- Det er for sent å lese tjenestetilbyderes brukervilkår når problemene allerede har hopet seg opp, og du er fanget av tjenesten, sier Atle Årnes, senioringeniør i Datatilsynet.

- Vi ser med bekymring på at mange er fullstendig ukritiske når de tar i bruk nye nettsteder, sier Atle Årnes. Mange tar seg ikke engang tid til å lese brukervilkårene, og de vet derfor lite om hva de gir seg ut på. – Mange av disse nettstedene har mangelfulle sikkerhetsløsninger, og ser heller ikke personvernet til kundene som sin store fanesak.

Gir fra seg passord

Flere nettsteder legger opp til at man skal oppgi brukernavn og passord man har ved andre nettjenester. Dette benyttes blant annet til å hente inn e-post og kontakter for så å samle på det.
- Å gi fra seg brukernavn og passord til andre vitner ikke akkurat om god sikkerhetskultur. Bare at nettsteder spør om noe slik, burde gjøre folk flest skeptiske. Du gir dem langt på vei en blankofullmakt til å rote rundt i brevbunken din og til å kopiere adresseboka di, forklarer Årnes.

Datatilsynet har også tidligere påpekt at enkelte leverandører har kundenes passord i klartekst, tilgjengelig for egne kundebehandlere. For kunder som bruker samme passord på flere steder, er dette spesielt uheldig.

- Det beste er å ha et unikt passord for hver tjeneste, påpeker Årnes. - En av de dårligste løsningene er å bruke din egen e-postadresse og samme passordet som på eposttjenesten igjen også på andre nettsteder.

Evig lagring

Dialogen tilsynet har hatt med flere av nettsteder viser at mange har en slapp holdning til lagringstid og sletting. Med mindre annet er klart kommunisert, bør utgangspunktet være at det som legges inn, ved eget tiltak eller ved at andre kommuniserer med deg, blir liggende tilgjengelig på ubestemt tid. Dette vil også gjelde informasjon om tredjepersoner du omtaler.

- Samtalene vi har hatt med mange av nettstedene vitner ikke akkurat om omtanke for brukernes privatliv. Spørsmål om sikkerhet, lagringstid og muligheter for å slette, er viktige å avklare før man benytter tjenesten. Når man først er ”fanget” av tjenesten eller ønsker å forlate den, kan det være for sent. Ta med i beregningen at dine personopplysninger kan ha verdi for ”noen” både i dag og en gang i fremtiden, forteller Årnes.

Hva skjer med sikkerhetskopiene?

Datatilsynet er også bekymret for håndtering av sikkerhetskopier. Tilsynet er usikker på hvor disse tar veien etter hvert. - Sikkerhetskopiene som disse nettstedene naturlig nok tar, innholder en slags historikk i forhold til hva du har gjort. Om du senere måtte angre og ønske noe fjernet kan du på ingen måte være trygg på at informasjonen virkelig er borte, sier Årnes. – Vi snakker om gigantiske mengder informasjon, som alene omfatter hundretusener av nordmenn i den oppvoksende generasjon, fortsetter Årnes.

Det finnes ingen angreknapp. – Moralen bør være at du i det minste leser vilkårene, så du er klar over din mulige svake stilling. Og ikke glem at informasjonen ofte er ufullstendig. Det kan være nødvendig å stille noen spørsmål til tjenestetilbyderen på forhånd. – Dersom responsen uteblir, peker det i retning av at du bør tenke deg om to ganger, legger Årnes til.