Misbruk og kvalitetssikring
To viktige konkrete enkeltsaker som berører grunnleggende personvernproblemstillinger har vært gjenstand for Datatilsynets oppmerksomhet i meldingsåret. Den ene ble behandlet i tilsynet og dreide seg om en polititjenestemann som i privat ærend (utleie av feriebolig) gjorde oppslag i politiets registre. Potensielle leietakere av tjenestemannens private utleieobjekt ble sjekket forut for avtaleinngåelse. Saken ble anmeldt til Spesialenheten for politisaker av fornærmede, men Datatilsynet tok også opp saken med Politidirektoratet med spørsmål om politiets rutiner for oppslag, herunder logging, og bruk av politiregistre. Det kan synes som om rutinene her er mangelfulle, noe som kan få alvorlige konsekvenser for de registrerte.
I den andre saken ble Datatilsynet orientert om at en person feilaktig var blitt registrert i politiets registre. Vedkommende fikk kunnskap om registreringen da han etter lang tid fikk brev fra politiet om å stille i retten som tiltalt for 15 ulike kriminelle forhold. Foruten de påkjenningene en slik tiltale medfører, kunne følgene blitt alvorlige for vedkommende - han arbeidet i et omsorgsyrke der han kunne blitt avkrevd politiattest. Det tok uforholdsmessig lang tid å få slettet opplysningene. Denne saken viser hvor viktig det er at opplysningene i politiets registre er godt kvalitetssikret.
Indicia – politiets planlagte etterretningssystem
Et nytt etterretningssystem for politiet er under etablering. Systemet, med navnet Indicia, skal etableres som en søkefunksjon som henter opplysninger fra ulike registre. Det skal også ha funksjon som et eget etterretningsregister som skal erstatte registrene Krimsys og lokale etterretningsregistre. Datatilsynet har pekt på flere grunnleggende personvernproblemstillinger i forbindelse med utviklingen av systemet. Det er et overordnet problem at politiets registre ikke har en god nok forankring i lov. At omfattende endringer skjer uten at hjemmelsgrunnlaget er på plass, er etter Datatilsynets oppfatning svært bekymringsfullt.
Indicia skal hente informasjon om enkeltpersoner fra andre registre. Dette er problematisk i forhold til hvilke formål kilderegistrene er opprettet for. Et søkeverktøy som skal kunne søke i registre vil fort komme i konflikt med det enkelte kilderegister, og vil dermed kunne medføre at innsamlede opplysninger brukes i strid med formålet de opprinnelig ble innsamlet for. Spesielt kritiske er Datatilsynet til at også politiets forvaltningsregistre, for eksempel passregisteret, våpenregisteret og deler av utlendingsforvaltningens register – DUF, er tenkt tatt i bruk som kilderegistre for Indicia. Her vil problematikken om bruk i strid med opplysningenes formål være svært aktuell.
Kvalitetssikring av opplysningene i Indicia innebærer også store og viktige problemstillinger. Grunntanken med Indicia er at personopplysninger politiet er i besittelse av skal kunne gjenbrukes til ulike formål. Det er av avgjørende betydning at det er ensartede regler for kvalitetssikring av opplysninger, slik at opplysninger blant annet blir slettet straks de er av forringet kvalitet, er dementert eller lignende. Tilgangsstyring til opplysningene samt ansvarsplassering er også grunnleggende problemstillinger som må få sin avklaring. Datatilsynet vil følge prosessen med etableringen av systemet videre i 2006.
Biometriske pass
3. oktober 2005 startet man produksjonen av biometriske pass i Norge. Datatilsynet har i store deler av 2005 brukt ressurser på denne saken. Bakgrunnen er de store sikkerhetsmessige uklarhetene ved dette passet, spesielt med tanke på lagrings- og avlesningsmuligheter. Justisdepartementet har gjennomgående vist til at internasjonale standarder er malen for sikkerhetsnivået i disse passene. Det finnes per i dag ingen slike standarder som det er internasjonal enighet om. Tilsynet har derfor påpekt at det er høyst kritikkverdig at passene tas i bruk før alle sikkerhetsforhold er klarlagt. Til sammenligning har både USA og Storbritannia utsatt innføringen.
Politiattester
Datatilsynet har avgitt en rekke høringsuttalelser der temaet har vært krav om fremleggelse av politiattest. Dette har vært et tema både for ulike yrkesgrupper og også innen frivillig sektor.
Datatilsynet mener det er grunn til å spørre om man har sikret seg når man har innhentet politiattest, eller om kan tiltaket like gjerne kan resultere i falsk trygghet. Er politiattester alltid et egnet middel til å nå målet? Temaet er ømtålig og Datatilsynet har i disse sakene understreket viktigheten av at man ikke innfører inngripende tiltak som bidrar til falsk trygghet. I de fleste høringsbrevene har beskrivelsen av problemet man ønsker å løse vært svært mangelfull.
Datatilsynet observerer at man i stadig flere yrker må legge frem politiattest for å kunne få innpass, og er ikke overrasket over at denne tendensen også sprer seg inn i frivillig sektor. Tendensen blir lett selvforsterkende, og er nå kanskje blitt umulig å snu. Hovedbegrunnelsen for å innføre krav om politiattest i ulike sektorer og for ulike yrkesgrupper er nettopp at man krever politiattest også på andre områder, og at en sektor der det ikke er krav om politiattest dermed kan komme til å tiltrekke seg uegnede personer som ikke får innpass andre steder. Datatilsynet advarer mot en utvikling der deltakelse på de fleste samfunnsarenaer krever at man først klareres av politiet.
Politiets telefonavlytting
Datatilsynet har ved flere anledninger fått spørsmål om hvilken holdning det har til at forsvarere i straffesaker skal få utlevert opptak av telefonsamtaler som ikke har relevans for straffesaken. Tilsynet ser at kryssende hensyn gjør seg gjeldende. På den ene siden er det betenkelig at påtalemyndigheten skal kunne sile hva som er relevante samtaler i en straffesak før materialet overlates til forsvarer. På den annen side vil en utlevering av alle opptak klart innebære at forsvarer får utlevert en mengde overskuddsinformasjon, altså samtaler som ikke har noe med straffesaken å gjøre og som innebærer at uskyldige tredjepersoner eksponeres.
Datatilsynet mener denne problematikken bør utredes, og stiller spørsmål om hvorvidt det bør etableres en ”tiltrodd tredjepart” som kan foreta en nødvendig gjennomgang av samtaler før en utlevering. En vurdering av dette spørsmålet kan med fordel foretas i forbindelse med den planlagte evalueringen av politimetodene som ble innført ved lovendringene i år 2000.
Forslag til ny utlendingslov
Forslaget til ny utlendingslov reiser mange problemstillinger som berører personvernet. Ett av hovedspørsmålene er hvilke opplysninger som skal være tilgjengelige for utlendingsmyndigheten i vurderingen av om en person skal innvilges ulike oppholdsformer. Sentralt er også hvilke opplysninger som skal kunne innhentes om en person bosatt i Norge, en såkalt ”referanseperson”, som ønsker å få innvilget besøksvisum for en utlending. Etter Datatilsynets mening har utlendingslovutvalget gått altfor langt i å foreslå nærgående undersøkelser av referansepersonene. Datatilsynet mener at man må gå ut fra at en referanseperson som ønsker at vennen/venninnen skal få visum har ærlige hensikter, og at man ikke foretar nærgående undersøkelser med mindre det foreligger en klar mistanke om det motsatte. Lovforslaget gir etter Datatilsynets mening for vide muligheter til å samle opplysninger, både vandelsopplysninger og ubekreftede opplysninger. Ubekreftede opplysninger, for eksempel opplysninger gitt i fortrolighet til et krisesenter, vil vanskelig kunne legges frem for referansepersonen, og dermed være umulige å imøtegå.
Utvalget har gitt en svært vag beskrivelse av hvilke vandelsopplysninger som skal kunne inngå i vurderingen. Datatilsynet mener det må være et lovfestet minstekrav om at opplysningene knytter seg til objektivt konstaterbare forhold med betydning for kjærestens fremtidige sikkerhet. Et eksempel på et slikt forhold kan være at mannen eller kvinnen er dømt for en eller annen form for brutalitet.
Datatilsynet pekte i høringsuttalelsen på flere punkter med store personvernkonsekvenser. Forslaget legger blant annet opp til at forvaltningen skal kunne nekte folk opphold dersom man har ”grunn til å anta” at et ekteskap er inngått mot en av partenes vilje. Når et administrativt vedtak kan få store følger er det spesielt viktig med klare og objektive kriterier som grunnlag for vedtaket.
Film- og lydopptak i rettsalen
Datatilsynet ga i 2005 en høringsuttalelse til en utredning om økt mulighet for film og lydopptak av rettsforhandlinger. En eventuell publisering av slike opptak reiser nye problemstillinger. Stadig flere medier publiserer sitt materiale på Internett. Materialet blir dermed tilgjengelig og søkbart i uoverskuelig fremtid. Datatilsynet mener dette reiser viktige spørsmål om enkeltmenneskers reelle mulighet til sosial rehabilitering, og muligheten til integrering i samfunnet etter endt soning. Potensielle arbeidsgivere søker ofte på nettet etter opplysninger om jobbkandidater. Treff på en søker med filmopptak fra vedkommendes straffesak, vil høyst sannsynlig svekke muligheten til å få arbeid.
Det samme hensynet har Datatilsynet lagt vekt på i en uttalelse til Domstoladministrasjonen når det gjelder publisering av ikke-anonymiserte dommer. Datatilsynet viser til at en dom røper en historisk konflikt, og ofte vil bli betraktet som sensitiv av sakens parter i tillegg til at skadepotensialet ved elektronisk publisering er langt større enn ved alminnelig papirbasert publisering.