Datatilsynet kartla inkassobransjen, og arbeidet med flere problemstillinger som blant annet kreditt-skåring av enkeltpersoner og vilkår for avslag på forsikring.

Forslag til nye kapitaldekningsregler
Innen økonomi og forsikring ser man et tiltagende ønske om lenger oppbevaringstid og gjenbruk av opplysninger. EU har kommet med forslag om nye kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. Det er foreslått at direktivene i hovedsak skal gjennomføres innen 1. januar 2007. Datatilsynet er varslet av bransjen om at kapitaldekningsreglene kan ha store personvernkonsekvenser. Finansinstitusjoner kan bli pålagt å lagre personopplysninger lenger og i et større omfang enn hva blant annet bankkonsesjonen fra Datatilsynet i dag tillater. Datatilsynet vil være en viktig høringsinstans når lovforslaget sendes på høring.

Kartlegging av inkassobransjen
Våren 2005 ble det gjennomført 11 tilsyn i inkassobransjen. Tilsynene avdekket ulik praksis, spesielt når det gjelder sletting av opplysninger, ansvarsplassering og bruk av kredittopplysninger i virksomheten. Datatilsynet har i etterkant av tilsynsprosjektet iverksatt et arbeid med å se på de ulike problemstillingene. Det er samtidig klarlagt at behandlingsansvaret ligger hos inkassobyrået og ikke hos kreditor som tidligere antatt.

Datatilsynet vil i 2006 jobbe med å klarlegge når inkassobyråene faktisk har saklig behov for kredittopplysninger. Enkelte selskaper bruker kredittvurderinger rutinemessig i oppstartsfasen for å kartlegge kredittsituasjonen til skyldneren. Andre selskaper benytter bare kredittopplysninger når det avgjøres hvorvidt rettslige skritt skal tas i saken. Begrunnelsen for bruken er ”god inkassoskikk”. Man skal, når man følger god inkassoskikk, ikke påføre kunden eller skyldner unødvendige kostnader, for eksempel ved å inndrive krav der det er lite eller intet å hente.

Personopplysninger skal slettes straks de ikke lenger er nødvendige for å oppnå formålet de ble innsamlet for. Dette prinsippet gir lite konkret veiledning. Bransjen selv ønsker standardiserte retningslinjer for når personopplysninger relatert til ulike typer krav skal slettes. Norske inkassobyråers forening begynte i 2005, i samarbeid med Datatilsynet, å utarbeide en bransjenorm som skal fastsette klargjørende regler på området, slik at hvert enkelt byrå vet hva det har å forholde seg til.

Saklig grunn for å nekte forsikring
Datatilsynet støttet i en høringsuttalelse Justisdepartementets lovforslag om at forsikringsselskaper ikke skal kunne nekte å gi forsikring uten saklig grunn. Datatilsynet hadde tidligere stilt spørsmål ved hvorfor et stort antall personer ble nektet bilforsikring fordi de hadde en betalingsanmerkning. Tilsynet mente at dette ikke kunne utgjøre et saklig grunnlag for avslag. Forsikring settes ofte som betingelse for å kunne ta del i andre goder, og personopplysninger om den enkelte brukes for å avgjøre hvorvidt man skal få forsikring eller ikke. Avslag på forsikringer med bakgrunn i mindre relevante opplysninger kan få store konsekvenser for enkeltpersoner.

En stadig mer nærgående og fininndelt risikovurdering kan bidra til å uthule den solidariske grunntanken i forsikringsordningene, samtidig som den enkeltes personvern trues.

Kreditt-skåring
I tillegg til opplysninger om betalingsanmerkninger, likningstall og annen informasjon som sier noe om den økonomiske situasjon til et foretak eller en person, baserer nå flere kredittytere og kredittopplysningsbyråer seg på en databasert evaluering av kundene etter fastsatte kriterier.
Skåringen innebærer en statistisk analyse for å forutsi fremtidig betalingsadferd. En slik analyse kan eksempelvis bygge på sammenhengen mellom antatt betalingsevne /-vilje og faktorer som alder, bosted med mer. Det er kun tillatt å bruke tilgjengelig informasjon fra kredittopplysningsregisteret.
 
Skåring brukes av mange kredittytere til å bestemme om en enkeltkunde skal få kreditt. Det betyr at en kunde for eksempel kan få avslag på en søknad om inngåelse av et mobilabonnement basert på at hun bor i et belastet område, eller tilhører grupper som kredittyteren ikke ønsker i sin kundekrets. Hun kan bli nektet abonnementet til tross for at hun ikke har negative betalingsanmerkninger registrert på seg.
 
Det er spesielt to bestemmelser i personopplysningsloven som ivaretar personvernet ved bruk av kredittskåring. Bestemmelsen om informasjonsplikt ved bruk av personprofiler pålegger den behandlingsansvarlige å informere den registrerte om hvilke opplysningstyper som er benyttet i kredittskåren (personopplysningslovens § 21). Ytterligere gir personopplysningsloven § 22 en rett til informasjon om regelsettet som ligger til grunn for beslutningen som tas.