Kameraovervåking i buss og tog
AS Sporveisbussene og NSB ønsker å totalovervåke noen av sine busser og tog. Datatilsynet har godtatt at det på busser kan benyttes kamera i sjåførområdet og mot inngangspartiene. Tilsvarende har tilsynet akseptert overvåking av inngangspartiet i togsett og ved lokomotivføreren i lokaltog i Oslo-området. Behovet for slike overvåkingstiltak er i hovedsak begrunnet å være vern av de ansatte, særlig knyttet til ran og overfall av personellet. I tillegg er hærverk på materiellet holdt frem som en faktor. Datatilsynet har akseptert denne overvåkingen for å ivareta sjåførens/togpersonellets og de reisendes sikkerhet. AS Sporveisbussene har gitt uttrykk for at det er ønskelig å installere overvåkningsutstyr på samtlige busser. Det er besluttet at alle busser som kjøres på natten skal ha kameraovervåkningsutstyr, og at alle nye busser skal ha slikt utstyr.
Uenighet om passasjerområder
For Datatilsynet er det en forutsetning at overvåkingstiltaket skal stå i rimelig forhold til det en søker å oppnå. NSB og Sporveisbussene har fått mulighet til å kameraovervåke passasjerene. Imidlertid er det uenighet omfanget av overvåkingen. Datatilsynet ønsker ikke overvåking av ordinære passasjerområder og i kupeene, og mener at man ikke kan konkludere med at totalovervåking, altså overvåking ut over førerområdet og inngangsparti, har tilleggseffekt. Mindre inngripende alternativer, som for eksempel overvåking av mindre områder, er ennå ikke prøvd.
Både NSB og AS Sporveisbussene klaget på Datatilsynets avgjørelse til Personvernemnda. Sporveisbussene trakk siden sin klage. Spørsmålet er nå til vurdering hos Personvernnemnda, og vil forhåpentligvis bli behandlet i løpet av 2006.
Helautomatiske bomstasjoner – krav om anonymt alternativ
Datatilsynet har besluttet å innføre konsesjonsplikt for helautomatiske bomstasjoner. Statens vegvesen klaget på dette. Spørsmålet er nå til vurdering hos Personvernnemnda, og vil trolig bli behandlet i løpet av 2006.
Datatilsynet ble i desember 2002 kontaktet av Statens vegvesen om oppstart av et forsøksprosjekt med helautomatiske bomstasjoner. Forsøksprosjektet skulle gjelde for bompengeinnkreving i Tønsberg og Bergen. Det ble avholdt en rekke møter mellom Datatilsynet og Statens vegvesen i sakens anledning. Det ble tydelig kommunisert som en forutsetning fra Datatilsynets side at et anonymt passeringsalternativ skulle være på plass før forsøksprosjektet med helautomatiske bomstasjoner ble igangsatt. Dette ble ikke ivaretatt i vegvesenets løsning.
For personvernet er forutsetningen om at enhver har rett til anonym ferdsel et avgjørende utgangspunkt. Retten gjelder ikke ubetinget, men eventuelle unntak må fremstå som velbegrunnede og påtrengende nødvendige. I denne saken synes det å være rent kommersielle hensyn som står i mot den enkelte innbyggers rett til personvern i forbindelse med egne bevegelser.
Statens vegvesen legger opp til at det i fremtiden skal etableres flere bomprosjekter som benytter seg av en helautomatisk løsning hvor betalingsmiddelet skal være en unik brikke i hver bil. I tillegg er bruksområdet for brikken som betalingsmiddel blant annet planlagt utvidet til å gjelde ferjer, annen transport og parkering.
Prinsipielt har spørsmålet betydning langt ut over de stedene hvor stasjonene er etablert i dag. Det legges nå til rette for en infrastruktur som gir muligheter for omfattende og systematisk kartlegging av enkeltmennesker. Kartleggingen kan i tillegg være svært vanskelige for den enkelte å følge med på. Det er ikke akseptabelt at det, for å bøte på mangler ved betalingssystemet, fremmes en løsning som forutsetter et ellers unødvendig inngrep i den enkeltes personvern.
Etter Datatilsynets oppfatning vil elektronisk registrering og/eller kontroll av alle biler på alle innfartsveier til byområder og tettsteder åpenbart være en krenkelse av tungtveiende personverninteresser. Dette særlig dersom det enkelte individ ikke selv kan velge hvorvidt det skal registreres hvor vedkommende var, og til hvilket tidspunkt han var der.