For store, kompliserte saker er det et merkbart problem med for korte høringsfrister. I forbindelse med utkast til forskrift om utskrifter, kopier mv avgitt fra Enhetsregisteret, uttalte Datatilsynet seg negativt til å bruke Enhetsregisteret som kilde for adressert reklame, slik utkastet ga uttrykk for. Datatilsynets skepsis er grunnet i at registre som den registrerte er pliktig å være registrert i, ikke bør benyttes som kilde for utsendelse av adressert reklame uten at dette er presisert i lovens formålsangivelse.
I forbindelse med forslag til nytt personellsikkerhetsdirektiv uttalte Datatilsynet seg skeptisk til bruk av uverifiserte opplysninger fra politiets arbeids- og etterretningsregistre, og foreslo at det bør opplyses på personkontrollblankettene hvor opplysningene om vedkommende kan hentes fra.
I forbindelse med forslag til endringer i hvitvaskingsreglene i Finansieringsvirksomhetsloven uttalte Datatilsynet at det kan være et problem at den eller de som skal vurdere om et forhold skal rapporteres ikke innehar den nødvendige kompetanse til å vurdere om det faktisk dreier seg om forsøk på overtredelse av straffeloven § 317, eller om det foreligger straffri forberedelse.
I forbindelse med forslaget til forskrift for å unnta personregistre fra konsesjonplikten etter § 9 i saker om hvitvasking av penger, uttalte Datatilsynet seg skepstisk til et forslag om at finansieringsinstitusjonene skulle kunne overføre denne type sensitive opplysninger til Økokrim på telefaks. Slik overføring bør bare kunne skje kryptert, og dette bør gå klart fram av loven.
I forbindelse med forslag om etablering av et system for effektivisering av det offentliges oppgaveinnhenting, uttalte Datatilsynet at en slik samordning av oppgaveplikten vil kunne medføre at avgitte opplysninger befinner seg på helt andre steder enn avgiver er informert om, og brukes til helt andre formål enn det opprinnelige. Slik samordning bør ikke skje uten at avgiver er fullt informert om hvor opplysningene kan ta veien.
I forbindelse med forslag til Lov om telekommunikasjon uttalte Datatilsynet seg skeptisk til en bestemmelse som åpnet for at telemyndighetene skal kunne "kreve utlevert opplysninger som er nødvendig av hensyn til...". Dette kunne oppfattes som en blankofullmakt til telemyndighetene for innhenting av alle typer informasjoner. En slik hjemmel kan være uheldig, og Datatilsynet mente at opplysningstypene og formålet med innhentingen bør presiseres nærmere. En slik presisering vil gjøre det klarere hvor grensen for innhenting av opplysninger går.
I forbindelse med forslag til fødselsnummersystem etter år 2000 uttalte Datatilsynet at det vil være personvernmessige fordeler ved å beholde det nåværende fødselsnummersystem fremfor en omlegging til et helt annet system. En slik omlegging ville kunne føre til personforvekslinger og feilregistreringer over en lengre periode, inntil alle brukere på offentlig og privat sektor hadde lagt om til det nye systemet. I tillegg til forvekslinger i forbindelse med administrative rutiner, viste Datatilsynet til at slik forveksling også vil kunne skje i forbindelse med den stadig mer omfattende slektsgranskning og utgivelse av bygdebøker.
Av andre interessante høringssaker som Datatilsynet uttalte seg om, kan nevnes høring om pseudonyme helseregistre, og høring om EU-direktivet om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger.