Først publisert i Datatilsynets tidsskrift SPOR 3/2000

Etter 21 års tjeneste sier den gamle "personvernloven" adjø sammen med det første året i et nytt årtusen. For i dagligtalen ble "Lov om personregistre" som oftest omtalt som "personvernloven". Også den nye, som står klar til å overta stafettpinnen, kommer nok til å få det samme oppnavnet, selv om den offisielt heter "Lov om behandling av personopplysninger". Og det kan i og for seg være greit nok at en sammenheng på denne måten blir understreket. For nye og gamle lovregler representerer på mange områder kontinuitet, selv om en god del nytt er kommet til.

Det lovgivningspolitiske utgangspunktet var det samme i 1978 som i 2000: Et enstemmig Storting aksepterer at borgeren har en privat sfære som det er en samfunnsoppgave å verne om. Som den minste av alle tenkelige minoriteter, skal fellesskapets interesser ikke uten videre kunne tilsidesette eller "overkjøre" den enkeltes interesse av å få være i fred med sine opplysninger om seg selv.

I de viktigste internasjonale dokumentene som omhandler grunnleggende menneskerettigheter, er retten til et skjermet privatliv fastslått. Men de truslene som møter denne rettigheten i vår tid, kunne bare science fiction-forfattere drømme om. Men selv om den nye, norske loven tar med seg de fleste av den forriges prinsipper og virkemidler, så inneholder den også nye. Her reflekterer den norske loven EU-direktivet om personvern som har ligget til grunn ved utarbeidelsen.

Den viktigste prinsipielle forskjellen kan uttrykkes slik: Det blir i større utstrekning opp til den enkelte selv å bestemme over opplysningene om seg selv. Er det likegyldig for ham eller henne hvorledes de innsamles, oppbevares, brukes og spres, ja så kan den det gjelder gi sitt samtykke til det.

Av praktiske nydannelser nevner jeg meldeplikten som kan erstatte konsesjonsplikten, muligheten for bransjene til å supplere loven med sine egne normer for godt personvern, mulighet til å desentralisere en del avgjørelser gjennom bruk av personvernombudsmenn og det nye riset bak speilet: Tvangsmulktering av gjenstridige behandlere.

Personopplysningsloven gir deg altså mer makt og rett, men det er opp til deg selv hvorvidt du vil bruke den eller la det være. Hvor langt det i fremtiden vil bli mulig å overtale deg til eller kjøpe din likegyldighet, er i dag et åpent spørsmål.

Det som er din rett, vil være en annens plikt. Med den nye loven følger en del nye eller innskjerpede forpliktelser for databehandleren. Mens det er forholdsvis enkelt i første omgang å lese de registrertes rettigheter ut av lov og forskrift om formiddagen 1.januar 2001, kan det gå noen tid før behandlerne får full oversikt over hva som ventes og forlanges av dem. Ettersom ny lov skal erstatte gammel, må det aksepteres overgangsordninger, og en viss tålmodighet vil nok bli nødvendig.

Georg Apenes