Først publisrt i Datatilsynets tidsskrift SPOR 4/1999

I et samfunn som vårt finner vi bakom de fleste lover, institusjoner, reformforslag og ordninger et menneskesyn - en oppfatning av den enkelte borgers evner, behov og verd.

Dette bakenforliggende grunnsynet kan være mer eller mindre tydelig, men kikker man nøye etter titter det frem bak ordene et bilde av Kari og Ola som tankene, ideene, forslagene og beslutningene knytter seg til.

Ytringsfrihetskommisjonen presenterer oss for "Det myndige menneske" som deltar i eller følger samfunnsdebatten med stor oppmerksomhet før det tilkjennegir sin mening gjenom leserbrev, debattinnlegg eller valg av stemmeseddel.

Gjemt bak "Brustad"bua finner vi en annen og stikk motsatt oppfatning av borgeren: En tafatt av RIMI-Hagen umyndiggjort tusseladd som ikke bør handle kolonialvarer døgnet rundt og som derfor bør hindres i nattlig shopping når han selv ikke skjønner sitt eget beste.

Forslaget til en ny lov om behandling av personopplysninger streker opp et bilde av borgeren som en fri og selvstendig herre som kan forholde seg klokt og rasjonelt til de fleste fenomener rundt seg og som er istand til å definere og hevde sine interesser når man bare sørger for å holde ham velinformert. Han kan velge, han kan mestre valgsituasjoner og han kan ta ansvar for resultatene av sine valg.

Lovforslaget gjør det klinkende klart at personen det gjelder nærmest har hånd-og-halsrett over opplysningene om seg selv. Ingen skal kunne innhente, bearbeide, bruke eller videreformidle personopplysninger uten at den de gjelder har gitt sitt samtykke. Det store unntaket blir media som får privilegier - særretter av hensyn til menings-, ytrings- og informasjonsfriheten i vårt land.

Når enhver skal kunne være sin egen autoritet og bestemme over seg og sitt, betyr det også at lovgiver aksepterer at borgeren kan gjøre valg som lovgiver misliker, synes er dumt eller betenkelig.

Men det følger altså av selvsbestemmelseprinsippet at det overlates til den enkelte å avgjøre hva som for ham eller henne vil være et klokt valg, og hva et som vil være et uklokt valg.

Personvern vil derfor i fremtiden i enda mindre utstrekning enn til nå, være å hindre at borgeren får bestemme selv - autorisere de handlingsalternativene flertallet i odels- og lagting synes er kloke, helsebringende og fornuftige og forby de andre alternativene.

Tilsvarende vil det bli personvernmyndighetens fremste oppgave sammen med lovgiverne og personopplysningsbrukernes representanter i næringsliv, forvaltning og organisasjoner, å sørge for at den som skal velge virkelig har kunnskap om og oversikt over alternativene, og hva som skjer om B velges fremfor A eller C.

Jurister skiller mellom regler som er "preseptoriske" og ikke kan fravikes gjennom samtykke eller avtale, og de som bare er "deklaratoriske", som beyr at regelen bare kommer til anvendelse dersom ikke annet er avtalt.

Overfor dagens kommersielle interesse gir dette forbrukeren betydelig makt. Men friheten kan altså også brukes til å brette ut for markedsføreren de opplysningene om seg selv det spørres etter når for eksempel bonuspoengene hvisker og lokker i bakgrunnen .

Georg Apenes