Politiet har i strafferegistreringsloven med tilhørende forskrifter svært vide hjemler til å registrere personopplysninger. Datatilsynets oppgaver i forbindelse med politiet er derfor begrenset til det å sette krav til sikkerheten, drive generell tilsynsvirksomhet og konsesjonsbehandle de mer administrative registrene som politiet også fører. I tillegg har Datatilsynet mange henvendelser fra personer som har spørsmål og problemer knyttet til politiets registre.
Politiets tilgang til tredjemannsregister har også tidligere vært belyst i årsmeldinger fra Datatilsynet, men området er fremdeles like aktuelt for 1994. Det har i den siste tiden vært et merkbart press på tredjemanns personregistre i forbindelse med politiets etterforskning av straffbare forhold. Datatilsynet har hatt en rekke generelle spørsmål samt en del konkrete saker. I forbindelse med et drap på Lillestrøm, fikk politiet tilgang til en bensinstasjons kunderegister for å sjekke om en bestemt person hadde vært innom på et bestemt tidspunkt. I et annet tilfelle var det et ønske fra politiet å kunne gå inn i et flyselskaps register for å sjekke reisevanene til en bestemt person i forbindelse med en narkotikasak. Ellers er kundekortregistre av ulike slag, telefonregistre, bompengeregistre osv av stor interesse. Politiets ønske om tilgang til opplysninger er ofte lite forenlig med de strenge utleveringsbestemmelsene som er gitt for registrene, og Datatilsynet er derfor opptatt av hvordan man kan forene hensynet til personvernet og hensynet til rask og effektiv etterforskningen på best mulig måte.
Datatilsynet ønsker selvsagt ikke å hindre at politiet får relevante opplysninger fra slike registre, men det er ønskelig å få utlevering av informasjon inn i så regulerte former som mulig slik at alles aktuelle interesser ivaretas.
Etter Datatilsynets oppfatning er det nødvendig med en form for interesseavveining før politiet får tilgang. Registrene er opprettet for helt andre formål, og Datatilsynet har ofte gitt tillatelse til registreringen nettopp fordi den er frivillig og sterkt formålsbegrenset. Ett av hovedprinsippene innen begrepet 'personvern' er at den enkelte i størst mulig grad skal ha kontroll med opplysninger om seg selv. Dette er vanskelig å praktisere fullt ut i forhold til oppklaringen av kriminelle saker, men det kan kanskje være med på å begrunne en viss forsiktighet i forbindelse med bruken av tredjemannsregistre.
Så langt Datatilsynet kan se, vil det beste være om man i en situasjon hvor politiet ønsket tilgang til tredjemannsregistre, kunne få en uavhengig vurdering av domstol, dvs forhørsretten. Retten må i så fall ta stilling til om behovet for informasjonen står i forhold til det faktum at man bryter tillitsforholdet mellom den registrerte og registereierpå basis av mistanke etter anmeldelser.
Etter gjeldende rett er det imidlertid ikke påkrevet å innhente rettens uttalelse. Politiet kan, etter reglene i straffeprosessloven, ta beslag eller foreta vitneavhør uten innblanding av retten. Det er bare i de tilfeller hvor registereier nekter å uttale seg til politiet og beslag ikke er mulig uten hjelp fra vedkommende, at man må koble retten inn i forholdet.
Et problem som må avklares i forbindelse med rettens kjennelse, er forholdet til straffeprosesslovens krav om kunngjøring av kjennelsen for vedkommende.
En generell tilgang for politiet medfører også spørsmål i forbindelse med overskuddsinformasjon, som ofte er knyttet til andre registrerte personer. I personvernsammenheng er det viktig at det foreligger regler og retningslinjer om hvordan slik informasjon skal oppbevares, og eventuelt hvilke slettingsregler som skal gjelde.
Datatilsynet har vært representert i en arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet, vedrørende politiets arbeidsregistre. Arbeidsgruppen skulle utarbeide forslag til endringer i forskriftene til strafferegistreringsloven. Etter reglene i personregisterloven § 41 kan Datatilsynet gå inn og detaljregulere de forhold som eventuelt ikke er tilstrekkelig regulert med hjemmel i lov eller forskrift. Dagens regler regulerer svært få detaljer i forbindelse med registreringen. Etter Datatilsynets oppfatning vil det derfor, ut fra hensynet til personvernet, være heldig med en endring i forskriftene. En eventuell nærmere regulering vil i det minste øke forutberegneligheten når det gjelder den registrertes rett til innsyn, og forholdet til sletting av informasjon. Arbeidsgruppens innstilling har foreløpig ikke medført endringer i gjeldende forskrifter.