Datatilsynet tar til orde for å gi den registrerte bedre kontroll over hvem som gjør oppslag på egne personopplysninger, ved at banker, sykehus mv gir kunder og pasienter tilgang på loggene som viser hvor ofte, og hvem som har gjort oppslag på dem.

Spørsmål knyttet til ansattes snoking i kunders og pasienters personopplysninger har blitt aktualisert de siste dagene i forbindelse med påstått ureglementert kontakt mellom ansatte i finansinstitusjoner og bladet Se og Hør.

Datatilsynet gjennomførte en rekke tilsyn mot finansnæringen i 2006. Et av hovedtemaene var nettopp ansattes tilgang til opplysninger om kunder. Selv om man avdekket enkelte svakheter med kontroll av slik tilgang, er neppe finanssektoren den verste i klassen. Tilsynet har uttrykt langt større skepsis etter tilsyn andre i sektorer, for eksempel innen helsevesenet.

- Det er vanskelig å si hvor stort omfanget av snoking i personopplysninger er. Datatilsynet kan bare konstatere at mulighetene for misbruk definitivt er tilstede, sier Direktør Georg Apenes i Datatilsynet. – Kombinasjonen av en liberal holdning når rettigheter til systemer skal tildeles og få reelle kontrollmekanismer skaper grobunn for noen råtne epler i kurven. Disse få kan imidlertid gjøre stor skade for de personer som rammes, forsetter Apenes.

De virksomheter Datatilsynet har ført kontroll med, viser ofte til at det er vanskelig å avdekke uautoriserte oppslag. Selv om det ofte settes fokus på uautorisert tilgang til opplysninger om kjendiser, er nok problemet langt mer omfattende i forhold til snoking i opplysninger om nær bekjentskapskrets. Dette kan være vanskelig å avsløre. Det har rett og slett å gjøre med at arbeidsgiver av naturlige grunner ikke kjenner til hvem som er familie, venner, bekjente til de enkelte ansatte. De vil derfor ofte lete i blinde. Mange arbeidsgivere vegrer seg dessuten mot å mistenkeliggjøre ansatte.

- Selv om det er virksomhetens ledelse som er ansvarlig for å håndtere personopplysningene forsvarlig, er vi ikke fremmed for tanken om at den registrerte selv bør kunne settes bedre i stand til å utøve en viss kontroll. Eksempel på slik kontroll er at den registrerte får tilgang til logg over oppslag på egen person. I disse moderne tider bør vel dette kunne tilbys til oss alle via de nettbaserte kundesidene eller liknende. – Jeg tror nok det vil kunne virke sterkt disiplinerende for potensielle snokere, konstaterer Apenes.

Vi kan vanskelig se for oss at problemet kan løses ved å stramme regelverket ytterligere til. Etter mitt syn er regelverket klart nok, mens oppfølgingen ikke alltid er like god. Det hele dreier seg likevel om bevisstgjøring om respekt for andres privatliv. Det er det dessverre fortsatt noen som må lære, avslutter Apenes.