Aftenposten fikk i 1985 tillatelse til å gi publikum tilgang til avisens databaserte avisarkiv; Atekst. Under konsesjonsbehandlingen var det et sentralt tema hvordan det skulle unngås at visse hovedprinsipper for personvern ble krenket. Spesielt ble det diskutert at følsomme opplysninger som var ute av mediabildet kunne dukke opp igjen og bli brukt i nye sammenhenger. Teknologien kan fjerne "glemselens barmhjertige slør".
VILKÅR OM ANONYMISERING
Løsningen på problemet ble å sette vilkår om anonymisering eller blokkering i konsesjonen. Vilkåret fikk denne ordlyden:
"I den versjon av registeret som gjøres tilgjengelig for publikum, skal omtale av begivenheter der navngitte enkeltpersoner er mistenkt, tiltalt eller dømt for straffbart forhold anonymiseres eller blokkeres for søking ved utgangen av det år artikkelen er 7 år gammel. Dette gjelder likevel ikke når omtalen gjelder forhold i forbindelse med utøvelse av yrke eller offentlig ombud, når saken er av vesentlig betydning for allmenheten. Tvist om hvorvidt en omtale skal anonymiseres eller blokkeres skal forelegges for Aftenpostens sjefredaktør. Denne avgjørelse kan bringes inn for Datatilsynet."
Det rettslige grunnlaget for konsesjonsreguleringen av Atekst er personregisterloven § 9. Riktignok fritar forskriften § 2-14 avisenes registre til bruk i journalistisk virksomhet, men dette gjelder kun de ansattes interne bruk av registre. Dersom opplysningene skal tilbys på det åpne marked, er det i strid med utleveringspunktet i forskriften § 2-1. Konsesjon er derfor nødvendig. Det avgjørende er at det er mulig å finne igjen opplysninger om bestemte personer. I Atekst-basen er blant annet navn søkebegrep, og basen tilfredsstiller derfor kravet til personregister i loven § 1.
Aftenposten (og noen andre aviser) søkte Datatilsynet om opphevelse av syv-årsregelen i forbindelse med nye leveringsmåter for informasjon. I søknaden presenterte avisen spredning via Internett, utenlandske databaseverter og utgivelse på cd-rom. Lagring på cd-rom og på utenlandske baser vil i praksis gjøre det umulig å endre på stoffet etter syv år.
NY PRODUKSJONSTEKNIKK
Aftenposten er i ferd med å legge om produksjonsteknikken slik at det vil være mulig å lagre og distribuere helsider elektronisk, inkludert bilder, grafikk, tekst og annonser. Resultatet vil være komplette avissider i elektronisk format. Aftenposten betraktet det som uhåndterlig og meget kostbart å skulle legge inn hvite felter etter syv år.
Saken reiser viktige spørsmål blant annet om pressefrihet og ytringsfrihet.
PRESSEFRIHET
Pressefriheten er en del av ytringsfriheten. En begrensning av utnyttelsen av informasjon i elektroniske nyhetsbanker som allerede er trykt og offentliggjort, vil kunne oppfattes som en innskrenkning av pressefriheten og kan nærme seg en form for sensur. Mot dette prinsippet står andre normer som retten til å korrigere, retten til å gi tilsvar når ens egen person er berørt og retten til diskresjon: retten til å bli glemt for en handling eller et standpunkt.
SYV-ÅRSFRISTEN OPPHEVET
Saken ble avgjort av styret i Datatilsynet. Det ble vedtatt at syv-årsfristen kunne oppheves. Styret var opptatt av at brukere av de elektroniske mediene ble oppfordret til å
bruke informasjonen på en måte som ivaretar den enkeltes legitime behov for diskresjon.
Endelig konsesjon ble ikke utstedt i meldingsåret. I utkastet som er oversendt til flere aviser, er vilkåret tatt med. Det er også satt vilkår om retting, sletting og supplering etter krav fra en berørt person eller etter avisens eget tiltak.
I forhold til cd-rom utgivelser vil det kunne inntre konsesjonsplikt på mottagers hånd. Datatilsynet vurderer nytten av en konsesjon som minimal fordi den nødvendigvis må få et standarisert og vidt innhold. Datatilsynet har derfor oversendt et forslag til Justisdepartementet om endring av personregisterlovens forskrift for å unnta dags- og ukepressens elektroniske utgivelser fra konsesjonsplikt hos bruker.