Mer enn 1800 privatpersoner har ringt eller sendt e-post til Datatilsynet i løpet av 2004 og lurt på hvorfor de fortsatt får henvendelser fra markedsførere til tross for reservasjon.

I desember 2004 hadde over en million personer reservert seg mot direkte markedsføring i det sentrale reservasjonsregisteret i Brønnøysund.
- Kanskje bør Stortinget nå vurdere om ikke reservasjonsordningen bør avvikles, og erstattes med et register over de som faktisk ønsker å få slik markedsføring? spør Georg Apenes, direktør i Datatilsynet.

Ulike årsaker
Alf Ole Synstad, juridisk rådgiver i Datatilsynet, forteller at mange tror de ikke lenger vil få direkte markedsføring dersom de reserverer seg i Brønnøysundregisteret. Det viser seg ofte å være feil. Mange forhold kan gjøre at man fortsatt får henvendelser: Per i dag kan man ikke reservere seg mot markeds- og opinionsundersøkelser eller uadressert reklame gjennom reservasjonsregisteret. Man må vente tre til fire måneder fra man registrerer seg til man kan regne med at markedsførerne har oppdatert listene sine. Videre kan problemet være at ikke alle i husstanden er reservert, at man ikke har reservert seg med det eksakt samme navnet som markedsførerne har i sine lister, at offentlige kataloger slik som telefonkatalogen ikke har oppdaterte opplysninger eller at man ikke har oppdatert adressen sin i folkeregisteret. Dette må hver enkelt person selv kontrollere. Man vil også fortsatt motta markedsføringshenvendelser fra virksomheter man har et løpende kundeforhold til selv om man har reservert seg. Et typisk eksempel her er ved medlemskap i en bokklubb.

Hva kan man gjøre?
Datatilsynet har utviklet brevmaler og informasjon som klageren kan bruke overfor markedsføreren. - Datatilsynet er avhengig av at enkeltpersoner gjør en innsats selv før de ringer til oss, sier Alf Ole Synstad. Man kan henvende seg til markedsføreren, eventuelt til en representant for ledelsen, og si at man ikke ønsker slike henvendelser. Dette gjelder selv om det er en virksomhet man har et løpende kundeforhold til, dersom det da ikke strider mot en avtale man tidligere har inngått. Hvis henvendelsene fortsetter å komme, må man sende en skriftlig klage til virksomheten. Man bør også notere ned tidspunkt for når man mottar henvendelser, og navn på eventuell selger. Først når klage er sendt, og man fremdeles mottar uønskede henvendelser, kan Datatilsynet hjelpe.

Veileder
Datatilsynet har laget en veileder som går mer detaljert inn på hvilke årsaker det kan være til at man mottar uønskede markedsføringshenvendelser, og hva man kan gjøre for å motvirke dette.

Mer informasjon finner du her (Datatilsynets temasider)

Les pressemeldingen fra Brønnøysundregistrene. (Nytt vindu)