-Edb-baserte bedriftsregistre til bruk i opplysningsvirksomhet
-Løsøreregisteret på tekst-tv
-Databehandlingsvirksomhet
-Adresserings- og distribusjonsvirksomhet
-Ankesaker
Edb-baserte bedriftsregistre til bruk i opplysningsvirksomhet
I løpet av 1994 har Datatilsynet mottatt flere søknader fra foretak som ønsker å opprette edb-baserte bedriftsregistre for å utgi kataloger eller drive opplysningstjeneste via telefon eller databaser. En rekke næringsdrivende har også henvendt seg til Tilsynet i forbindelse med opprettelse av disse registrene. Grunnlaget for henvendelsene har stort sett vært at registereierne oppfattes som useriøse, og at de næringsdrivende ikke ønsker å stå oppført i registrene. Mange av registereierne oppgir at registrering er frivillig, men Tilsynet opplever at det er svært vanskelig å bli slettet i et register når det først er foretatt en oppføring. Til tross for at Tilsynets konsesjoner for denne type virksomhet normalt oppstiller vilkår om at registreringen skal være frivillig, har den første oppføringen gjerne skjedd uten den registrertes samtykke. Den er som regel også gratis. Problemene oppstår når det kommer krav om betaling for en oppføring den registrerte aldri har bedt om, og i mange tilfeller heller ikke ønsker. Datatilsynet anser denne problemstillingen for primært å være en forbruker- og ikke et personvernspørsmål.
Løsøreregisteret på tekst-tv
En datasentral henvendte seg primo 1994 til Datatilsynet vedrørende muligheter for å distribuere opplysninger fra Løsøreregisteret på tekst-TV. Selv om ingen lovhjemler måtte være til hinder for en slik distribusjon, fant Datatilsynet ikke å kunne anbefale en slik distribusjonsmåte. Grunnlaget for denne holdningen var generelle personvernbetraktninger.
Formålet med Løsøreregisteret er å skape notoritet og publisitet rundt rettigheter og heftelser i løsøre. Fjernsyn oppfattes i stor utstrekning som et underholdningsmedium, og det er fare for at distribusjon av opplysninger fra Løsøreregisteret på tekst-TV vil gjøre opplysningene til underholdningsobjekt. Opplysninger om heftelser anses av mange som følsomme opplysninger, og det er uheldig hvis disse opplysningene utilsiktet skulle få underholdningspreg. Tilsynet pekte i sin uttalelse også på det faktum at kredittopplysningsbyråer som avgir opplysninger fra Løsøreregisteret er pålagt gjenpartsplikt når det gis opplysninger om privatpersoner. Dette er blant annet med på å sikre at spørrer har saklig behov for opplysningene. Det vil være betenkelig om denne gjenpartsplikten kunne omgås ved distribusjon av opplysningene på tekst-TV.
Databehandlingsvirksomhet
Det er pr 31.12.94 115 selskaper som har konsesjon til å drive databehandlingsvirksomhet. Det ble gitt 16 nye konsesjoner i 1994. De to siste årene har det vært en økning på 36 % i antall databehandlingskonsesjoner.
Datatilsynet oversendte til Justisdepartementet i januar 1994 et forslag om endringer i personregisterlovens kapittel om databehandlingsvirksomhet. Datatilsynet har gjennom kontroller og samtaler med aktører i markedet sett at det er et behov for endringer i personregisterloven for å fange opp de "nye typene" av virksomhet som er kommet de senere årene, slik som informasjonsformidling og service og vedlikehold.
Sett i forhold til statlige prosjekter på standardisert informasjonsformidling som f eks InformasjonsRessursForvaltning - IRF, og Nasjonal Infrastruktur for EDB - NISE, er det spesielt viktig å få regulert informasjonsformidlingsvirksomheten.
Service og vedlikehold er også tjenester som øker i omfang. Muligheten for å få tilgang til sensitiv informasjon er stor ved slik virksomhet. Pga den økende bruken av edb i samfunnet blir det et større behov for service og vedlikehold, og viktigere å regulere denne typen virksomhet.
Datatilsynet arbeider med å tilrettelegge databehandlingsvirksomhetskonsesjonen for de nye virksomhetstypene. Dette arbeidet har vært nedprioritert i påvente av en eventuell endring i personregisterlovens kapittel om databehandlingsvirksomhet.
Adresserings- og distribusjonsvirksomhet
Tilsynet har i årsmeldingene for 1992 og 1993 gitt uttrykk for at det er altfor vanskelig for forbrukere å få navn og adresse sperret mot utsendelse av adressert reklame og mot uønsket telefonsalg. Det er også tid- og ressurskrevende for Datatilsynet å informere om de rettigheter forbrukerne har, og å bistå i enkeltsaker med krav om sletting. For å gjøre dette enklere for forbrukeren, har Datatilsynet utarbeidet et konkret forslag til opprettelse av et sentralt reservasjonsregister mot adressert reklame og telefonmarkedsføring. Idéen er at alle foretak som har konsesjon til å drive adresserings- og distribusjonsvirksomhet skal være pliktig til jevnlig å "vaske" sine registre mot et sentralt reservasjonsregister. Forslaget ble oversendt Justisdepartementet i juni 1994.
Det kan nevnes at det innenfor EU er to ulike direktivforslag under utarbeidelse, som bl a setter krav om at forbrukere som ikke ønsker telefonmarkedsføring og adressert reklame skal sikres mot slike henvendelser. Direktivforslagene er "Utkast til direktiv om fjernsalg" og
"Utkast til direktiv om beskyttelse av personopplysninger og kommunikasjonshemmeligheter i forbindelse med digitale telenett og digitale mobilnett".
Ankesaker
Det kom inn i alt 21 klagesaker i 1994. Seks av disse ble tatt til følge av administrasjonen, mens 15 ble sendt videre til Justisdepartementet. Av disse igjen ble tre avgjørelser omgjort, og en er fremdeles ikke avgjort. I de resterende sakene ble Datatilsynets vedtak opprettholdt. I tillegg ble en klagesak sendt til Administrasjonsdepartementet som rette departement. Avgjørelsen ble omgjort. To klager ble avsluttet; den ene fordi manglende informasjon ikke kom, den andre fordi Datatilsynet ikke var rette instans.