Årsmelding for 1995

Det er svært sensitive opplysninger som samles inn og behandles i forsikringsbransjen og derfor behov for klare regler rundt innsamling og oppbevaring. Datatilsynet mottar årlig flere henvendelser fra publikum om dette. De fleste henvendelsene dreier seg om forsikringsselskapenes innhenting og lagring av helseopplysninger.

Datatilsynet har i løpet av 1995 arbeidet aktivt med forsikring og personvern. Forsikringsselskapene ønsker stadig å registrere nye typer personopplysninger og bruke dem til nye formål. Særlig gjelder dette opprettelse av såkalte markedsdatabaser som inneholder både forsikringsopplysninger og andre mer generelle opplysninger om kundene. Opplysningene skal brukes til å danne kundeprofiler i forbindelse med markedsføring av selskapenes produkter.

BLANDEDE KONSERN

Datatilsynet har også registrert en utvikling i forbindelse med etablering av blandede konsern, det vil si konsern med både finans- og forsikringsselskaper. I den forbindelse ønsker konsernene gjerne å opprette felles kunderegistre. Hensikten er at kunden skal kunne få hjelp og veiledning på samme sted i forhold til sine engasjementer i alle selskaper innen konsernet. I den sammenheng har Datatilsynet i løpet av året identifisert problemer i forhold til forsikringsselskapenes taushetsplikt og utlevering av opplysninger til andre selskaper innen konsernet.

EGENERKLÆRINGSSKJEMA

I 1995 har Datatilsynet vært engasjert i arbeidet med utforming av egenerklæringsskjemaer til bruk i forsikringsbransjen. Det er diskutert hvilke opplysninger selskapene bør kunne innhente, det vil si hvilke opplysninger de har antatt saklig behov for i sin forsikringsvirksomhet, jf personregisterloven § 6. Dessuten har erklæringen selskapene bruker for å innhente kundens samtykke til at selskapene skal få tilgang til taushetsbelagte opplysninger, blitt diskutert.

LIVSFORSIKRINGSSELSKAPENES PERSONREGISTRE

Skadeforsikringsselskapenes registre reguleres gjennom konsesjon fra Datatilsynet. I konsesjonene kan Datatilsynet sette vilkår for innsamling av opplysningene. Livsforsikringsselskapenes personregistre derimot, er regulert i personregisterlovens forskrifter § 2-5 jf § 2-1. Her er det ingen regler om innhenting av informasjon. Det har hittil vært vanlig at selskapene har benyttet svært vide fullmaktserklæringer for å skaffe kundens samtykke til innhenting av taushetsbelagt informasjon. Mange forsikringskunder reagerer på at de må gi selskapene rett til innsyn i personlige opplysninger som ikke nødvendigvis er relevante for den forsikring de kjøper. Datatilsynet har sett eksempel på at journal for en periode på 38 år er levert fra et trygdekontor til et forsikringsselskap i forbindelse med en nakkeslengskade. I slike tilfeller kan det ikke være tvil om at forsikringsselskapet får tilgang til langt mer informasjon enn det har saklig behov for.

Datatilsynet arbeider for at forsikringsselskapene skal benytte en mer konkret fullmaktserklæring i forbindelse med innhenting av helseopplysninger. For eksempel bør de kilder forsikringsselskapet skal få opplysninger fra, være navngitt i erklæringen. Dette vil gjøre at kundene får større kontroll med flyten av opplysninger om dem selv. Datatilsynet har også lansert en ide om at kunden bør få gjenpart av de deler av en journal som sendes fra en helseinstitusjon eller lege til et forsikringsselskap, slik at han er informert om informasjonsflyten. Dette arbeides det videre med. (Fullmaktserklæring og samtykkespørsmål er aktuelt også innenfor andre områder, se kapitlet Temaer i 1995 om forskning og personvern: samtykkeproblematikk.)

FELLES REGISTRE

I forsikringsbransjen er det opprettet flere felles registre tilgjengelig for selskaper som er medlem av Norges Forsikringsforbund. Datatilsynet har gitt konsesjoner for føring av Sentralt skaderegister for forsikringsbransjen, Register over forsikrede og forsikringssøkere og Register i Nevnden for helsebedømmelse. Registrene har eksistert siden midten av 1980-tallet. Datatilsynet har i 1995 arbeidet med en revisjon av konsesjonene for disse registrene. Særlig har det vært fokusert på informasjon om registrene og deres innhold overfor den registrerte; forsikringskunden. Ut fra den sentrale personverntanken at alle har interesse i å vite hva som er registrert og hvor det er registrert opplysninger om dem, er det Datatilsynets oppfatning at det neppe kan gis for mye informasjon om disse sensitive registrene i forsikringsbransjen. Datatilsynet mener at kundene bør få årlig utskrift av de opplysninger som er registrert om dem i fellesregistrene. Et alternativ kan være at selskapene sender gjenpart til kunden hver gang opplysninger blir registrert i de felles registrene. Dette er også problemstillinger Datatilsynet vil arbeide videre med.