Personvern handler ofte om å finne uskrevne regler for god folkeskikk. Folkeskikk gjelder også på nettet, men magefølelsen for hva som er rett og galt på den digitale arenaen er mangelfull. Ungdom og voksne må utvikle en digital folkeskikk. Førsteamanuensis Rune J. Krumsvik ved Universitetet i Bergen sier i sitt debattinnlegg i VG 3. juli at vi voksne må være vårt dannelsesansvar bevisst og delta på den digitale arenaen sammen med ungdommen. Jeg er enig med Krumsvik i at vi må skjerpe oss.
Men arbeidet er allerede i gang. Skolene er seg sitt ansvar bevisst. Lærere fra hele landet har bestilt og tatt i bruk undervisningsopplegget ”Det er DU som bestemmer…”. Tusenvis av ungdommer har økt sin kunnskap og bevissthet om personvernsspørsmål. Mange skoletimer har allerede gått med til diskusjoner om hva som er rett og galt på nett. Og flere skal det bli.
Interessert ungdom
Datatilsynet, Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet har i fellesskap utviklet undervisningsopplegget for ungdom om personvern. Opplegget ble lansert i vinter og består av et hefte, filmsnutter, veggplakater og nettstedet www.dubestemmer.no. Landets skoler har blitt oppfordret til å bestille gratis klassesett. Responsen er overveldende og vitner om et sug etter informasjon. Tredje opplag er allerede i trykken, for bestillingene fortsetter å ramle inn. Skolene planlegger å sette fokus på personvern straks sommerferien er omme.
Vi har nettopp evaluert opplegget. De ferske resultatene er oppløftende. To av tre lærere vurderer elevenes samlede interesse for tematikken som stor eller svært stor. Like mange sier materiellet i stor eller svært stor grad førte til diskusjon og refleksjon i klassen. Nesten alle lærerne opplevde at opplegget økte elevenes kunnskap og bevissthet om personvernspørsmål.
Dette viser at personvern interesserer ungdom når problemstillingene er hentet fra deres hverdag. Historier fra virkeligheten som synliggjør konsekvensene av ukloke handlinger gjør inntrykk. De kjenner seg igjen. Ønsket om å ikke selv gå i fella gjør ungdommene lydhøre, og de blir engasjerte og får sterke meninger om rett og galt på nett.
Retten til å velge
Pekefinger er neppe en god strategi for å nå fram til ungdom. Det er trolig klokere å gi dem kunnskap og tydeliggjøre konsekvensene av deres valg. Til syvende og sist er det jo de som bestemmer over egne personopplysninger. Vårt mål med skolekampanjen er å sette ungdom i stand til å ta valg som er riktige for seg og ikke ødelegge for sine venner.
En lærer understreker at ungdoms holdninger er i endring: ”De fleste elevene i klassen hadde fra før egne hjemmesider med et ganske tankeløst innhold. Jeg opplevde at de endret dem ganske mye etter at vi hadde hatt undervisning om temaet. Det engasjerte mye og elevene snakket stadig seg i mellom om hva som var lurt å legge ut på sidene.”
En annen lærer sier: ”Festbildeproblematikk ble heftig diskutert hos oss. Mye å snakke om! Mange aha-opplevelser og tallrike referanser. Mye snakk om Facebook også – hvor går grensene for ”vennskap.”
Jeg tror ungdom blir stadig mer bevisste på hva det er lurt og ikke lurt å gjøre på nettet. De begynner å kjenne fellene. Og de vidunderlige mulighetene. De ser neppe på nettet som noe farlig, men er nok mer opptatt av å ikke gjøre noe pinlig og miste status i vennegjengen.
Hvor privat er nettet?
Nettet har blitt en møteplass og kioskhjørnet blir utfordret. Hemmeligheter blir oftere skrevet på en datamaskin og sjeldnere hvisket i et øre. Det er lett å glemme at nettet ikke er like fortrolig som en god venn. Hemmeligligheter på den digitale arenaen kommer lettere på avveie enn de muntlige.
En lærer fortalte en historie om dette. En gutt i hans klasse skrev en blogg og han tenkte på innholdet som privat. Det ble en strek i regninga da pappaen hans logget seg på og fikk tilgang på sønnens ”dagbok”. Pappaen konfronterte sønnen med noe av innholdet. Gutten ble pottesur, for pappaen hadde ingenting med å snoke i hans private saker (!) Gutten tenkte på nettet som privat, men glemte at det kan være åpent for alle. Inkludert pappaen.
Internett = virkelig verden
Det er slett ikke sikkert at vi voksne oppfører oss klokere på nettet enn ungdom. Mens ungdom har vært sosiale på nettet lenge, har vi voksne nettopp oppdaget de digitale møteplassene. Mange av oss har mye å lære. Krumsvik sier i sitt innlegg at ”dei unge må utvikle ein digital folkeskikk både i samspel – og motspel – med vaksne rollemodellar, men òg vice versa der dei unge kan syne veg for dei vaksne.” Det tror jeg er en klok framgangsmåte.
Vi lagde undervisningsopplegget med 15-16-åringer i tankene. Nå viser det seg at personverntematikken også er relevant for langt lavere aldersgrupper. Kanskje ikke så overraskende. Likevel et signal til foreldre om at de må inkludere skikk og bruk på nett i oppdragelsen fra barna er ganske så små. Sammen med barna må vi finne ut av hva som er rett og galt. Reglene som gjelder i det virkelige livet gjelder også på den digitale arenaen.
Skolene er i gang
Skoleverket har tatt tak i denne utfordringen. De har kastet seg over undervisningsmateriellet. Diskusjonen i klasserommene er i gang. Kunnskapsnivået blir stadig høyere. Ungdom står stadig bedre rustet til å ta riktige valg for eget og venners personvern på nett.
Ta gjerne en kikk på materiellet som elever i hele landet vil jobbe videre med straks sommerferien er omme på www.dubestemmer.no