Det er sagt at vi er inne i den tredje store revolusjon. Den første var jordbruksrevolusjonen, så kom den industrielle revolusjon, og nå er vi midt inne i informasjonsrevolusjonen. Antallet PC-er installert i Norge er én måte å illustrere dette på. Man regner med at det finnes opp mot 1.2 millioner PC-er installert i Norge i dag, og nesten 290.000 av dem ble solgt i løpet av 1994.
Et annet felt i tydelig vekst er Internett. Tilknytningen til det verdensomspennende nettet vokser raskt. Tallene er usikre, men anslagene sier at minst 33 millioner mennesker verden over bruker Internett. I Norge er antall brukere minst 100.000 - et tall som vil øke raskt. F eks vil alle landets skoler etterhvert tilknyttes Internett.
Internett er det største nettet på verdensbasis, og det kan se ut til at det er i ferd med å overta store deler av markedet fra andre uavhengige nettverk. Bedriftsinterne nett vil nok fortsatt holde stand for eget bruk, men hvis sikkerheten etterhvert kan garanteres på Internett ved innføring av bl a kryptering og autorisering, vil nettet i økende grad tas i bruk også for elektroniske betalingssystemer og handel via hjemme-PC og modem - en enhet som omformer datamaskinens signaler slik at de kan overføres via telenettet. Også bruk av digitale penger testes ut; man betaler inn en viss sum penger til en Internet-bank, og deretter får man et klippekort som kan brukes til å kjøpe tjenester over nettet verden over, så langt pengene rekker.
Overgangen fra en rent forskningsmessig tilknytning og utnyttelse, slik Internett opprinnelig ble opprettet for, til bruk også i kommersielle sammenhenger, vil være en av de viktigste utviklingstrekkene i tiden fremover.
En annen utviklingstrend er en kraftig vekst i bruken av elektronisk post. Her er det vanskelig å finne tall, og man antar at de fleste brukerne finnes i bedriftsinterne nett. Likevel kan kanskje salget av modemer gi en liten, om enn usikker, pekepinn: Ved utgangen av 1994 var det installert ca 175.000 modemer i Norge. Det anslåtte tallet ved slutten av 1996 vil ligge på ca 330.000 modemer.
Dessuten vil vi se en meget sterk økning av at informasjon kun håndteres elektronisk på områder som vi hittil kjenner som sterkt papirbaserte, som lånesøknader, trygdesøknader, pasientjournaler osv.
Det sies at Norge er det landet i verden som har flest tilknytninger til Internett pr innbygger. Og vi vet at Norge ligger helt i teten internasjonalt når det gjelder utnyttelse av informasjonsteknologi i forvaltningen. En rapport fra Statskonsult viser at norske bedrifter har kostnader på ca fem milliarder kroner i året for innrapportering til forvaltningen. Dette beløpet mener Statskonsult kan reduseres ved en mer effektiv informasjonsutveksling innen forvaltningen.
Den teknologiutviklingen vi ser i dag kan gi økt effektivitet, men gjør samtidig uønsket kontroll og overvåking stadig enklere. Utfordringen for samfunnets politiske organer er å kunne styre denne utviklingen, og ikke la teknologien være drivkraften.
Datatilsynet berøres i en eller annen form av stadig flere reformer som gjennomføres. Eksempler på denne utviklingen er myndighetenes satsing på bruk av offentlig informasjon som ved hjelp av teknologi skal gjøres tilgjengelig for flest mulig.
Ett av myndighetenes hovedsatsingsområder er 'Nasjonal infrastruktur for edb'. Infrastrukturprogrammet omfatter bl a 'Informasjon som felles ressurs' og 'Samhandling og elektronisk datatutveksling' - dvs en bred satsing for å utnytte den informasjon som samles inn og lagres.
Det satses stort på f eks det nye Enhetsregisteret, hvor ca 700.000 enheter skal registreres med et eget organisasjonnummer. Formålet er å fremme effektiv utnyttelse og samordning av offentlige opplysninger om juridiske personer og enkeltmannsforetak.
Løsøreregisteret er et tinglysningsregister for rettigheter og pant i løsøre (253.000 dokumenter dagbokført i 1993), og anvendes som kilde til kredittopplysninger, uten at personregisterlovens regler kommer til anvendelse overfor enkeltpersoner (bl a gjenpart til omspurte).
Register over grunnarealer
eiendommer (GAB registeret), oppretter med hjemmel i delingsloven, selger også masseutskrifter til adresseringsformål, uten at dette formålet er hjemlet i loven.
I den elektroniske grunnboken, er det registrert 256.283 tinglyste eiendommer, og det foretas årlig ca 1 million oppslag on-line pr år.
Alle de nevnte områdene har inneholder personopplysninger angående fysiske eller juridiske personer, som Datatilsynet i medhold av personregisterloven skal vurdere. Sentrale problemstillinger som bør drøftes, er om opplysninger samlet inn til ett formål (f eks for å skape rettsvern), også skal kunne anvendes til andre formål (f eks kredittopplysning) uten at lovgiver konkret har tatt stilling til dette. I dag er den enkeltes mulighet til å kontrollere bruken av opplysninger om seg selv i disse registrene begrenset.
En økende satsing på personopplysninger
profiler i forbindelse med adresseringsvirksomhet og kredittopplysningsvirksomhet skal også nevnes. Datatilsynet har særlig merket seg en økende aktivitet fra utenlandske selskaper, og større pågåenhet og kreativitet i forbindelse med ønsket om å skreddersy markedsføringen. Flere foretak ønsker seg i større grad mer presise opplysninger når det gjelder den enkeltes livsstil til bruk i direkte markedsføring.