Dette debattinnlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 04.04.07.

’Dagens Næringsliv’ omtaler fredag 30. mars NORDEAs arbeide for å avdekke lekkasjen av kontoopplysninger til ’Se og Hør’.

I debatten etter utgivelsen av journalist Håvard Melnæs’ bok, ’En helt vanlig dag på jobben’ har oppmerksomheten vært knyttet til utlevering av kontopplysninger knyttet til kongehuset.
Datatilsynet har imidlertid inntrykk av at bruken av uautorisert innsyn i private konti peker langt og vidt ut over en forholdsvis snever krets av offentlig interessante og kjente personer.
Ansatte med tilgang sjekker for eksempel venner, naboer bekjente eller selgere de er kommet i kontakt med. Og benytter det som kredittopplysning, samtaletema eller underholdning. Nordmenns massive opptatthet av ligningsopplysninger bekrefter at kikkermentaliteten har solide røtter i vårt folk.

For den som i sosiale sammenhenger og uten å være ’kjendis’ bli konfrontert med andres kunnskaper om egne, økonomiske forhold som vedkommende har betrodd sin bankforbindelse, er publisitet gjennom media et tilleggsubehag. Men det rammer ikke de fleste og representer er heller ikke årsaken til en eventuell svekket tillit til så vel bank som bankvesen.
Personlig har jeg møtt folk som har  byttet bankforbindelse og  i den forbindelse har funnet ut hvilke banker som har færrest ansatte !

For NORDEA er det tilliten som står på spill. Jeg vil tro at de fleste andre bankene ser med samme bekymring på situasjonen.

De senere årene har Datatilsynet ved flere anledninger tatt opp lekkasje-problemet med en eller flere banker. Tilbakemeldingene har stort sett gått ut på at man har innskjerpet taushetsplikten og  truet de ansatte med straff og pine dersom de opptrer illojalt.
Alle slike ikkespredningsavtaler er vel og bra.
Kanskje er vi likevel kommet så langt  at tiden er inne til å vurdere om ikke kontoinnehaverne selv også burde settes i stand til å avsløre lekkasjer – sammen med bankledelsene ? Teknisk lar det seg løse ved å gi kundene praktisk adgang til å følge loggen fra sin egen PC. I 2007 er dette ingen uoverstigelig problem. Men det vil koste noen kroner, og det er banker tradisjonelt  lite begeistret for.

Datatilsynet tror ikke dette alene vil sette en effektiv og total stopp – dertil har personopplysninger dessverre en altfor stor markedsverdi. Og ’Se og Hør’ har intet monopol på sjekkheftejournalistikken her til lands. Men vi er overbevist om at problemet vil bli vesentlig mindre på denne måten. Og muligheten for å beholde en helt nødvendig  tillit til bankvesenet bli styrket.