Det kan by på problemer å avgjøre hva som vil bli sett på som ulovlige handlinger, mener Datatilsynet i sin høringsuttalelse til Datakrimutvalgets delutretdning II.

Forslaget fremstår som språklig vanskelige tilgjengelig, mener Datatilsynet. - Beskrivelsene av de straffbare handlingene er svært runde og vide, men følges av omfattende skjønnsmessige begrensninger. Begrensningene viser gjerne til noe ”utenfor seg selv”, for eksempel normer, etikk, retningslinjer osv.  Begrepet uberettiget er brukt i nesten alle bestemmelsene i lovforslaget, og gjør dem vanskelig å tolke. For eksempel: ”For uberettiget bruk straffes den som uberettiget benytter andres datasystem eller elektroniske kommunikasjonsnett”

Datatilsynet mener at skjønnsmessige begrep må defineres nærmere slik at både befolkning og rettsapparat kan ha klare ideer om hva man skal forholde seg til. 

–  Slik bestemmelsene er foreslått, blir det vanskelig å vite når man er på rett og gal side av loven, sier Guro Slettemark, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet. - Det blir spesielt viktig med god informasjon til befolkningen, kanskje spesielt til ungdom, om de nye bestemmelsene som gjør at man risikerer fengselsstraff.

Filtrering

Et mindretall foreslår at tjenesteytere skal kunne pålegges å blokkere tilgangen til bestemte steder på Internett for sine brukere dersom innholdet vil kunne medføre straffeansvar i Norge.
Datatilsynet støtter ikke forslaget. Spørsmål om filtrering er et meget ømtålig tema som eventuelt først må være gjenstand for en bred konsekvensanalyse.

Forslaget til lovtekst inneholder en rekke begreper som kan ha vidt forskjellig meningsinnhold. - Hva vil det f. eks si å ”blokkere”? Er det informasjonsbitene eller er det nettstedet som sådan som skal blokkeres? Hvem skal bestemme hva som skal blokkeres? spør Datatilsynet i høringsuttalelsen, og påpeker at det vil det være høyst ulike meninger om slike spørsmål i et demokrati.

Les hele høringsuttalelsen (pdf, nytt vindu)