Først publisert i Datatilsynets tidsskrft SPOR 3/1997

Sammen med Statistisk Sentralbyrå og Statens Informasjonstjeneste har Datatilsynet gjennomført en bred undersøkelse av nordmenns oppfatninger av og holdninger til personvern. Resultatene er presentert i denne utgaven av SPOR. De er ikke oppsiktsvekkende for oss som til daglig arbeider med slike spørsmål. Det hindrer ikke at andre som har referert og kommentert undersøkelsen, mener noe annet. Når et flertall av de spurte vil prioritere bekjempelse av kriminalitet fremfor personvern, er dette av enkelte presentert som en overraskelse og dessuten en mild irettesettelse av meg og mine medarbeidere som antatt forbrytervennlige.

At folk flest legger større vekt på fysisk trygghet enn åndelig frihet, er en historisk kjensgjerning. "Frihet, likhet og broderskap" var nok fine slagord å brodere på fanene under den franske revolusjon. Men det var undertrykkelsen og den materielle nød som fikk massene til å fylke seg under opprørsfanene.

Frykten for vold og lemlestelse er ganske annerledes fundamental enn den motvilje vi også nærer overfor krenkelser av personlig integritet.

I personvernskeptikernes retorikk heter det at enhver som har rent mel i posen burde la den stå åpen for almen inspeksjon: Har man intet å skjule, har man intet å frykte.

Det viser seg imidlertid snart at også rent-mel-forvalterne meget vel kan tenke seg å lukke posene. De vil således ikke ha mikrofoner og videokameraer inn som standardutstyr i heimen - selv om all tilgjengelig statistikk forteller oss at det er nettopp i stuer, soverom og kjøkken mishandlingen, overgrepene og voldsbruken finner sted i Norge!

Og den vil vi forebygge med nesten alle, tilgjengelige midler, er vi enige om. Uenigheten oppstår først når vi skal presisere hva "nesten" skal innebære.

På dette punkt kan undersøkelsen virke forvirrende idet den forutsetter et enten-eller: - Vil vi kriminalitetsbekjempelse, rettshåndhevelse og fysisk trygghet, kan vi ikke ta hensyn til personverninnsigelser, blir det sagt.

Intet politisk parti og ingen seriøse interessegrupper vil fjerne personvernet, selv om mange av dem kan argumentere for å flytte balansepunktet mellom de to sett hensyn i det daglige, praktiske liv i anstrengelsene for å bekjempe lovbrudd og utrygghet på en måte som er både effektiv og verdig. Rettsstaten vil at skurker skal knipes og lovlydige lates i fred.

Datatilsynet ser det som en oppgave og en utfordring å bistå ved ethvert tiltak som har som formål å kontrollere og etterforske borgernes atferd slik at motsetningene blir minst mulige. Det er vår overbevisning og vår erfaring at det ofte vil være mulig å finne frem til kompromisser som tar rimelige hensyn til begge verdisett. Og blir man etter en diskusjon ikke enige og uenigheten er dyp og alvorlig, ja så forvandles uenighet i forvaltningen til en sak for lovgiverne. Valg av verdier gjennom politiske prosesser er en sak for Stortinget - hverken for Datatilsynet eller Riksadvokaten.

Georg Apenes