Årsmelding 1995
Sett fra et IT(informasjonsteknologi)-ståsted var fokuseringen på Internett det mest oppsiktsvekkende i 1995. Internett har eksistert under ulike navn og former siden midten av 60-årene. Den første forbindelsen til Norge ble opprettet i 1973. Det har ikke skjedd mye teknologisk nytt med Internett i 1995 i forhold til tidligere tider. Men Internett er nå tilgjengelig for alle. Tidligere var nettet kun tilgjengelig for ulike institusjoner. Det er også utviklet et grafisk brukergrensesnitt (World Wide Web) som gjør det enklere å bruke nettet.
Alle kan tegne et abonnement hos en Internett-tilbyder. På kjøpet får man lettlærte og gode programmer for å sende elektronisk post (e-post) og å hente inn informasjon. Om få år er Internett antagelig en av de viktigste kanalene for informasjonsinnhenting.
STORE NETTVERK
Internett er ikke det eneste store nettet. I 1995 planla offentlig forvaltning ulike nettverk som nasjonalt informasjonsnettverk (NIN), statens regionale informasjonsnettverk (SRI), kommunenettet med mer. Innen år 2000 vil trolig hele det offentlige Norge være knyttet sammen i et gigantisk nettverk. Om vi i tillegg vil ha isolerte øyer hvor sensitiv informasjon lagres, gjenstår å se. I første omgang er det ønsket om å utveksle e-post og innhente informasjon fra andre etater som er drivkraften bak koblingen av de offentlige nettene. Spørsmålet om elektronisk utveksling av dokumenter og elektronisk saksbehandling må etterhvert avklares.
TELE- OG DATAOVERFØRING SMELTER SAMMEN
Med innføringen av ISDN har tele- og dataoverføring smeltet sammen. Fra et teknologisk ståsted er det ingen vesensforskjell på overføring av en e-post melding eller en vanlig telefonsamtale. GSM-nettet for mobilkommunikasjon kan like gjerne benyttes til dataoverføring som til vanlig taleoverføring. Skillet mellom telenett, datanett og kabelnett viskes ut. Alt overføres over de samme linjene og benytter ensartet teknologi.
KOMMUNIKASJON ER TREND
Kommunikasjon er den viktigste trenden i IT-utviklingen. Alt dreier seg i retning av nettverk og samhandling mellom maskiner. Med den økte nettverkstilknytningen øker også utvekslingen av både åpen og taushetsbelagt informasjon. Ved hjelp av e-post og filoverføring kan vi med få tastetrykk sende informasjon over hele verden. Her ligger det store utfordringer i å hindre at taushetsbelagt informasjon som krever beskyttelse, kommer på avveie.
SIKKERHET
Sikkerhetsspørsmålet er sentralt. Sikkerhet er bevissthet om muligheter og faremomenter som er knyttet til bruk av edb og sammenkobling av nettverk.
Når vi knytter oss til et nettverk er det ikke bare vi som kan nå andre. Andre kan også nå oss. Dette er ikke alltid ønskelig, og vi prøver å begrense antallet som skal få tilgang til vårt nettverk. Det ligger store utfordringer i å finne frem til gode og sikre løsninger som hindrer uvedkommende å komme inn i nettverk eller databaser der de ikke skal ha adgang. I den forbindelse snakkes det ofte om brannmurer. Hensikten med brannmuren er, som andre sikkerhetstiltak, å hindre uvedkommende i å få tak i sensitiv informasjon via nettet.
I forbindelse med arbeidet for sikker kommunikasjon er det utviklet en egen norsk krypteringsalgoritme som er implementert på en elektronisk krets. Produkter basert på denne krypteringsalgoritmen var på markedet i 1995. Det gir mulighet for sikker kommunikasjon mellom parter som tar dette utstyret i bruk. I motsetning til i USA, vil det i Norge bare være spesielt utvalgte institusjoner, for eksempel statsforvaltningen eller helsevesenet, som kan ta systemet i bruk. Institusjonene kan selv generere nøkler.
I sikkerhetsdiskusjoner har spørsmålet om et edb-veritas eller sertifiserings- eller rådgivningsorgan meldt seg. I 1995 har Regjeringen fått i oppdrag å komme med forslag til en løsning på dette spørsmålet. Datatilsynet mener at dette vil medvirke til å gi sikrere produkter.
TEKNOLOGI OG PERSONVERN
Ny teknologi er i utgangspunktet verken positiv eller negativ for personvernet. Det er hvordan vi anvender teknologien og hvordan vi legger premissene for utviklingen av ny teknologi som bestemmer om teknologien skal styrke eller svekke personvernet.
Ved å kreve at teknologien skal ta personvernhensyn, kan vi utvikle løsninger som ivaretar den enkeltes ønske om anonymitet, behov for kontroll av opplysninger og beskyttelse mot misbruk av innsamlede opplysninger. Dette er tanker som gjør seg gjeldene for eksempel i utviklingen av neste generasjon av et felles europeisk mobiltelefonnett.