Først publisrt i Datatilsynets tidsskrift SPOR 1/2000

Det er idag ennå mulig å passere bomring-stasjoner uten å presentere seg. Både i egen og andres bil. Betalingen skjer anonymt; man legger ikke igjen spor etter seg.

Likevel ville det unektelig kunnet ha interesse om man i ettertid kunne sjekke hvem som passerte hvilken bom når. I går, i forrige uke, i fjor. Mer presist: Det hadde vært greit   kunne få vite når en motorvogn passerte en bomstasjon ut fra den teori at man da også ville ha grunnlag for å vite hvem som satt bak rattet til tid og sted som oppgitt.

I påkomment tilfelle ville det unektelig ha vært praktisk å kunne ha slik kunnskap til sin disposisjon.

Det har vært mulig å telefonere anonymt også. I praksis er dette i ferd med å forsvinne. Hvem som ringer til hvem, når og hvorfra er i utgangspunktet nødvendig viten for telefonselskapet som skal lage regning og for abonnenten dersom han vil reklamere. Nå ser vi at teleselskapenes behov for å lagre viten om telefonbruk også skal tjene hensynet til en annen interessent: Politiet.

Selskapet Netcom, som inntil nylig har kunnet levere en mulighet for anonyme telefonsamtaler, har i lengre tid vært utsatt for press for å gå over til løsninger som forusetter lagring av trafikkdata. Politiet ønsker i påkomne tilfeller å kunne analysere samtlige databaser i sitt arbeide. Man ønsker dessuten å kunne rekvirere kunnskapstilfanget direkte uten å gå veien om rettslig kjennelse for innsyn og beslag. Det har faktisk Norges Høyesterett i en fersk dom sagt at politiet kan gjøre for så vidt angår internettadresser.Vanlig telefontrafikk-data må det fortsatt ha forhørsrettens kjennelse for å få utlevert.

Vi etterlater oss spor om oss selv døgnet rundt. Stundom er vi klar over det; andre ganger er vi oss det ikke bevisst. Men for begge kategorier spor gjelder at de forteller en god del om oss. Ønsker andre å samle, lagre, analysere og senere kanskje selge resultatene av slike undersøkelser bør det ikke kunne skje betingelsesløst: Min litterære smak slik den kommer til uttrykk i bokkjøp eller biblioteklån skal ikke kunne brukes til markedsføring overfor meg medmindre jeg har gitt mitt samtykke. Det ville være meningsløst å interpellere forbryteren om han velvilligst kunne tenke seg å gi sitt samtykke til at politiet studerte utskrifter av hans kortbruk, hans reiseruter slik reservasjonssystemet Amadeus har notert seg det, osv.

Men også når etterforskerne er sikre eller nesten sikre i sin sak, bør det eksistere rettsikkerhetsregler som det i så fall må bli andre forvaltningsorganer for eksempel domstolene, som holder styr på.

Vi ønsker altså ikke at kunnskap om oss selv som er avgitt eller innsamlet til ett, bestemt formål, benyttes til et helt annet.

Statens Rettstoksikologiske Institutt mottar og analyserer prøver med henblikk på å fastslå eventuell rusmiddelpåvirkning i trafikken. Blodprøvene tar man godt vare på. I påkomment tilfelle kan de nemlig benyttes til et annet, aktverdig formål: Fastleggelse av farskap. Dette ble sjåføren ikke varslet om, men ettersom enhver, norsk borger har plikt til å medvirke til at barn får kunnskap om sitt biologiske opphav, er det kjekt å kunne bruke promilleprøven når den finnes. "Aktuelle kandidater har jo plikt til å medvirke til fastleggelse av farskapet. Hvorfor skal vi overtale og plage herrene når den fornødne blodskvett allerede finnes i instituttets hyller?"

En leverandør av kabelfjernsyn, har mulighet for å registrere hvem som ser på hva når. Det hjelper ham i hans markedsstrategi, men i tillegg kan han bygge opp et forråd av kunnskap om den enkelte abonnents preferanser og seermønster.

Leverandør av nettilknytning har en tilsvarende mulighet til å registrere interesser og atferd slik den kommer til uttrykk i programvalg.

Han har neppe selv behov for en slik kunskap, men andre kan ha det. Det kan være markedsførere som trenger interessante adresser, og det kan være politiet, private etterforskere, interessegrupper eller forskere som hver for seg kan ha legitime behov for en kunnskap som en nettleverandør sitter på.

Stadig flere later til å stille seg likegyldige til registrering av personopplysninger; for andre oppleves den som utrivelig nærgående og ubehagelig.

Den nye 'Lov om personopplysninger' trer i kraft om få måneder og vil være et tjenlig vertøy.

Men bare for dem som ønsker å bruke det.

Georg Apenes