker, i programvare som passeres på veien mellom sender og mottaker, og hos mottakeren. Det vil si at elektroniske spor ofte lagres hos andre enn en selv.
Opplysningene er sårbare for misbruk alt etter hvor godt de er sikret. Man kan kun i enkelte tilfeller kontrollere opplysningene. Ofte er til og med ens egne elektroniske hjelpemidler, som datamaskin, mobiltelefon, og sensorsystemet i moderne biler såpass sammensatte at de færreste klarer å ha oversikten over personvern- og sikkerhetsrisiko.
Før kunne man være rimelig sikker på at elektroniske spor ble overskrevet relativt raskt. Det kan man ikke lenger. Lagringskapasiteten er nå blitt så billig at man ikke lenger uten videre kan regne med at opplysninger ”forsvinner” av seg selv.
Fremtiden
Mengden av elektroniske spor som legges igjen i samfunnet vil øke markant de nærmeste årene. Løsninger der man før ikke etterlot seg spor, for eksempel ved bruk av kontantbetaling, vil i stadig større grad erstattes av løsninger der man identifiseres, som for eksempel ved kortbruk. Den anonyme løsningen, kontantbetaling, understøttes ikke i samme grad av teknologien.
Antallet elektroniske løsninger vil øke, og det vil også brukergruppen som har tilgang til dem. Man får opphopninger av tjenester i portalløsninger der man i stor grad har mulighet til å samle informasjon om brukerne. Utstyret vi har hjemme vil i økende grad bli mer ”intelligent”. Allerede nå er det vanlig at kabelselskap og bredbåndsleverandør kontakter kabelmodem og ruter for å sjekke eventuelle feil. Det er også vanlig at TV-en ”husker” sist sette program, samt en rekke innstillinger. Denne utviklingen vil fortsette, og lagringsmulighetene vil bli mer sofistikerte, mener forfatterne av rapporten.
Holdninger til personvern
Datatilsynet og Moderniseringsdepartementet gjennomførte i 2005 en undersøkelse om holdninger til personvern, samt oppfatninger om personvern i virksomheter. Undersøkelsen ble utført av forsker Inger-Anne Ravlum ved Transportøkonomisk institutt (TØI).
Tallene viser at befolkningen generelt er lite bekymret for misbruk av personopplysninger. Likevel peker enkelte områder seg ut. Seks av ti er bekymret for misbruk av personopplysninger når de bruker Internett. Fire av ti er bekymret for misbruk ved bruk av mobiltelefon. Hver tredje spurte er bekymret ved betaling med betalingskort.
Norske menn og kvinner ønsker spesiell beskyttelse av helseopplysninger, fødselsnummer og opplysninger om familieforhold, viser tallene.
Tillit
Nordmenn har jevnt over tiltro til at offentlige myndigheter behandler opplysninger om dem skikkelig. Undersøkelsen viser at politiet står i en særklasse. Seks av ti har stor tillit til måten politiet oppbevarer og bruker personopplysninger på. Av bransjene det ble spurt om, har de spurte lavest tillit til bompengeselskaper og teleselskaper, fulgt av ideelle organisasjoner og kredittopplysningsselskaper.
Trygghet
Mer enn 90 prosent av befolkningen føler seg stort sett trygge der de ferdes til daglig.
Likevel er et stort flertall av de spurte enige i at kameraovervåking er overveiende positivt i de fleste sammenhenger. Kun på spørsmål om kameraovervåking på egen arbeidsplass, i barer og restauranter og ved vaskene på offentlige toaletter er det et flertall som mener overvåkingen er overveiende negativ.
For Datatilsynet er dette et paradoks. Urbaneye-undersøkelsen, et større europeisk forskningsprosjekt på området, har ikke vist at kameraovervåking har særlig effekt på kriminalitet. Snarere antydes det at kameraovervåking kan ha en ekskluderende funksjon - der enkelte utelukkes fra offentlige rom etter ytre faktorer som utseende og grad av velkleddhet.
I tallene fra Transportøkonomisk institutt går det også frem at hver fjerde som er spurt er svært eller noe bekymret for at opptak fra kameraovervåking skal misbrukes.
Tilsynsmyndighet
Relativt mange nordmenn og kvinner har fått med seg at det finnes en uavhengig myndighet som passer på at personvernlovgivningen følges. 44 prosent av nordmennene svarte at de ikke visste om en slik myndighet. Imidlertid kunne ikke alle nordmenn som hadde hørt om en tilsynsmyndighet navngi rett myndighet. Kun en tredel av utvalget visste at Datatilsynet har dette ansvaret.
Nordmenn kjenner tilsynsinstansen i større grad enn EU-borgerne. Ifølge en undersøkelse (Special Eurobarometer 196) fra senhøsten 2003 var det så mange som to tredjedeler av EU-borgerne som ikke hadde hørt om en uavhengig myndighet som ivaretok personvernet. Tallene varierte mellom 52 prosent i Nederland og 77 prosent i Øst-Tyskland. I Danmark og Sverige hadde henholdsvis 71 prosent og 64 prosent ikke hørt om en slik myndighet.
Virksomhetenes etterlevelse av personopplysningsloven
Parallelt med befolkningsundersøkelsen ble det foretatt en undersøkelse blant 424 virksomheter. Denne undersøkelsen tyder på en grunnleggende positiv holdning til personvern blant virksomhetene. Imidlertid er kunnskapen om personopplysningsloven og de pliktene som følger av den, svært lav. Mange virksomheter mener at kravene ikke gjelder for dem. Dette gjelder selv om de bruker personopplysninger, og bruken dermed vil være omfattet av loven. En lav andel av virksomhetene oppgir at de etterlever kravene som følger av loven eller forskriften. Dette gjelder krav til informasjonssikkerhet, internkontroll og informasjon til den som opplysningene gjelder.
Halvparten av virksomhetene sier at de har etablert et system for internkontroll. En god del av disse oppgir likevel at de ikke har rutiner for sletting av opplysninger som ikke lenger er nødvendige for det opprinnelige formålet. Bare en av tre virksomheter sier at de fører en systematisk oversikt over hvilke personopplysninger som behandles i virksomheten. Noe så enkelt som sletterutiner og en oversikt over bruk av personopplysninger i virksomheten er en helt nødvendig faktor for å kunne drive virksomheten i tråd med personopplysningsloven.
Datatilsynet har identifisert et behov for å øke informasjonen mot virksomheter når det gjelder personopplysningsloven, og mot befolkningen når det gjelder personvern. En nærmere beskrivelse av handlingsplanen finner man under kapittelet Informasjon og kommunikasjon.