Det foreligger nå forslag til norsk lovhjemmel for et felles europeisk visum-informasjonssystem. Datatilsynet etterlyser et klart formål, klarhet i hvem som skal ha tilgang, hvor lenge opplysningene skal lagres og hvem som skal ha ansvaret.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til hjemmel for visum-informasjonssystemet (VIS) legger opp til registrering, lagring og utveksling av informasjon i forbindelse med behandling av visumsøknader.

Visumdatabasen er tenkt opprettet for å ivareta en rekke forhold som er svært vidt beskrevet. VIS skal bl.a. forenkle identifikasjon og tilbakesending av ulovlige innvandrere, og forebygge trusler mot de enkelte medlemsstaters ”indre sikkerhet”. De ”rette myndigheter” skal ha tilgang for å ”forhindre, avdekke eller etterforske kriminelle handlinger og terrorisme”.

- Begrepene i Rådsforordningen, som lovforslaget bygger på, har en svært vid tolkningsramme, og det er vanskelig å ha et realistisk bilde av hvor mange som faktisk skal ha tilgang til søk i systemet, og hva det skal kunne brukes til, sier Guro Slettemark, Datatilsynets fagansvarlige på området.

Biometri
VIS skal også registrere visumsøkeres biometriske kjennetegn – bilde og fingeravtrykk. En identitet blir imidlertid ikke automatisk blir mer ”sann” når biometriske opplysninger legges til, påpeker Datatilsynet i høringsuttalelsen. Opplysningene er aldri mer riktige enn de er i det øyeblikket de registreres inn i systemet, og en god nok sikring av opplysningenes korrekthet ved registreringstidspunktet blir spesielt viktig. 

Datatilsynet etterlyser en konsekvensvurdering av feilregistrering av uskyldige personer som blir utsatt for identitetstyveri: - Dersom en person med falske identitetspapirer blir innrullert i VIS, vil bruken av biometri medføre et stort skadepotensial for den uskyldige personen som er utsatt for identitetstyveriet, skriver tilsynet i høringsuttalelsen. En slik konsekvensvurdering må utarbeides før systemet tas i bruk.

Hvem skal ha ansvaret?
Datatilsynet etterlyser i sin høringsuttalelse en klar fastsettelse av hvem som skal ha ansvaret for VIS. Tilsynet har sett at ansvaret for en annen tilsvarende database har hatt vært dårlig definert, og at dette har hatt flere uheldige bivirkninger.

- Det er en utfordring for den enkelte å orientere seg i forhold til hvilke rettigheter man har og hvor man kan henvende seg for å hevde rettighetene, og det har vært problemer i forhold til feilretting og nødvendig oppgradering, sier Guro Slettemark.

Les høringsuttalelsen (pdf, nytt vindu)

Opprettelse av store internasjonale databaser vil alltid utfordre personvernet. Datatilsynet har sett svært mange omfattende databaser bli foreslått bygd opp og utvidet innen justisfeltet de siste årene. Dette er en tendens som også ble også tatt opp i en temaartikkel i Datatilsynets årsmelding for 2005.

Justissektoren internasjonalt - fra årsmeldingen 2005
Justissektoren nasjonalt - fra årsmeldingen 2005