Nyhetsbrev fra datatilsynet
Les mer og bestill>>
Skatt og personvern
print

Først publisert i Datatilsynets tidsskrifter SPOR 3/1996

 
I det daglige vil antagelig folk flest forbinde begrepet personvern med ønsket om eller behovet for î unngî en eller annen form for ubehag. Men personvern er ogsî knyttet til anstrengelsene for î fî til at ubehag man ikke kan eller bør kunne verge seg imot, gis i en rimelig dosering og skjer pî en rettferdig mîte. Som nîr man betaler skatter og avgifter. Da er det om å gjøre at beregningsgrunnlaget som benyttes og regelbruken er slik lovgiverne har ment det.

Det er viktig at de opplysningene skatte- og avgiftsmyndighetene benytter, er korrekte; at de har god "datakvalitet".

I riktig gamle dager ble vi beskattet pr hode. "Kopf"-skatten var enkel og grei, men i det lange løp hverken rimelig eller rettferdig.

Senere dro fogden og hans folk rundt i distriktet og eksaminerte hver enkelt skattepliktig om inntekt og formue. Og så ble skatten utlignet. Den viktigste korreksjonskilde var skatteobjektet selv. Med rette legger vi til grunn at det er den enkelte skattyter selv som er nærmest til å dokumentere korrekte, kontrollerbare grunnlagsopplysninger.

Selvangivelsen er fremdeles det viktigste hjelpemiddel til korrekt skattlegging. Men den kan og skal kunne kontrolleres ut fra den realistiske betraktning at glemsomheten synes særlig utbredt den 31. januar.

I de senere årene har vi sett hvorledes det har vært mulig å befri store deler av den skattepliktige befolkningen fra den byrde og det ubehag det er å gjøre rede for inntekt og formue. Den "forenklede" selvangivelsen vil i fremtiden vinne stadig større utbredelse. Det er jo ikke nødvendig å tvinge folk til å gi opplysninger til det offentlige som det offentlige kjenner til fra før, eller raskt kan finne frem til.

Fremtidens ligningsprosess vil - enkelt uttrykt - bli sammenkobling av registeropplysninger. Derfor er det så viktig at de registrene som skal benyttes holder høyt presisjonsnivå, er ajour og på alle måter tilfredsstiller rimelige kvalitetskrav.

Ellers blir ligningsresultatet galt. Det er ille - særlig for den det går ut over. Virkelig betenkelig blir det dersom ukorrekt ligning ikke oppdages hverken av myndighetene eller skattyter.

Men dårlig kvalitet etter automatisert ligning vil også kunne diskreditere både skattemyndighetene og de bestemmende, politiske myndighetene som beslutter skattene og godtar innkrevingsmetodene. Ja, det vil kunne rokke ved beskatningens legitimitet i allmennhetens bevissthet.

God kvalitet på opplysningene, gode rutiner, gode programmer og godt, teknisk utstyr vil derfor ikke bare være en forutsetning for rettferdig skattlegging og godt personvern, men et bidrag til å fastholde det grunnleggende tillitsforhold mellom stat og borger demokratiet så åpenbart er avhengig av, dersom vi skal trives sammen i et ordnet fellesskap.


Georg Apenes

Datatilsynet © 2007    postkasse@datatilsynet.no   Postboks 8177, Dep 0034 Oslo   Telefon: 22 39 69 00   Personvernpolicy