Den teknologiske utvikling har ført til utstrakt bruk av elektroniske administrasjonssystemer. I dag registreres opplysninger om vår adferd i langt større utstrekning enn for kort tid tilbake. Vi setter stadig flere elektroniske spor etter oss når vi beveger oss i vårt moderne samfunn. Det er særlig den økende bruk av forskjellige typer elektroniske kort som er årsak til dette. Den mest utbredte, og en av de eldste elektroniske korttyper, er minibankkortene. I dag er det ca 2,1 millioner minibankkort i Norge som brukes til omtrent 75 millioner transaksjoner pr år. (Kilde: Den Norske Bankforening.)
OPPLYSNINGER OM VÅRE VANER
Det betyr at bankene sitter inne med mange opplysninger om folks handlevaner. Etter hvert har store kjeder og forretninger kommet etter med egne bonusregistreringskort, medlemsfordelskort og lignende kort som innebærer registrering av våre kjøp. I tillegg foretas det andre registreringer av våre gjøremål. For eksempel blir passeringer gjennom bomringer og betaling i parkeringshus registrert via elektroniske brikker. På arbeidsplassen registrerer adgangskontrollsystemet når vi kommer og går og hvor vi oppholder oss i bygningen. Bruker vi datamaskin kan det loggføres hvilke program vi bruker. Bruker vi Internett legger vi igjen informasjon om hvilke sider vi har sett på.
FLERE TJENESTER PR KORT
Utviklingen gir oss grunn til å tro at flere og flere tjenester, både offentlige og private, vil bli knyttet til kort. I Canada, Japan og Tyskland er det prøveordninger med elektroniske helsekort. Dette er smartkort som inneholder personopplysninger om bæreren, som for eksempel blodtype, vaksiner og andre medisinske opplysninger. Kortene skal sikre hjelpemannskap vital informasjon i en krisesituasjon. I Norge er tanken lansert, foreløpig som manuelle kort hvor blodtype beskrives.
I Oslo er det under utvikling et elektronisk billettsystem til bruk i kollektivtransporten. Det er et elektronisk betalings- eller klippekortsystem hvor den reisendes bevegelser gjennom byen registreres. Eieren av kortet er i utgangspunktet anonym, men Datatilsynet har prosjektet under vurdering fordi det blant annet planlegges abonnements- og sperreordninger som innebærer at korteier må være kjent.
REGISTRERING AV KUNDEFORHOLD
Registrering av kundeforhold er et område som illustrerer at elektroniske spor kan være en attraktiv handelsvare. Vi opplever stadig oftere å kunne dra kortet vårt gjennom "lesere" for å betale, låne, registrere bonuspoeng eller oppnå andre fordeler. Der vi tidligere betalte våre varer og gikk ut av butikkdøra, ute av syne og sinn for butikkeiers vedkommende, legger vi nå igjen beskjed om hva vi har kjøpt. Registreringen kan neppe sies å være motivert ut fra ønsket om å registrere våre aktiviteter, men er snarere et utslag av ønsket om å tilby ordninger som stimulerer oss til å bli trofaste kunder. Selv om adferdsopplysningene er et biprodukt av det opprinnelige formålet, er den markedsmessige verdien av det å kjenne folks kjøpevaner stadig viktigere. Kjøpmannen kan skreddersy tilbud for oss. Han trenger ikke kaste bort porto på kunder som allerede har det han vil selge, og han kan lage reklame som ut fra vår økonomi og interesser, treffer oss best mulig.
ELEKTRONISK PROFIL
Dersom man utvidet kundeopplysningene med andre opplysninger, for eksempel fra avisenes abonnementsregister, foreningers medlemsliste eller sykehusjournaler, kan det snart lages en nøyaktig elektronisk profil av en person. En elektronisk profil er en samling av opplysninger som gir et omriss eller skygge av den personen opplysningene handler om. En profil kan fortelle forbausende mye om oss som mennesker og konsumenter. Den kan fortelle om inntekt og forbruk, helse og sykdom, ja til og med om holdninger. Kjøper vi resirkulert papir, kjøper vi busskort eller 98-oktan bensin, eller kjøper vi Aftenposten eller Klassekampen?
TILGANG
Stadig flere databaser tilknyttes store internasjonale nettverk. Det innebærer en økt risiko for uvedkommedes tilgang på personopplysninger. For registre med svært sensitive opplysninger, har Datatilsynet ikke gitt adgang til slik tilknytning, med mindre det kan legges frem dokumentasjon på at sikkerheten rundt databasen er betryggende. Det er et mål for Datatilsynet at registrering av personopplysninger begrenses til det som er nødvendig, og at disse oppbevares på en slik måte at risikoen for uvedkommendes tilgang minimaliseres. For å nå dette målet må det aksepteres at hensynet til den personlige integritet i enkelte tilfeller kan være til hinder for å oppnå optimal effektivisering.
Dette er spesielt viktig når det dreier seg om registre med sensitive personopplysninger. Men som vist over, også tilsynelatende uskyldige opplysninger kan, satt sammen med andre, gi interessante resultater. Med de mange foreninger og organisasjoner som er knyttet til Internett via maskiner som også inneholder for eksempel medlemslister, er det nødvendig å peke på at denne type registre må oppbevares på en måte som hindrer urettmessig tilgang. Det kan derfor være grunn til å vurdere strengere sikkerhetstiltak.
PERSONREGISTERLOVEN
Personregisterloven setter grenser for i hvor stor utstrekning personopplysninger kan registreres. Loven setter også relativt strenge regler for utveksling av kundeopplysninger mellom bedrifter. Det er et utgangspunkt at en forbruker skal ha mulighet til å handle uten at varer og vaner blir registrert. Datatilsynet gir i de fleste tilfeller konsesjon til en utvidet registrering dersom kunden samtykker til dette. Dette prinsippet har solid begrunnelse så lenge samtykket er avgitt frivillig. Verdien av opplysninger om menneskers handlevaner er så verdifull for den som har varer å selge, at det gjerne gis til dels store rabatter for at vi skal gi fra oss denne informasjonen. Spørsmålet blir om samtykket er frivillig, og om det skal aksepteres at personopplysninger blir en del av den kommersielle omsetningen.
MINSTEKRAV
Den elektroniske effektivisering og forenkling av vår hverdag er kommet for å bli. Den vil skyte fart i årene fremover. Utviklingen må ta hensyn til personvernet. For å oppnå det bør disse minstekravene stilles til et kortsystem:
• til hvert registreringssystem skal det i den grad det er praktisk mulig, eksistere et anonymt alternativ som er økonomisk like gunstig for brukeren
• den registrerte skal vite hva som registreres og i hvilken hensikt registreringen foretas
• det må alltid være klare ansvarsforhold med hensyn til oppbevaring og bruk av personopplysningene
• maskin- og programvare som håndterer personopplysningene må til en hver tid være av en slik kvalitet at de minimaliserer risikoen for uautorisert tilgang