NAV – ny arbeids- og velferdsforvaltning
Datatilsynet kritiserte forslaget til ny lov om arbeids- og velferdsforvaltningen for å ha store mangler på personvernområdet. I tillegg påpekte både Datatilsynet og Helsetilsynet at taushetspliktsbestemmelsene var utflytende og uoversiktlige.
Den nye arbeids- og velferdsetaten vil få svært mange ansatte. Etaten kommer til å yte omlag 16 000 årsverk. Datatilsynet ser en fare for at arbeids- og velferdsforvaltningen nå planlegges slik at alle saksbehandlere skal dele opplysninger om oss alle, uten at den enkelte får mulighet til å vite hvor opplysningene tar veien.
Datatilsynet reagerte også i sin høringsuttalelse på at personvernproblemstillingene kun er omtalt i generelle vendinger i lovforslaget. Personvernet var etter Datatilsynets mening fraværende i de konkrete bestemmelsene, og rekkevidden av taushetsplikten er beskrevet utflytende og uoversiktlig.
For å lage en akseptabel løsning, må en rekke prinsipper legges til grunn, blant annet disse: Ingen må få tilgang til flere personopplysninger enn dem de trenger for å løse arbeidsoppgavene forsvarlig. Ethvert oppslag de ansatte gjør må logges, og loggene må kontrolleres.
Datatilsynet har fått inntrykk av at man ikke har planlagt å begrense hvilke opplysninger den enkelte saksbehandler skal ha tilgang til i datasystemene. Den enkelte saksbehandlers taushetsplikt og integritet vil da i realiteten være eneste personverngaranti, mens system- og etatsnivået vil kunne avskrive de fleste feiloppslag som ”menneskelig svikt”.
Personvern og taushetsplikt – løses gjennom lokale avtaler?
Deling av informasjon mellom kommunal og statlig sektor skal muliggjøres gjennom lokale samarbeidsavtaler i den enkelte kommune. Dette innebærer en enorm mengde avtaler, noe som igjen gjør det hele svært uoversiktlig og byråkratisk. Forslaget vil kunne medføre store kommunale forskjeller når det gjelder personvernnivå og taushetsplikt.
Problemstillingene rundt personvern og taushetsplikt trekkes også frem i Statens helsetilsyns høringsuttalelse. Helsetilsynet skriver at lovutkastet åpner for en formidling av sensitiv informasjon internt i etaten som ikke kan begrenses av tjenestemottakeren, og som det i tillegg i praksis vil være umulig for tjenestemottakeren å spore.
Datatilsynet mener forslaget får et gammeldags preg ved at man ikke har valgt å se på mulighetene i nyere it-systemer. Tilsynet forutsetter at man i den videre planlegging begrenser hvem som skal ha tilgang til hvilke opplysninger.
Personvern i interkommunalt samarbeid
Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått å bedre rammebetingelsene for interkommunalt samarbeid. Målet er å etablere samarbeidsmodeller som i større grad enn i dag legger til rette for at kommunene kan legge kjerneoppgaver og myndighetsutøvelse til andre kommuner og interkommunale enheter. Departementet legger til grunn at samarbeid på områdene pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT), kommunehelse og grunnskoleopplæring, vil være spesielt aktuelt.
Departementet legger opp til at slikt samarbeid mellom kommunene kan oppnås gjennom to ulike modeller: Vertskommunemodellen og Samkommunemodellen. Førstnevnte innebærer at kommunen overlater bestemte oppgaver og beslutningsmyndighet til en annen kommune (vertskommunen). Samarbeidet skal være avtalebasert, og medfører ikke opprettelse av en ny juridisk person. Sistnevnte modell innebærer derimot at det opprettes en ny juridisk person som får overført beslutningsmyndighet på området.
Datatilsynet vil også i 2006 følge utviklingen på området nøye.