Årsmelding for 1994

Personregisterloven ble endret 11. juni 1993 ved at det ble tilføyd et nytt kapittel 9 a (fjernsynsovervåking). Datatilsynet er fornøyd med at det er kommet et regelverk på området. Ett års erfaring med reglene kan tyde på at de vil kunne bli vanskelige å håndheve med vekt på likhet og forutsigbarhet.

Slik reglene er utformet, vil det etter Datatilsynets vurdering legges opp til for vidt skjønn på overvåkeren. Han skal vurdere om den optiske overvåkingen er "saklig begrunnet" eller ikke; endog om hvorvidt han har et "særskilt behov", slik disse skjønn er utformet i § 37 a. Selvsagt vil han hevde å ha slike behov, og setter dermed overvåkingen i gang. Dette kan vedkommende trygt gjøre da det ikke er knyttet sanksjoner til denne bestemmelsen. På den måte vil intensjonen om å få kontroll med overvåkingen (bl a i arbeidslivet) ikke bli oppfylt.

Et tilfelle som Datatilsynet har merket seg, er den økende overvåkningen av personer som sitter ved kassaapparatene. Argumentene til arbeidsgiver går på at dette gjøres for kontroll av svinn av varer. Man argumenterer med at kassapersonell bevisst feilregistrerer for å 'putte i egen lomme'. Her ligger de personvernmessige truslene i det ubehaget man føler ved å være kontinuerlig overvåket, i det kamera hele tiden er rettet mot kassen.

Datatilsynet er av den oppfatning av man her har tatt i bruk optisk overvåkning av makelighetshensyn, og i for liten grad vurdert alternative kontrollmetoder. Tilsynet har merket seg at flere av dem som har tatt optisk overvåkning i bruk befinner seg i en gråsone av lovens skjønnsmessige betingelser for bruk av denne typen utstyr. Pr i dag kan ingen prøve om overvåkeren er innenfor lovens rammer.

Datatilsynet har disse sakene til observasjon, og vil komme tilbake til dette i senere meldinger. I 1994 ble en produksjonsbedrift bøtelagt av politiet fordi selskapet hadde gjennomført hemmelig videoovervåkning på arbeidsplassen. Slik overvåkning er i strid med straffeloven § 390 b.