Årsmelding 1995
Lover og politiske beslutninger må bli teknologiens styringsredskaper. Det er IT-industrien som har rollen som lokomotiv; kulturliv og demokratiets institusjoner må forsøke å strekke skinnene og velge gode traseer. Samtidig synes behovene for persondata å øke. Om det er mulighetene som skaper behovene eller omvendt, ser ut til å være en underordnet problemstilling.
De alminnelig aksepterte behov knytter seg til forebyggelse av for eksempel farer og utrygghet.Vi aksepterer innsamling og bearbeidelse av personopplysninger for kontroll av blant annet kriminell atferd og en rettmessig bruk av felleskapets ressurser. Og vi legger vekt på å sette forskningen i stand til å hjelpe oss i fremtiden med å planlegge et mer rasjonelt, ressurseffektivt og trygt velferdssamfunn.
Når det av og til, ikke uten grunnlag, hevdes at samfunnet gradvis blir mer gjennomsiktig og den private sfære stadig mer innsnevret, er årsaken ikke bare de informasjonsteknologiske nyvinninger og deres stadig bredere, økonomiske tilgjengelighet, men også bevegelser i holdninger og verdier. Utbredelsen av utrygghet gjennom vold og kriminalitet aktualiserer overvåknings- og kontrolltiltak som må sies å få stadig større aksept.
Ut fra tradisjonelle personverninteresser er det derfor en viktig oppgave å bidra til at de hederlige og lovlydige borgernes integritet ikke ofres i anstrengelsene for å avsløre og isolere lovbryterne. Likevel vil den lovlydige majoritet ofte være villig til å gi avkall på noe av sitt personvern. I slike tilfeller bør det være godtgjort at det som ofres virkelig kompenseres ved en klar gevinst, for eksempel kriminalitetsbekjempelse.
Vi må derfor kunne spørre om utstrakt bruk av videovervåking virkelig reduserer lovbrudd i et område - eller bare flytter dem til et annet? Når nye metoder og avansert teknikk tas i bruk i etterforskning og kriminalitetsforebyggelse, må samfunnet også akseptere kravet om at samfunnsmedlemmene i hovedtrekk er informert om slike forutsetninger. Et praktisk eksempel er varslingsplikt for videoovervåkere og kravet om at informanter skal varsles og deres samtykke innhentes før personopplysninger gitt under visse forutsetninger, skal benyttes til andre formål.
Bruk av elektroniske hjelpemidler ved betaling, bompasseringer, telefonering med mer innebærer at det blir etterlatt kunnskap om hvor korteieren har vært, når hun eller han har vært der og stadig oftere, hva vedkommende foretok seg der. Ved å systematisere hver for seg lite følsomme opplysninger, er vi idag - med stadig større presisjon - i stand til å portrettere de registrerte. Dette er en kunnskap som vil kunne være interessant og verdifull i ulike sammenhenger. Markedsføring er bare ett eksempel.
Personregisterloven av 1978 har i det alt vesentlige vist seg som et egnet middel i arbeidet for å sikre og forsvare den grunnleggende nødvendige forestillingen om en privat sfære rundt det enkelte individ der det selv utøver suverenitet. Det kan diskuteres hvor stor diameteren i den private sirkelen bør være, men i norsk politikk, opinion og medier er det tilnærmet alminnelig enighet om at rettstaten og demokratiet bør sette grenser for ikke avtalt innsyn i privatsfæren.
Det er Datatilsynets inntrykk at arbeidet for å hegne om dette karakteristiske trekket ved Norge som liberal, demokratisk rettstat, vil møte stadig nye og krevende utfordringer. Det kan bli praktisk vanskelig å gjennomføre de registrertes innsynsrett, rett til å korrigere og i det hele tatt holde seg løpende ajour om hvor sensitive persondata knyttet til dem oppbevares, hva de brukes til og hvor de eventuelt bringes videre.
Følgende tall fra årsskiftet 1995-96 antyder bredden og omfanget av den informasjonsteknologiske infrastruktur i vårt land og dessuten den sterke veksten i hjelpemidler som oppbevarer, bearbeider, systematiserer, analyserer og videreformidler data, inklusive persondata: (Kilde: IDC Norway AS)
Antall pc-er i Norge i 1995: 1,5 milloner
Antall pc-er solgt i Norge i 1995: 365 000
Total investering i pc-er i Norge i 1995: 5,5 milliarder kroner
Totale IT-investeringer i Norge i 1995: 21 milliarder kroner
Antall Internettbrukere i Norge: ca 500 000
Antall Internettbrukere på verdensbasis: ca 33 milloner