Personvernnemnda har avgjort en klage fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) over et konsesjonskrav om aktivt samtykke for et konkret forskningsprosjekt. Nemnda tillater at deltakerne kun får reservasjonsadgang.

I forbindelse med en oppfølgingsstudie om kreft og lungesykdommer blant ansatte i norsk silisiumkarbidindustri, søkte STAMI om konsesjon for å behandle personopplysninger. Datatilsynet ga konsesjon med vilkår om at det innhentes aktivt samtykke fra deltakerne. STAMI klaget på Datatilsynets avgjørelse, og ønsket å gjennomføre studien uten å be om samtykke fra hver enkelt, og hevdet at samtykke som hovedregelen i personopplysningsloven er en selvbestaltet praksis uten hjemmel i lov. Personvernnemnda sa seg enig med Datatilsynet i at samtykke er lovens hovedregel, men kom til at det i dette tilfellet forelå en tilstrekkelig begrunnelse til å fravike kravet om samtykke.
Nemnda påpeker i sitt vedtak at det må foreligge en begrunnelse dersom man skal kunne avvike fra personopplysningslovens hovedprinsipp om samtykke. Begrunnelsen kan ikke bare være en ren hensiktsmessighetsbetraktning, for eksempel å unngå kostnader eller spare tid, selv om slike begrunnelser selvsagt også må vurderes konkret i forhold til den enkelte sak.

Nemnda mener begrunnelsen for at STAMI ønsker å bruke et annet behandlingsgrunnlag først og fremst er metodisk, ut fra erfaring om lav deltakerprosent når undersøkelser baseres på aktivt samtykke. STAMI mener en lav svarprosent vil forringe verdien av undersøkelsen vesentlig. Dersom samtykket reduserer muligheten for å realisere prosjektets formål, vil avgjørelsen i en viss grad bero på avveiningen mellom samfunnets interesser ved at studien finner sted, og ulempene dette måtte innebære for den enkelte.

Datatilsynet anførte i oversendelsesbrevet at det er en ulempe i seg selv ikke aktivt å få bestemme hvorvidt man skal delta i et forskningsprosjekt. I tillegg anførte Datatilsynet at det å være objekt for et forskningsprosjekt i seg selv kan være en ulempe. Personvernnemnda uttrykker i sitt vedtak at deltakelse etter omstendighetene vil kunne være en ulempe for den enkelte. Ulempen vil, etter Personvernnemndas syn, være påvirket av hva slags opplysninger som brukes i prosjektet. I dette tilfellet er det etter nemndas oppfatning lite sensitive opplysninger som skal brukes. Prosjektet har form av en registerstudie hvor den enkeltes identitet er pseudonymisert, noe som kan redusere ulempene for den enkelte.

Nemnda legger også vekt på at de registrerte får reservasjonsadgang. En reservasjon tilfredsstiller ikke kravene til samtykke, men er likevel med på å styrke den registrertes personvern, og dermed redusere ulempene. Personvernnemnda legger vekt på at det i dette tilfellet ikke gjelder en aktiv innhenting av nye opplysninger, men en utnyttelse av opplysninger man allerede har, og at det i denne situasjonen kan være noe mer nærliggende å bruke negativ opsjon.

I tillegg peker nemnda på at deltakerne trolig også vil ha en viss egeninteresse i at studien finner sted, da forskningen kan vise seg å avdekke nyttig informasjon for akkurat denne gruppen.